Ventrikkelarytmier er hovedårsaken til dødsfall blant pasienter som har hatt hjerteinfarkt. For å unngå konsekvensene av slike rytmeforstyrrelser kan man operere inn en automatisk hjertestarter (ICD), men dette kan være risikabelt. Derfor hadde det vært en fordel å bedre kunne forutsi hvilke infarktpasienter som har størst risiko for slik arytmi. I dag benyttes målinger av hjertets pumpeevne (ejeksjonsfraksjonen), men metoden har vist seg å ha betydelige begrensninger. Dermed trengs det alternative metoder.
Den siste delen av QT-intervallet i et elektrokardiogram – nærmere bestemt intervallet mellom toppen og bunnen av T-bølgen (se figur under) kan brukes til å predikere risikoen for å dø i løpet av de første årene etter et akutt hjerteinfarkt. Jo lengre intervall, jo større risiko. Forskere ved Universitetet i Oslo hadde en hypotese om at dette intervallet også kan forklare utviklingen av ventrikkelarytmi blant disse pasientene.

Tidsintervallet fra toppen til halen av T-bølgen utgjør den siste delen av QT-intervallet i et EKG (Foto: Created by Agateller (Anthony Atkielski), converted to svg by atom. (en:Image:SinusRhythmLabels.png) [Public domain], via Wikimedia Commons )
Forskerne så at flere av pasientene med lange tidsintervaller fra toppen til halen av T-bølgen hadde relativt godt bevart ejeksjonsfraksjon. De fant videre ut at et tidsintervall på mer enn 100 millisekunder utgjorde en betydlig risikofaktor for ventrikkelarytmier. Intervallet er enkelt og billig å måle, og forskerne mener derfor at det kan være et viktig tilleggsverktøy for å avgjøre hvilke pasienter som bør få operert inn en ICD etter et hjerteinfarkt.
Leave a reply