positive følelser

Internasjonale retningslinjer for forebygging av hjertesykdom anbefaler at man i tillegg til å kartlegge vanlige risikofaktorene (røyking, alder, overvekt, diabetes, kolesterol og blodtrykk) også måler angst og depresjon for å finne de som er i risikogruppen. Retningslinjene sier derimot ikke noe om hvordan man skal måle angst og depresjon, og de tar heller ikke hensyn til at forholdet mellom depresjon og hjerteinfarkt kan være ulikt for menn og kvinner.

Det er store kjønnsforskjeller i forekomst av angst og depresjon, hvor man ser at kvinner er overrepresentert. Kvinner er blitt marginalisert i forskningsfeltet, og selv om flere studier og oppsummeringsartikler viser at det er en sammenheng mellom depresjon og risikoen for koronar hjertesykdom, preges feltet av flere uklarheter, spesielt når det gjelder kjønnsforskjeller i psykologiske risikofaktorer. Ved hjelp av data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har nå forskere ved NTNU undersøkt kjønnsspesifikke sammenhenger mellom depresjon, angst og hjerteinfarkt.

Les også: Deprimerte har økt risiko for hjertesvikt

Forskerne undersøkte data fra 36.669 personer uten tidligere hjertesykdom som hadde deltatt i både HUNT2 (1995–1997) og HUNT3 (2006–2008). 1.809 av disse hadde fått hjerteinfarkt mellom de to undersøkelsene. Studien inkluderte to ulike mål på depresjon: Et som spurte om deltakerne i løpet av sitt liv hadde vært deprimert, og et som kartla symptomer på anhedonisk depresjon. Symptomer på angst var også inkludert. De som hadde høy grad av  symptomer på depresjon ved HUNT2 hadde økt risiko for å få hjerteinfarkt. For kvinner gjaldt dette også etter justering for tradisjonelle risikofaktorer og om de hadde vært deprimert tidligere i sitt liv, mens dette ikke var tilfellet for menn.. Forskjellen mellom kjønnene var  statistisk signifikant.

De som hadde høyere grad av symptomer på angst hadde redusert risiko for å få hjerteinfarkt, og denne effekten var sterkere hos menn enn hos kvinner etter å ha justert for alle kontrollvariablene. Dette betyr at det å bekymre seg kan være en beskyttende faktor, og dette henger mest sannsynlig sammen med at de som bekymrer seg mer, også bekymrer seg for helsen, og derfor også i større grad får sjekket ut eventuelle risikofaktorer. Det at man rapporterte å ha vært deprimert en gang i livet (opplevd en periode på mer enn to sammenhengende uker med blant annet følelse av tristhet, verdiløshet, konsentrasjonsproblemer, beslutningsvegring, tappet for krefter) predikerte hjerteinfarkt for menn, men ikke kvinner.

Depresjonsmålet i studien fokuserer i større grad enn andre depresjonsmål på anhedoni, som betyr at man opplever lite/redusert grad av positive følelser som forventning, glede, og entusiasme. Forskerne konkluderte med at dette målet på depresjon egner seg spesielt godt for å kartlegge risiko hjerteinfarkt blant kvinner, men ikke i like stor grad for menn. Funnene samsvarer med tidligere studier, som har indikert at symptomer på depresjon spiller en større rolle for framtidig koronarsykdom blant kvinner. Forskerne påpeker at det er viktig å inkludere kjønnsforskjeller i positiv og negativ affekt når man undersøker psykologiske risikofaktorer for utvikling av hjerte og karsykdom. Videre vektlegger de at om man skal måle depresjon for å kartlegge risiko for å få et hjerteinfarkt er det ikke likegyldig hva slags instrument som benyttes.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply