ny norsk forskning på hjerte- og karsykdommer
Hjertepasienter som røyker har lavere nivåer av betennelsesproteinet interleukin-12 i blodet enn andre hjertepasienter. Forskere i Oslo har undersøkt om mikromolekylet MiR-21 kan forklare hvorfor det er sånn.
Fortsett lesningenMer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.
Fortsett lesningenHalvparten av 245 pasienter som ble gjenopplivet etter hjertestans utviklet akutt nyresvikt. Disse hadde dårligere prognose enn resten, ifølge doktorgraden til Sigrid Beitland ved Universitetet i Oslo. Den viser også at nivåene av to ulike proteiner i urinen kan bidra til å finne hjertestanspasienter med høy risiko for nyresvikt.
Fortsett lesningenDoktorgraden til Jens Petter Bakkehaug ved UiT Norges arktiske universitet reiser spørsmål om et nytt legemiddel for pasienter med hjertesvikt i det hele tatt bør komme i salg. Samtidig viser en annen studie at kombinasjonen av to ulike legemidler kan optimalisere hjertets pumpefunksjon ved akutt og livstruende hjertesvikt.
Fortsett lesningenPersoner med kroniske smerter eller andre plager fra skjelettmuskulaturen hadde 41 % høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn andre. Da forskerne justerte for andre faktorer som kunne forklare sammenhengen, var imidlertid ikke muskel- og skjelettplager knyttet til økt dødelighet.
Fortsett lesningenGenerelt sett hadde hjerteopererte minst like lav risiko for å dø i årene etter operasjonen som det som er forventet for personer på deres alder. Men for yngre pasienter og kvinner var situasjonen en annen.
Fortsett lesningen
