Redusert hjerte- og kardød uten å oppfylle treningsanbefalingene

Myndighetene i de fleste land anbefaler at man er i fysisk aktivitet med moderat intensitet i 150 minutter hver uke, eller i 75 minutter med høy intensitet hver uke. Samtidig anbefales det gjerne å spre treningen over de fleste dagene i uka. Likevel meldte flere norske nyhetsmedier i forrige uke at også personer som presser inn alt av ukas anbefalte trening i løpet av én eller to økter, har redusert risiko for å dø tidlig. Sakene baserer seg på en ny stor analyse som er publisert i JAMA Internal Medicine.

– Selv om det er bedre å fordele treningen over hele uken – også i forhold til restitusjon – viser studien tydelig at det er bedre enn ingenting. Det skal ikke så mye til før vi ser en effekt, uttalte den danske forskeren Per Bendix Jeppesen i en sak på forskning.no.

– Selv om denne formen for trening ikke er optimal, kan man oppnå en helsemessig effekt, supplerte professor Jørn Wulff Helge.

Alt bedre enn inaktivitet

Men studien har ikke bare sett på de såkalte «helge-krigerne», som jo tross alt oppfyller myndighetenes anbefalinger for treningsvarighet. Den har også sett på de som trener én til to ganger hver uke, men som ikke trener lenge nok til å nå disse anbefalingene. Og ifølge analysen er også disse personene like godt beskyttet mot tidlig død sammenlignet med personer som rapporterte at de aldri trener.

• Risikoen for tidlig død var 34 % lavere for de som trente ei eller to økter hver uke, men av kortere total varighet enn helsemyndighetenes anbefalinger. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var 40 % lavere, mens risikoen for å dø av kreft var 17 % lavere enn hos inaktive.
• Risikoen for tidlig død var 30 % lavere for de såkalte «helge-krigerne». Disse oppfylte ikke anbefalinger om minst tre treningsøkter hver uke, men presset inn anbefalt ukentlig treningsmengde over bare ei eller to økter. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var 40 % lavere, mens risikoen for å dø av kreft var 18 % lavere enn hos inaktive.
• Risikoen for tidlig død var 35 % lavere for de som fordelte treningen over mer enn to økter, og dermed både oppfylte myndighetenes anbefalte treningsfrekvens og -varighet. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var 41 % lavere, mens risikoen for å dø av kreft var 19 % lavere enn hos inaktive.

Stor studie

Studien samler resultater fra elleve befolkningsbaserte spørreundersøkelser fra England og Skottland, og inkluderer totalt 63 591 deltakere over 40 år. De såkalte «helge-krigerne» utgjorde den minste gruppa med 2341 deltakere, mens 7079 var regelmessig fysisk aktive. «Helge-krigerne» trente i gjennomsnitt kortere, men mer intensivt enn de som trente regelmessig. 14 224 av deltakerne var mindre aktive enn det som er anbefalt, mens 39 957 var inaktive. I løpet av oppfølgingsperioden døde 8802 av deltakerne, og risikoen var altså høyest for de inaktive, selv etter statistisk justering for andre forhold som kunne forklare sammenhengen. Drøyt 2700 av dødsfallene skyldtes hjerte- og karsykdom, mens drøyt 2500 skyldtes kreft.

Man kan ikke slå fast et årsak-virkning-forhold mellom fysisk aktivitet og redusert dødelighet ut fra en prospektiv observasjonsstudie som denne. Det er også en begrensning at studien baserer seg på spørreskjemadata, og at fysisk aktivitetsnivå bare er registrert én gang. Forskerne har heller ikke vurdert eller justert for eventuelle forskjeller mellom gruppene når det gjelder hverdagsaktivitet. Studien har med sine mange deltakere imidlertid stor statistisk styrke, og er en klar indikasjon på at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for tidlig død av hjerte- og karsykdom selv om man ikke trener mer enn én eller to ganger i uka.