1. Familerelaterte faktorer tidlig i livet forklarer mye av utdanningsforskjeller i hjerte- og karrisiko

Personer med lav utdanning har en mer ugunstig risikoprofil for hjerte- og karsykdom enn personer med høy utdanning, men for søsken med høy og lav utdanning er ikke denne forskjellen like markant. Dermed indikerer denne nye studien fra Folkehelseinstituttet at oppvekstmiljøet forklarer en del av utdanningsforskjellene, og at det vil kunne være mye å hente på å starte tidlig forebygging av hjerte- og karsykdom i utsatte grupper.

Datamaterialet til forskerne inkluderer informasjon om 228 346 nordmenn mellom 40 og 45 år som deltok i en lang rekke befolkningsundersøkelser mellom 1974 og 2003. Alle deltakerne i utvalget hadde ett eller flere søsken som også hadde deltatt i undersøkelsene, og 72 % hadde ett eller flere søsken som ikke hadde samme nivå av utdanning som seg selv. Personer som kun hadde fullført grunnskolen hadde de høyeste nivåene av både systolisk og diastolisk blodtrykk, hvilepuls, kolesterol i blodet, røyking og BMI, og det var en signifikant trend til lavere nivåer av risikofaktorene jo flere år med utdanning man hadde gjennomført. Forskerne justerte for søskentilknytning, og sammenhengen mellom utdanning og hjerte- og karrisiko ble redusert med om lag en tredjedel for de fleste av risikofaktorene. For søsken født med få års mellomrom ble sammenhengen enda mer redusert. Dermed kan en betydelig andel av utdanningsforskjellene i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom forklares av familerelaterte faktorer fra tidlig i livet, inkludert genetikk.

Studie: Ariansen, I., Mortensen, L. H., Graff-Iversen, S., Stigum, H., Kjøllesdal, M. K. R., & Næss, Ø. (2017). The educational gradient in cardiovascular risk factors: impact of shared family factors in 228,346 Norwegian siblings. BMC Public Health, 17(1), 281.

2. HIV-pasienter med diabetes 2 har svekket blodårefunksjon

HIV-positive har i likhet med pasienter med diabetes type-2 økt risiko for hjerte- og karsykdom. I denne dansk-norske studien observerte forskerne høyere nivåer av betennelsesmarkøren høysensitivt C-reaktivt protein (CRP) hos pasienter med begge sykdommene enn hos like gamle deltakere som kun hadde HIV. Nivåene var også høyere enn hos friske kontrollpersoner, men ikke enn hos pasienter som kun hadde diabetes. Også nivåene av ADMA, en markør for at blodårene har svekket evne til å utvide seg (endotelfunksjonen) var økt hos de som både hadde HIV og diabetes, og disse nivåene var i tillegg signifikant høyere enn hos de som bare hadde diabetes type 2. Forskerne konkluderer med at det først og fremst ser ut til å være diabetes-sykdommen som gjør at pasienter med HIV og diabetes har økt betennelse, mens også HIV ser ut til bidra til svekket endotelfunksjon i denne pasientgruppa.

Studien så også på nivåene av TMAO, en markør som reflekterer sammensetningen av bakterier i tarmen, den såkalte mikrobiotaen. Disse analysene avdekket ingen forskjell mellom gruppene, til tross for at nivåene i nokså stor grad hang sammen med ADMA-nivåene hos pasientene med både HIV og diabetes 2. Dermed må nye studier til for å undersøke om tarmfloraen spiller noen rolle for den reduserte endotelfunksjonen hos pasienter som både er HIV-positive og har diabetes type 2.

Studie: Hove-Skovsgaard, M., Gaardbo, J. C., Kolte, L., Winding, K., Seljeflot, I., Svardal, A., Berge, R. K., Gerstoft, J., Ullum, H., Trøseid, M., & Nielsen, S. D. (2017). HIV-infected persons with type 2 diabetes show evidence of endothelial dysfunction and increased inflammation. BMC Infectious Diseases, 17(1), 234.

Øvrige studier:

3. Bedre livskvalitet og funksjon lang tid etter AV-knuteablasjon hos hjertesviktpasienter med atrieflimmer

AV-knuteablasjon blokkerer ledningen av elektriske signaler fra hjertets forkamrene til hjertekamrene. Behandlingen er anbefalt for pasienter med hjertesvikt som både har atrieflimmer og fått implantert en biventrikulær pacemaker, såkalt kardial resynkroniseringsterapi (CRT). AV-knuteablasjon er tidligere vist å redusere dødelighet og alvorlighetsgrad av hjertesvikt på kortere sikt hos denne gruppa pasienter, men denne studien fra Haukeland universitetssjukehus er den første som viser bedre funksjon og livskvalitet også på lengre sikt. Studien inkluderer 37 pasienter, hvorav 20 døde i løpet av median 30 måneder etter AV-knuteablasjon. En høy andel av pasientene som fortsatt levde da de ble kontaktet rapporterte om færre symptomer enn før behandlingen, og mange hadde kunnet trappe ned på bruken av medikamenter mot arytmier. I tillegg viste forskerne en ikke-signifikant forbedring i pumpefunksjonen til venstre hjertekammer. Studien har en del begrensninger som gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner, men forskerne kan likevel oppsummere med at AV-knuteablasjon ser ut til å være trygt og effektivt for pasienter med både CRT og atrieflimmer.

Studie: Aune, A., Færestrand, S., Hoff, P. I., & Schuster, P. (2017). Atrioventricular nodal ablation in patients with resynchronization therapy and atrial fibrillation–long term results. Scandinavian Cardiovascular Journal, 1-5.

4. Økt komplementaktivering hos revmatikere med koronar hjertesykdom

Pasienter med både inflammatorisk leddsykdom og koronar hjertesykdom har høyere nivåere av det terminale komplementkomplekset i blodet enn pasienter som bare har én av sykdommene, ifølge denne studien fra norske og amerikanske forskere. Komplementsystemet er en en del av det medfødte immunforsvaret vårt, og er overaktivert ved både hjertesykdom og revmatiske sykdommer. I studien ble nivåene av både det terminale komplementkomplekset og komplementfaktor C3 sammenlignet mellom 28 revmatiske koronarpasienter, 52 koronarpasienter uten revmatisk sykdom og 32 pasienter med leddgikt. Alle hjertepasientene hadde gjennomgått koronar bypass-kirurgi. Det var ikke forskjell på nivåene av C3 mellom de tre pasientgruppene. Uttalt komplementaktivering kan akselerere, være en biomarkør for og representere et behandlingsmål for hjerte- og karsykdom, konkluderer forskerne.

Studie: Shields, K. J., Mollnes, T. E., Eidet, J. R., Mikkelsen, K., Almdahl, S. M., Bottazzi, B., Lyberg, T., Manzi, S., Ahearn, J. M., & Hollan, I. (2017). Plasma complement and vascular complement deposition in patients with coronary artery disease with and without inflammatory rheumatic diseases. PloS one, 12(3), e0174577.

5. Høye Wnt5a-nivåer ved hjertesvikt

Wnt-signalveien er en av flere signalveier fra fosterlivet som aktiveres igjen for å gjøre hjertet mer effektivt ved hjertesvikt. Denne studien fra Center for Heart Failure Research viser høyere nivåer av Wnt5a i blodet til 155 pasienter med hjertesvikt enn hos 25 friske kontrollpersoner med samme kjønn og alder. Nivåene hos pasientene var dessuten tett knyttet til hvor alvorlig sykdom de hadde. Forskerne viste også økt genuttrykk for Wnt5a i vevsprøver fra hjertet til en mindre gruppe av pasientene. I eksperimentelle modeller viste forskerne at Wnt5a fører til oppregulering av betennelsesstoffene interleukin-6 og TIMP-1 i celletypen fibroblaster i hjertet. Fibroblastene er involvert i skadelig remodellering og dannelse av bindevev i hjertet. Ved å hemme aktivering av signalveien ERK1/2 var ikke denne oppreguleringen av betennelsesstoffer lenger like uttalt.

Studie: Abraityte, A., Vinge, L. E., Askevold, E. T., Lekva, T., Michelsen, A. E., Ranheim, T., Alfsnes, K., Fiane, A., Aakhus, S., Lunde, I. G., Dahl, C. P., Aukrust, P., Christensen, G., Gullestad, L., Yndestad, A., & Ueland, T. (2017). Wnt5a is elevated in heart failure and affects cardiac fibroblast function. Journal of Molecular Medicine, 1-11.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply