Ved hjertesvikt vokser etter hvert hjertet seg stort og stivt. I prosessen går hjertet tilbake til genprogrammer fra fosterlivet for å øke effektiviteten. Dette innebærer at ulike signalveier som vanligvis er stille hos voksne, åpnes opp igjen ved hjertesvikt. Wnt-signalveien er en av disse, og den aktiveres ved at et Wnt-protein-ligand utenfor cellene binder seg til en reseptor i Frizzled-familien slik at det biologiske signalet sendes videre inn i cellene. Sekrerte Frizzled-relaterte proteiner (sFRP) kan binde seg til de nevnte ligandene, og det å lære mer om disse stoffene kan være nyttig for å utvikle nye behandlingsstrategier ved hjertesvikt. Rollene til sFRP1 og sFRP2 er godt studerte, men det finnes lite forskning på sFRP3, og forskere i Oslo undersøkte nylig en hypotese om at dette proteinet er forbundet med progresjonen av hjertesvikt.
De undersøkte nivåene av sFRP3 i blodet til 153 pasienter med stabil hjertesvikt og sammenlignet med 25 friske kontrollpersoner. Resultatene viste av nivåene var høyere hos hjertesviktpasientene, og at de som var klassifisert med alvorlige symptomer hadde økte nivåer i forhold til de som var klassifisert med milde symptomer. Forskerne fulgte pasientene i opptil tre og et halvt år etter målingene, og så at risikoen for å dø var tett forbundet med høye nivåer av sFRP3. Videre brukte de data fra 1.202 pasienter som deltok i en stor italiensk hjertesviktstudie, og også her var det en klar sammenheng mellom sFRP3-nivåer og dødsrisiko, noe som også gjaldt for dødsfall som skyldtes hjerte- og karsykdom.
Forskerne sammenlignet så genuttrykket for sFRP3 i venstre ventrikkel hos hjerteopererte med og uten hjertesvikt. De hadde hentet ut en bit av venstre hjertekammer hos 28 hjertesviktpasienter som gjennomgikk en hjertetransplantasjon, og fra 12 anginapasienter som hadde normal hjertestruktur. Uttrykket for proteinet var omtrent fire ganger høyere hos hjertesviktpasientene. Forsøk på mus som hadde blitt påført hjerteinfarkt viste også kraftige økninger av uttrykket for sFRP3 sammenlignet med jukseopererte mus, både i selve infarktet og andre steder i hjertekammeret. Videre viste museforsøkene at genuttrykket for sFRP3 etter hjerteinfarkt var økt i flere ulike typer celler i hjertet – både hjertemuskelceller, endotelceller og fibroblaster.
Ved å strekke fibroblaster fra friske musehjerter, undersøkte forskerne om økningene i genuttrykk kan ha sammenheng med det økte stresset på veggen i venstre ventrikkel som er forbundet med hjertesvikt. De så at slik strekking i 24 timer førte til at genuttrykket for sFRP3 omtrent doblet seg sammenlignet med kontrollgruppa. Også frigjøringa av sFRP3 viste tilsvarende økninger.
Forskerne konkluderte med at genuttrykket for sFRP3 er oppregulert ved hjertesvikt, og at det er en klar sammenheng mellom nivåene og dødelig utfall hos hjertesviktpasienter. Funnene deres indikerer at et sviktende hjerte i seg selv bidrar til økte nivåer av proteinet i blodbanen.
Leave a reply