Risiko for tarmkreft øker ved magefedme og metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom innebærer at man har flere definerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og nå viser befolkningsundersøkelser av nærmere 150 000 nordmenn at de som har denne tilstanden også har økt risiko for kreft i tykktarm eller endetarm (kolorektalkreft), som er en av de vanligste kreftformene i Norge. Funnene er i tråd med flere andre store befolkningsstudier. Det finnes imidlertid flere ulike definisjoner på metabolsk syndrom, og det nye i denne samarbeidsstudien mellom svenske og norske forskere er at sammenhengen med tarmkreft gjelder for begge de to vanligste definisjonene.

Les også: Metabolsk syndrom forbundet med økt risiko for magekreft

COhort of NORway (CONOR) inneholder data fra ti store befolkningsundersøkelser i Norge fra 1994 og utover, og omfatter til sammen nærmere 200 000 nordmenn. Til denne studien hadde forskerne den nødvendige informasjonen om 143 477 av dem, og 2044 fikk kreft i enten tykktarm eller endetarm innen utgangen av 2010.

De to mest brukte definisjonene på metabolsk syndrom kommer fra henholdsvis Det internasjonale diabetesforbundet IDF og amerikanske myndigheter (NCEP/APT III). Personer som tilfredsstilte kriteriene for begge definisjonene hadde 26 % økt risiko for tykktarms- og endetarmskreft sammenlignet med de som ikke gjorde det. For menn var spesielt risikoen for kreft i den øvre (høyre) delen av tykktarmen økt, mens kvinner med metabolsk syndrom hadde 52 % forhøyet risiko for endetarmskreft. Forskerne så også lignende resultater for personer som tilfredsstilte minst én av de to definisjonene.

Det som skiller definisjonen til IDF fra definisjonen til NCEP/ATP III er først og fremst at høyt midjemål på minst 94 cm for menn og 80 cm for kvinner, eller BMI på minst 30 kg/m2, er et krav for å ha metabolsk syndrom ved IDF-definisjonen. I NCEP/ATP III-definisjonen er midjemål på 102 cm eller høyere for menn og 88 cm eller høyere for kvinner derimot én av de fem risikofaktorene som innebærer metabolsk syndrom dersom man også har minst to andre av risikofaktorene. For begge definisjonene av høyt midjemål var risikoen for kreft i tykktarmen, men ikke endetarmen, økt med rundt 20 %, mens risikoen var økt med 16 % for personer med BMI på 30 eller høyere.

De øvrige fire risikofaktorene som definerer metabolsk syndrom er mer eller mindre tilsvarende for IDF og NCEP/ATP III-definisjonene, og dersom man har høyt midjemål må man ha minst to av disse faktorene for å ha tilstanden. Det viste seg at høye triglyseridnivåer var forbundet med 12 % forhøyet risiko for kreft i tykktarm eller endetarm, mens blodtrykk høyere enn 135/88 mmHg var forbundet med 18 % økt risiko. For lave nivåer av HDL-kolesterol og høyt blodsukker var det ingen sikker sammenheng med kolorektalkreft.

3600 nordmenn får tykk- eller endetarmskreft hvert år, og én av 20 personer vil få slik kreft i løpet av livet. Denne studien tyder på at metabolsk syndrom, uavhengig av definisjon, bidrar til utviklingen av tarmkreft både i tykk- og endetarm. Videre indikerer funnene at magefedme er en risikofaktor for kreft i den nedre (venstre) delen av tykktarmen for menn selv om de ikke har metabolsk syndrom. Studien kan ikke si noe om årsaken til at fedme og metabolsk syndrom kan føre til tarmkreft, men andre studier viser at magefett genererer betennelsesstoffer som har direkte kreftfremkallende egenskaper.