nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Mer enn 5 000 nordmenn dør av røyking hvert år, de fleste fordi de pådrar seg hjerte- og karsykdom. Røyking skader blodåreveggene, øker blodtrykket, forverrer kolesterolprofilen, øker adrenalinet og reduserer oksygentilførselen til hjertet, noe som medfører betydelig økt risiko for sykdommer som hjerteflimmer, hjerneslag, koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe), blodpropp og røykebein. I dag røyker ca. 13 % av alle nordmenn daglig, noe som er en halvering sammenlignet med for ti år siden. Ett år etter røykeslutt er faren for å få hjerteinfarkt halvert, og det å stumpe røyken er trolig det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.
Hele ti norske studier omtales i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen. NTNU er representert med fire studier om trening, mens en studie basert på Tromsøundersøkelsen kobler mager fisk til bedre framtidig hjertehelse. Fra Bergen kommer én studie som forbinder svangerskapsforgiftning med framtidig akutt hjerteinfarkt, og én som viser at flere unge infarktpasienter enn før får hjertesvikt kort tid etter infarktet.
Hjertepasienter som røyker har lavere nivåer av betennelsesproteinet interleukin-12 i blodet enn andre hjertepasienter. Forskere i Oslo har undersøkt om mikromolekylet MiR-21 kan forklare hvorfor det er sånn.
Bare 2 % av pasienter med koronar hjertesykdom når anbefalte nivåer av alle risikofaktorene for ny sykdom. Samtidig viser en annen av de sju norske hjerte- og karstudiene publisert i uke 3 at fysisk form og måling av kroppskomposisjon gir en god indikasjon på hjerte- og karrisiko hos barn.
Snusbrukere tenderte til å ha mindre elastiske blodårer enn de som verken røykte eller brukte snus. Og snusere som trente mindre enn anbefalingene var mest utsatt.
– Hjertepasienter vet at de bør slutte å røyke. Utfordringen er at de er usikre på om de vil lykkes.
Usunne 50–54-åringer som klarte å endre til en livsstil mer i tråd med myndighetenes anbefalinger, reduserte risikoen for å dø i løpet av de 12 neste årene, noe som gjaldt både for dødsfall relatert til kreft og hjerte- og karsykdom.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.