sunnaas sykehus

15 millioner mennesker verden over får hjerneslag i løpet av et år, og en tredel av de som overlever får varige funksjonssvekkelser. En del av disse sendes til spesialiserte rehabiliteringssentre. Sunnaas Sykehus på Nesoddtangen er med sine 750 ansatte og pasienter fra hele Norge et av de største rehabiliteringssykehusene i Europa, og nå har en studie etter initiativ fra forskere ved Sunnaas sett på likheter og forskjeller ved ni ulike spesialiserte rehabiliteringssentre for hjerneslag i sju land (Norge, Sverige, USA, Kina [2], Russland, Israel og Palestina [2]).

Spesialisert rehabilitering er definert ut fra spesifikke kriterier  av både British Society of Rehabilitation Medicine (BSRM) og Specialized Services National Definitions (SSND). Ingen av sentrene i undersøkelsen oppnådde full score ut fra disse kriteriene, men Sunnaas var blant de fire sentrene som var i nærheten. Eksempelvis har Sunnaas i motsetning til fem sentre i Kina, Israel, Palestina (2) og Russland i alle fall delvis et multiprofesjonelt team som har gjennomgått spesialisert opplæring innen rehabilitering. Sunnaas var også ett av fem sentre som har en anerkjent rolle innen utdanning og opplæring på rehabiliteringsområdet. Det er imidlertid ingen selvfølge at BSRM- og SSND-kriteriene utgjør en gullstandard for spesialisert rehabilitering, og forskerne tar til orde for en ny internasjonal definisjon av begrepet ut fra mer universelle kriterier. Eksempelvis behandlet samtlige sentre pasienter med omfattende behov for rehabilitering, hadde nokså like kategorier av ansatte og tilfredsstillende spesialutstyr for rehabilitering.

Sunnaas skilte seg ut sammen med Sahlgrenska i Sverige i form av at målene til pasienter og pårørende i større grad ble inkorporert i rehabiliteringen gjennom jevnlig dialog med ekspertene. De øvrige sentrene var mer ekspert-drevne, noe som innebar at pasientene hadde mindre innflytelse på vurderingene som ble gjort. Modellen fra Sunnaas og Sahlgrenska er forbundet med større variasjon i rehabiliteringen og høyere grad av mestringsfølelse blant pasientene. Ulike finansieringsmodeller (helsemyndigheter/privat helseforsikring/veldedige donasjoner) kan muligens forklare en del av forskjellene i rehabilitering som ble observert ved de ulike sentrene.

Forskerne samlet inn data til prosjektet gjennom spørreskjema og intervjuer med senterlederne ved de ni sentrene og gjennom diskusjon på en felles workshop. De benyttet også videoopptak av fasilitetene på de ulike sentrene. Det multinasjonale forskningsprosjektet har blitt til som en følge av Sunnaas International Network Seminar in Rehabilitation, et årlig seminar med deltakelse fra alle samarbeidspartnerne i studien. Det langsiktige målet med seminaret har vært forskningssamarbeid, og dette hjerneslagprosjektet er blant de første vellykkede eksemplene på det.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply