Blodtrykk

Renal sympatisk denervering går ut på å senke den sympatiske nerveaktiviteten i nyrearterieveggene, og er et moderne behandlingsalternativ for pasienter med høyt blodtrykk som ikke lar seg senke tilstrekkelig med medisiner. Det sympatiske nervesystemet er overaktivt hos pasienter med høyt blodtrykk, og lavere nerveaktivitet vil øke blodgjennomstrømningen til nyrene og redusere utslippet av renin, noe som fører til at mer natrium skilles ut i urinen og blodtrykket senkes.

I studien fra Universitetssykehuset i Nord-Norge ble 23 pasienter inkludert, og seks måneder etter behandling med renal sympatisk denervering hadde både blodtrykket målt av sykepleiere og det ambulerende blodtrykket målt hvert 20. minutt hele døgnet sunket betraktelig, med henholdsvis 23 og 10 mmHg. Også det diastoliske blodtrykket ble signifikant redusert.

Inntil 10 % av personer med høyt blodtrykk hevdes å ha resistent hypertensjon, men dette kan i en del av tilfellene skyldes at de faktisk ikke tar medisinene de er foreskrevet. I lys av dette har flere nyere studier sådd tvil om renal sympatisk denervering i det hele tatt har noe for seg for pasienter som virkelig har behandlingsresistent hypertensjon. Derfor hadde forskerne i Tromsø strengere inklusjonskriterier i sin studie enn det som ofte er blitt benyttet tidligere. For å bli vurdert måtte pasientene ha systolisk blodtrykk på 140 mmHg eller høyere og benytte minst fire blodtrykkssenkende medisiner. Forskerne ekskluderte dessuten pasienter der høyt blodtrykk skyldtes andre faktorer (f. eks. nyresykdom), i tillegg til de som hadde lavere ambulerende systolisk blodtrykk enn 135 mmHg på dagtid etter at forskerne hadde observert at de tok medikamentene sine.

I 2013 og 2014 publiserte forskere i Oslo to studier som ikke viste noen fordelaktig effekt av renal sympatisk denervering hos pasienter hvor resistent hypertensjon var tilsvarende godt verifisert som i studien fra Tromsø. Tromsø-forskerne spekulerer i at forskjellen i resultater kan skyldes at pasientene i Oslo-studiene i noe større grad gikk bort fra å bruke blodtrykkssenkende medikamenter i etterkant av behandlingen. Samtidig har studien fra Tromsø noen flere deltakere og dermed større statistisk styrke. Imidlertid mangler ei kontrollgruppe som ikke fikk renal sympatisk denervering, noe som gjør at det er umulig å si sikkert om det var behandlingsmetoden i seg selv som førte til blodtrykksfallet blant pasientene.

Les også: Ny behandling virker dårligere mot høyt blodtrykk

Forskerne så også at variasjonene i blodtrykk gjennom døgnet gikk ned som følge av behandlingen. De kunne konkludere med at renal sympatisk denervering kan være nyttig for å senke blodtrykket for pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av medikamenter, og at det i årene framover er behov for mer forskning på området og på hvordan behandlingen kan påvirke framtidig hjerte- og karsykdom.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply