Selvrapportert hjerte- og karsykdom viste seg å være den eneste av de undersøkte variablene som ikke var signifikant knyttet til fysisk aktivitetsnivå på fritida eller på jobb i noen av de fem Tromsøundersøkelsene som ble arrangert mellom 1979 og 2008. I analyser justert for andre forhold som kunne påvirke sammenhengen, hadde deltakere som rapporterte at de hadde hjerte- og karsykdom i 1979 og 1980 29 % lavere sannsynlighet for å være fysisk aktive på fritida enn personer som ikke rapporterte slik sykdom. I de to neste utgavene var sannsynligheten 16 % lavere enn for friske, mens hjertesyke i Tromsø 6 i 2007 og 2008 hadde 9 % høyere sannsynlighet for å være fysisk aktiv. Alle disse resultatene var imidlertid knyttet til så stor statistisk usikkerhet at man ikke kan slå fast om personer med hjerte- og karsykdom er mindre eller mer fysisk aktive enn personer uten hjerte- og karsykdom. Det var imidlertid en ikke-signifikant trend til at personer som rapporterte å ha hjerte- og karsykdom i 1979–80 var mindre fysisk aktive enn friske 28 år senere.

Om man hadde hjerte- og karsykdom hadde heller ikke noen uavhengig betydning for om man hadde en fysisk krevende jobb eller ikke. Unntaket var for Tromsøundersøkelsen i 1986–87, hvor hjertesyke hadde 38 % og statistisk signifikant lavere sannsynlighet for å ha et høyt aktivitetsnivå på jobben enn personer uten hjerte- og karsykdom.

Derimot viste forskerne at kvinner var mindre fysisk aktive enn menn, at det fysiske aktivitetsnivået var lavere jo eldre man var, og at røykere og personer med overvekt og fedme generelt var mindre fysisk aktive på fritida enn normalvektige. Personer med høyere utdanning hadde høyere sannsynlighet for å være fysisk aktiv enn personer med kun grunnskoleutdanning, mens de som hadde det mest fysisk krevende arbeidet også var de som rapporterte høyest aktivitetsnivå på fritida. Det var derimot ingen forskjell i selvrapportert fysisk aktivitetsnivå mellom arbeidsledige og personer i arbeid. De som rapporterte at de hadde svært god helse var mer fysisk aktive enn personer som selv oppgav å ha veldig dårlig helse. Kvinner og eldre hadde også mindre arbeidsrelatert fysisk aktivitet enn menn og yngre, og også ikke-røykere og personer med utdanning utover grunnskolenivå hadde oftere stillesittende jobber.

Studien inkluderer nesten 35 000 kvinner og menn som deltok i en eller flere utgaver av Tromsøundersøkelsen gjennom de aktuelle årene. Analysene som ser på status i 1979–80 og fysisk aktivitetsnivå i 2007–08 inkluderer drøyt 5000 personer som deltok i Tromsøundersøkelsen på begge disse tidspunktene. Resultatene fra studien viser at en langt lavere andel av befolkningen hadde en fysisk krevende arbeidshverdag i 2008 enn i 1979, mens andelen som er helt fysisk inaktive på fritida har holdt seg mer eller mindre stabil rundt 20 %. Dermed tyder studien på at det totale fysiske aktivitetsnivået i befolkningen har sunket de siste tiårene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply