Torsdag 21. juni disputerer Kristin Kornelia Utne for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Ved hjelp av et nytt diagnoseskjema kan pasienten få stilt diagnosen posttrombotisk syndrom hjemme hos seg selv.
  2. Livskvaliteten er redusert etter blodpropp i beinet.
  3. Den nye blodfortynneren rivaroksaban kan muligens redusere faren for posttrombotisk syndrom.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Posttrombotisk syndrom rammer opptil halvparten av de som får dyp venetrombose, og kan føre til kronisk utmattelse, hevelser og smerte i beinet som er rammet. I den første studien i doktorgraden utviklet Utne og kollegene et nytt og enkelt skjema som gjør at man kan stille diagnosen uten å dra til legen. Skjemaet innebærer selvrapportering fra pasienten med visuell støtte, og viste seg å samsvare godt med Villalta-skjemaet som gjerne benyttes i dag. Villalta forutsetter at pasienten vurderes av en lege i tillegg til egenvurdering.

(2) Spesielt blodpropp-pasienter med fedme eller posttrombotisk syndrom hadde redusert livskvalitet sammenlignet med vennene sine og normalverdier for den danske befolkningen med samme kjønn og alder. Mer enn 60 % av pasientene klaget på smerter eller ubehag, og nesten 30 % hadde angst eller depresjon. Også innenfor kategoriene mobilitet og dagligdagse aktiviteter rapporterte pasientene lavere helserelatert livskvalitet. Studien til Utne og kollegene inkluderer 254 pasienter med dyp venetrombose som ble behandlet på Sykehuset Østfold mellom 2004 og 2014. De svarte på to ulike spørreskjemaer om den helserelaterte livskvaliteten sin, og de fikk også 122 jevngamle venner eller familiemedlemmer uten blodpropp til å svare på det av skjemaene som ikke var laget spesifikt for pasienter.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak i 2016:

Redusert livskvalitet etter blodpropp i beinet

(3) Pasienter som ble behandlet med den nye blodfortynneren rivaroksaban hadde lavere risiko for å få posttrombotisk syndrom enn pasienter behandlet med det eldre medikamentet warfarin (Marevan). 309 pasienter ble inkludert i studien, og også helserelatert livskvalitet var bedre hos pasienter behandlet med rivaroksaban. Studien kan imidlertid ikke si sikkert at det er medikamentet i seg selv som påvirker risikoen, ettersom pasientene ikke ble tilfeldig fordelt mellom de to behandlingsmetodene.

Leave a reply