nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Åreforkalkning i arteriene i beina kalles ofte røykebein, og innebærer smerter på grunn av trange blodårer som reduserer blodtilførselen til beina. Symptomene på røykebein er smerter eller kramper i legger, lår eller setemuskulaturen under aktivitet. I alvorligere tilfeller kan det forekomme sår eller forandringer i huden på beina. 20 % i aldersgruppen over 65 år har innsnevringer i blodårene i beina, og om lag en tredel av disse opplever symptomer på røykebein. Røykeslutt og mosjon minker risikoen ved sykdommen, men i alvorlige tilfeller kan et inngrep med utblokking av blodårene være nødvendig.
Hele ti norske studier omtales i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen. NTNU er representert med fire studier om trening, mens en studie basert på Tromsøundersøkelsen kobler mager fisk til bedre framtidig hjertehelse. Fra Bergen kommer én studie som forbinder svangerskapsforgiftning med framtidig akutt hjerteinfarkt, og én som viser at flere unge infarktpasienter enn før får hjertesvikt kort tid etter infarktet.
Elleve pasienter med røykebein gjennomførte legghev helt til de fikk smerter, og tok deretter fem repetisjoner til. En time senere var respirasjonen i de energiproduserende mitokondriene i den bakre leggmuskelen høyere enn før treningen.
Pasienter med røykebein og svært nedsatt blodsirkulasjon til beina risikerer fotsår som det kan være svært vanskelig å få til å gro. Et nytt norskutviklet apparat som utsetter beina for korte, gjentatte perioder med subatmosfærisk trykk kan øke blodsirkulasjonen og potensielt helbrede fotsårene.
Et nytt apparat som utsetter beina for korte, gjentatte perioder med subatmosfærisk trykk kan øke blodsirkulasjonen. Det kan muligens ha klinisk betydning for pasienter med røykebein.
Sammenlignet med åpen bypasskirurgi var både dødelighet, sykelighet og risiko for blodpropp i den kunstige blodåren lavere for pasienter som fikk laparoskopisk operasjon for åreforkalkning i de store arteriene i buken og lyskene.
Pasienter med kronisk nyresykdom og høye nivåer av arginin/lave nivåer av asymmetrisk dimetylarginin (høy arginin:ADMA-ratio) har redusert risiko for hjerte- og karsykdom.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.