Magefedme har vist seg å gi en bedre indikasjon enn BMI på framtidig risiko for en rekke hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og diabetes type 2. Forholdet mellom omkretsen av midje og hofte gir et godt mål på magefedme, og ved Den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) ble midje- og hofteomkretsen til over 50.000 deltakere målt. Forskere i Trondheim har nylig brukt disse målene til å sammenligne spisemønsteret til voksne personer med og uten magefedme.
Den største forskjellen fant man i inntaket av kunstig søtet drikke. Personer med mye magefett drakk nesten 60 % mer slik drikke enn andre. De med stor magefedme drakk imidlertid mindre te og fruktjuice, og drakk heller ikke alkohol like ofte som resten av deltakerne.
Også når det gjelder inntaket av mat fant forskerne tydelige forskjeller. Mye magefett var assosiert med et lavere inntak av grovt brød, og sjeldnere inntak av frukt, bær og grønnsaker. Deltakerne med magefedme oppgav dessuten at de spiste godteri og sjokolade sjeldnere enn de uten magefedme. Samtidig var pølser eller hamburgere mer populært i gruppa med magefedme. Denne gruppa spiste også en større andel av måltidene sine om natta, og droppet oftere frokost eller lunsj.
Nå håper forskerne at så mange som mulig av de som deltok i HUNT 3 blir med også under den neste Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – HUNT 4 i 2017. Først da kan man bruke datamaterialet til å si noe om eventuelle årsakssammenhenger mellom kosthold og magefett. Det vil på sikt kunne bli et viktig bidrag for å forebygge magefedme, og dermed også hjerte- og karsykdom, hjerneslag og type 2-diabetes.
Les mer om studien i Sprek: – Kanskje de med magefedme lar være å spise sjokolade og godteri, og drikker kunstig søtet drikke fordi de prøver å slanke seg.
