Røykere har lavere nivåer av markør for hjerteskade

Høysensitive målinger av hjerteskademarkøren troponin I i blodet egner seg ikke til å forutsi framtidig hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjerte- og karrelatert død for røykere, ifølge en ny studie fra forskere ved Akershus universitetessykehus. Det står i skarp kontrast til hos ikke-røykere, hvor troponin I er en prognostisk markør uavhengig av andre risikofaktorer. Og til tross for at røyking er en av de aller mest betydningsfulle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, hadde røykere lavere troponin I-nivåer i blodet enn ikke-røykere.

Økt risiko via andre mekanismer

– Vi skjønner ikke helt hvorfor. Man skulle tro at røyking ville gi høyere nivåer av troponin, uttalte førsteforfatter Magnus Nakrem Lyngbakken til forskning.no da studien ble publisert i svært anerkjente Circulation like før jul i fjor.

I artikkelen framsetter likevel forskerne noen tanker om de paradoksale funnene, som altså tyder på at røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdom gjennom andre mekanismer enn de som involverer direkte skade på hjertemuskelceller.

• Den første teorien går ut på at røykere har mindre hjertekamre og mindre bindevevsdannelse i hjertet enn ikke-røykere, ettersom de gjerne har lavere BMI og mindre muskelmasse. Dette vil kunne gi lavere troponin-nivåer. Forskerne har justert analysene for forskjeller i BMI mellom gruppene, men slik justering vil ikke ta høyde for at muskelmassen hos røykere kan være enda lavere enn det som kan forventes ut fra deres BMI.
• En annen mulig forklaring kan være at røykerne som ble rammet av hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden hadde en høyere andel hjerteinfarkter og en lavere andel tilfeller av hjertesvikt enn ikke-røykerne. Troponin-nivåene i blodet reflekterer skadelig remodellering av venstre hjertekammer, som i langt større grad er en forløper for hjertesvikt enn for hjerteinfarkt.
• I en tredje teori spekulerer forskerne i om ett eller flere stoffer i tobakk kan ha betydning for hvordan troponin I frigjøres til blodet eller brytes ned. Røykere som rammes av hjerte- og karsykdom overlever oftere enn ikke-røykere som rammes, og flere studier har indikert at røyking kan ha enkelte effekter som beskytter hjertet. Forskerne foreslår at en eventuell slik effekt kan være med på å forsinke bindevevsdannelse og remodellering av venstre hjertekammer, og dermed gi lavere nivåer av troponin I. De understreker at en slik teori selvfølgelig ikke må brukes for å rettferdiggjøre røyking.

Nesten 9000 deltakere

Studien inkluderer 3824 personer som aldri hadde røyket, 2341 eks-røykere og 2550 røykere. Deltakerne kom fra fire kommuner i Nord-Trøndelag og deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på midten av 1990-tallet. Røykerne hadde signifikant lavere nivåer av troponin I i blodet enn både de tidligere røykerne og de som hadde vært røykfri hele livet, også etter at forskerne hadde justert analysene for andre forskjeller mellom gruppene som potensielt kunne påvirke resultatene.

Totalt 658 personer døde av hjerte- og karsykdom eller ble rammet av hjerteinfarkt eller hjertesvikt innen utgangen av 2010. Røyking var koblet til nesten doblet risiko, uavhengig av andre risikofaktorer. Videre var risikoen også høyere jo høyere troponinnivåer en person hadde i blodet. For røykerne var derimot ikke denne sammenhengen mellom troponin I og økt risiko for å rammes av hjerte- og karsykdom statistisk signifikant. Det var dessuten ikke noen ekstraverdi i å legge til troponinnivåene til røykere sammen med en risikomodell som er mye brukt for å vurdere framtidig hjerte- og karrisiko. For ikke-røykere og eks-røykere gjorde derimot et slikt tillegg av troponinnivåer modellen mer presis.