Perkutan koronar intervensjon (PCI) innebærer å føre inn et kateter til en trang eller blokkert blodåre i hjertet, hvor det blåses opp en ballong som sprenger ut plakket i blodåren. En stent av metall blir ofte satt inn som en del av prosedyren for å holde blodåren åpen. Alternativet til PCI ved akutt hjerteinfarkt er en koronar bypass-operasjon, som både er dyrere og ikke gir noen ekstra effekt for de fleste pasientene. Derfor har andelen infarktpasienter som får PCI økt betydelig de siste 15 årene.
I en ny studie har ei internasjonal forskergruppe undersøkt bruken av PCI i sju europeiske land, og om PCI bedrer sannsynligheten for å overleve det første året etter et hjerteinfarkt. Til sammen hadde de data om nesten 100 000 infarktpasienter som ble lagt inn på sykehus mellom 2007 og 2009, og drøyt 10 000 av dem var fra Norge.
I Norge ble omtrent 40 % av pasientene behandlet med PCI, og andelen var noe lavere enn i Nederland, Sverige og Ungarn etter at analysene ble standardisert for alder og kjønn. Andelen var imidlertid høyere enn i Italia, Finland og spesielt Skottland, hvor under 20 % av pasientene fikk PCI. Norge hadde sammen med Skottland færrest PCI-sentre per 100 000. innbygger, og det var en klar sammenheng mellom lav PCI-andel og få PCI-sentre. Også finansieringsordningen av PCI-sentrene hadde betydning, og et aktivitetsbasert finansieringssystem (som Norge har) var forbundet med høyere andel PCI-behandlinger enn et system med faste overføringer til sentrene.
Den aldersjusterte risikoen for å dø i løpet av 30 dager etter sykehusinnleggelse for akutt hjerteinfarkt var 5,5 % i Norge, lavest av alle landene i studien. Pasientene i Ungarn hadde høyest risiko med 18,2 %. Norge hadde også høyest overlevelse etter ett år. PCI-behandling var forbundet med 60 % redusert risiko for å dø i studien samlet sett, noe forskerne både forklarer med en faktisk behandlingseffekt og at pasienter som får PCI generelt er friskere enn de som ikke får det.
Leave a reply