I dag disputerer overlege Eli Heggen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I fire artikler har hun sett på hvordan ulike kostholdsgrep kan påvirke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos røykere og personer med fedme eller høyt kolesterol.

Kutte fett eller karbohydrater ved fedme?

En studie publisert i 2012 inkluderte 181 menn og kvinner mellom 30 og 65 år med BMI mellom 28 og 40 kg/m2, altså personer med kraftig overvekt eller fedme. Alle hadde dessuten minst en av risikofaktorene som definerer metabolsk syndrom, og de ble fordelt til to ulike kalorirestriktive dietter. Mens halvparten spiste lite fett, skulle resten følge et kosthold med lav glykemisk belastning. Etter tre måneder hadde begge kostholdsgruppene redusert kroppsvekta med i underkant av 5 %, og nivåene av flere betennelsesmarkører som er knyttet til risiko for hjerte- og karsykdom var også redusert. Studien viste imidlertid ingen forskjell mellom de to kostholdsintervensjonene.

I den senest publiserte av de fire studiene ble 122 røykere med BMI i kategorien overvekt eller fedme tilfeldig fordelt til to grupper. Alle deltakerne fikk røykesluttmedikamentet varenicline, og skulle enten følge et kosthold med reduserte mengder karbohydrater eller mer tradisjonelle anbefalinger med begrenset inntak av fett. De fikk også jevnlig kostholdsoppfølging gjennom studien, som varte i et halvt år. Deltakerne som spiste karbohydratredusert fikk i seg 29 % av energien sin fra karbohydrater og 38 % fra fett, mens de som skulle spise mindre fett fikk i seg 42 % av energien fra karbohydrater og 30 % fra fett.

Røykeslutt er vanligvis forbundet med vektoppgang, men i denne studien gikk ikke deltakerne i de to gruppene signifikant opp i vekt i løpet av oppfølgingsperioden. Det var ingen forskjell på endring i vekt mellom de som skulle spise karbohydratredusert og de som skulle spise mindre fett, og det samme gjaldt endring i midjemål, fettvekt, blodtrykk, kolesterol og blodsukker. De som spiste karbohydratredusert rapporterte imidlertid flere abstinenssymptomer fire og 12 uker inn i studien enn de som fulgte kostholdet med mindre fett. Andelen som klarte å stumpe røyken var sammenlignbar med tidligere studier på området. De som klarte å slutte hadde enkelte forbedringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom underveis i studien sammenlignet med de som ikke klarte å slutte.

Plantesteroler reduserte hjerte- og karrisiko

De to øvrige studiene fokuserer på margarin beriket med plantesteroler. Den første ble publisert allerede i 2010, og indikerer at både plantesteroler fra rapsolje og tallolje (fra furu) har en kolesterolsenkende effekt for personer med høyt kolesterol. 59 personer med moderat forhøyet totalkolesterol (5,0–7,5 mmol/liter) deltok i studien. Tre ulike typer margarin med samme fettsyreprofil ble benyttet, og deltakerne spiste daglig 25 gram av en av typene i fire uker om gangen. Rekkefølgen deltakerne spiste de ulike margarintypene varierte, slik at det ikke skulle påvirke resultatet. Én type margarin var ikke beriket med plantesteroler, mens én type gav 2 gram plantesteroler fra rapsolje, og den siste 2 gram plantesteroler fra tallolje. Både margarin beriket med plantesteroler fra rapsolje og tallolje senket det skadelige LDL-kolesterolet med 8–9  % mer enn margarin uten plantesteroler.

Tross den kolesterolsenkende effekten av plantesteroler, har det vært bekymringer for at opphopning av plantesteroler i kroppsvev på andre måter kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. I den fjerde studien i doktorgraden viser Heggen og kollegene i forskningsgruppa Forebyggende kardiologi tvert imot at margarin beriket med plantesteroler fra rapsolje også potensielt kan være positivt for funksjonen til blodåreveggen. Høye nivåer av e-selektin i blodet er koblet til dårligere blodårefunksjon, og margarin beriket med rapsolje reduserte nivåene med 8,5 % mer enn den plantesterolfri margarinen. Nivåene var også signifikant lavere enn etter inntak av den talloljeberikede margarinen. Også nivåene av PAI-1, et stoff som hindrer nedbryting av blodpropper, ble redusert mer med rapsoljeberiket enn talloljeberiket margarin.

LES MER:

Margarin med plantesteroler kan være bra for blodårene

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply