I behandling av hjernehinneblødning er et av de viktigste momentene å sørge for at trykket i hjernen ikke overstiger et visst grensenivå. Både medikamenter som øker blodtrykket (som noradrenalin og dopamin) og smertestillende/bedøvende medikamenter som senker oksygenbehovet til hjernen (som fentanyl, midazolam og propofol) kan bidra til dette, men høye doser kan potensielt ha skadelige effekter. En del pasienter med hjernehinneblødning får hjelp til å puste via en endotrakealtube som føres ned i luftrøret, men denne tuben kan medføre en stressrespons som øker trykket i hjernen og dermed også medikamentbehovet når pasientene gjenvinner bevisstheten. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus vist at en annen metode, perkutan trakeotomi, kan bidra til stabilt trykk i hjernen ved lavere medisindoser.
Trakeotomi innebærer et lite inngrep der det lages en åpning inn til luftrøret og gis pustehjelp gjennom et plastrør på halsen. Perkutan trakeotomi er en kateterbasert metode som er mindre invasiv enn kirurgisk trakeotomi. Av 828 hjernehinneblødningpasienter som fikk reparert utposningen ved Oslo universitetssykehus mellom 2001 og 2009, fikk 178 pasienter perkutan trakeotomi i etterkant. Inngrepet ble gjennomført i gjennomsnitt fem dager etter blødningen, og fram til da hadde pasientene fått pustehjelp gjennom en endotrakealtube.
I dagene fram mot perkutan trakeotomi økte bruken av fentanyl, midazolam og propofol, mens det de tre dagene etter trakeotomien var en signifikant reduksjon av både disse tre medisinene, noradrenalin og dopamin. Forskerne mener dette trolig skyldes at trakeotomi forbindes med mindre stress enn endotrakealtube. Inngrepet ble gjennomført på rundt 10 minutter og medførte ikke alvorlige komplikasjoner for noen av pasientene. Dermed kunne forskerne konkludere med at bruken av perkutan trakeotomi er trygg og ikke øker hjernetrykket for pasienter med hjernehinneblødning, og at bruken av både sedaterende og vasoaktive medisiner ble betydelig redusert etter behandlingen.
Leave a reply