NEAT – eller non-exercise activity thermogenesis – omfatter all spontan aktivitet med lav intensitet, for eksempel å gå trapper istedenfor å ta heisen eller å stå istedenfor å sitte foran arbeidspulten.

– Slik hverdagsaktivitet er kjempeviktig og kan den gi store utslag i energiforbruket i løpet av en dag. Dessuten kan den gi deg store helsefordeler, som redusert risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, hevder professor Björn Ekblom ved Gymnastik- og idrottshögskolan i en sak hos KK.

Ekblom baserer uttalelsene sine på forskning fra Mayo-klinikken i USA, med James A. Levine i spissen. I et review fra 2015 knytter forskerne høyere NEAT til redusert forekomst av metabolsk syndrom, hjerte- og karrelaterte hendelser og tidlig død. Blant studiene reviewet omtaler er også en svensk, hvor Ekblom er blant forfatterne. Så hva sier disse studiene egentlig om effekten av lavintensiv hverdagsaktivitet for å redusere sykdomsrisiko.

Gir høyere NEAT lavere hjerte- og karrisiko ved diabetes 2?

En japansk studie av 45 pasienter med type 2-diabetes som ikke trente aktivt, viste at høyere NEAT var koblet til lavere insulinnivåer i blodet. For kvinner var også høyere NEAT forbundet med lavere midjemål og høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet i blodet. De pasientene som også hadde magefedme, hadde lavere blodtrykk jo høyere NEAT de hadde, mens høyere NEAT var koblet til lavere blodårestivhet hos deltakerne som røykte. Med andre ord var mer hverdagsaktivitet av lav intensitet forbundet med gunstigere nivåer av en rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos personer med type 2-diabetes.

Det er imidlertid verdt å merke seg at høyere NEAT var signifikant koblet til lavere HDL-kolesterol for menn, og det var også en grensesignifikant sammenheng mellom høyere NEAT og høyere midjemål for menn. Pasienter uten magefedme tenderte også til å ha høyere systolisk blodtrykk jo høyere NEAT de hadde. Forskerne fant ingen signifikante sammenhenger mellom NEAT og blodsukkernivåene til deltakerne.

Videre dreier dette seg om en ren tverrsnittstudie, og dermed kan den ikke si noe om det faktisk er den økte hverdagsaktiviteten som har æren for at pasienter med høyere NEAT tilsynelatende hadde lavere hjerte- og karrisiko. Studien baserer seg også på subjektive spørreskjemadata om fysisk aktivitet, istedenfor å måle NEAT ved hjelp av aktivitetsmålere eller lignende. Den har dessuten få deltakere, og mangler informasjon om en del andre variabler som potensielt kan forklare sammenhengen mellom NEAT og risikofaktorer.

Er mye hverdagsaktivitet bedre enn én time trening hver dag?

I en mye omtalt studie fra Nederland gjennomførte 18 unge, friske, inaktive personer tre ulike intervensjoner. Den ene gikk ut på å sitte i 14 timer om dagen i fire dager, og samtidig begrense både ståing og gåing til én time. I den andre var én av timene med stillesitting byttet ut med én times trening på ergometersykkel ved moderat intensitet. Den tredje intervensjonen inkluderte en høy andel NEAT, med fire timer gange og to timer i stående posisjon hver dag, og bare seks timer stillesitting. Alle deltakerne gjennomførte alle de tre protokollene, men i ulik rekkefølge. Aktiviteten i studien ble kontrollert ved at deltakerne hadde på seg en aktivitetsmonitor, og alle treningsøktene på sykkel var overvåket.

Deltakerne gikk i gjennomsnitt rundt 27 500 skritt hver dag da de gjennomførte protokollen med mye NEAT, noe som var over 20 000 skritt mer enn ved hver av de to andre protokollene. Det viste seg at insulinfølsomheten var signifikant bedre etter fire dager med høy NEAT enn etter fire dager med én time daglig fysisk aktivitet. Også kolesterolprofilen tenderte til å være bedre etter NEAT-protokollen enn etter treningsprotokollen. Forskerne konkluderer med at én time fysisk aktivitet om dagen ikke fullt ut kan kompensere for de negative effektene av inaktivitet på insulinfølsomhet og fettstoffer i blodet. Videre skriver de at å redusere inaktivitet ved å øke tiden man går eller står er mer effektivt enn én time fysisk aktivitet.

Studien var designet slik at de to intervensjonene som inneholdt fysisk aktivitet skulle føre med seg et like høyt daglig energiforbruk, men likevel ble det totale energiforbruket en del høyere ved NEAT-protokollen enn ved sykkelprotokollen. Dermed kan ikke forskerne utelukke at det forklarer hvorfor høy NEAT tilsynelatende var bedre enn trening. Andre begrensninger ved studien er at hver intervensjon bare gikk over fire dager og at forskerne ikke benyttet den beste måten for å måle insulinfølsomhet.

Gir mye hverdagsaktivitet mindre hjerte- og karsykdom?

Den svenske studien Ekblom selv bidro i fulgte 3839 60 år gamle menn og kvinner fra Stockholm i mer enn 12 år. Deltakere som ikke trente, men som hadde høy hverdagsaktivitet da studien startet, hadde sjeldnere metabolsk syndrom enn ikke-trenende deltakere som hadde moderat eller lite hverdagsaktivitet. Deltakerne som både trente regelmessig og hadde mye aktivitet av lav intensitet hadde den aller laveste forekomsten av metabolsk syndrom. Også enkeltrisikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som midjemål, triglyserider og HDL-kolesterol i blodet, viste gunstigere verdier for personer med høy sammenlignet med lav hverdagsaktivitet. Som i den omtalte japanske studien er dette snakk om tverrsnittsdata, og de kan for eksempel ikke si om høy NEAT senker faren for metabolsk syndrom eller om det er metabolsk syndrom som gjør at man blir mindre aktiv i hverdagen.

Studien viser imidlertid også at risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt, angina eller hjerneslag) i oppfølgingsperioden var 27 % lavere blant personer som i utgangspunktet hadde høy hverdagsaktivitet enn blant de som hadde lav hverdagsaktivitet. Også risikoen for tidlig død var redusert med 30 %. Resultatene var uavhengige av deltakernes treningsvaner og andre variabler som potensielt kunne ha forklart sammenhengen mellom hverdagsaktivitet og risiko. Aktivitetene som ble regnet som lite intensive i denne studien var ting som husarbeid, hagearbeid, sykling, skigåing, fisking og bærplukking, og informasjonen baserte seg på selvrapporterte opplysninger. Det gjorde også de andre helsevariablene som ble målt, og denne selvrapporteringen er en begrensning ved studien. Like fullt er den en sterk indikasjon på at mye hverdagsaktivitet kan beskytte mot hjerte- og karsykdom og tidlig død blant eldre, selv om man ikke kan konkludere sikkert med årsakssammenhenger ut fra slike observasjonsstudier.

Trengs mer forskning

Det handler om å bli bevisst og prøve å legge inn bevegelse overalt. Enkelte personer som trener mye beveger seg lite i hverdagen. Deres totale energiforbruk kommer derfor ganske likt ut som personer som har veldig mye hverdagsaktivitet, men som ikke trener. Det beste er å finne en balanse mellom trening og hverdagsmosjon, sier Ekblom til KK.

Reviewet fra James A. Levines forskningsgruppe anbefaler å inkludere NEAT som en del av de medisinske anbefalingene som skal bekjempe fedmeepidemien og fedmerelatert hjerte- og karsykdom. De understreker samtidig at de studiene som finnes i dag ikke inneholder robust dokumentasjon som knytter NEAT til redusert risiko for hjerte- og karsykdom og hjerte- og karrelaterte dødsfall på lang sikt.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply