Ny hjertesviktmedisin kan øke belastningen på hjertet

Omecamtiv mecarbil er et nytt legemiddel for pasienter med systolisk hjertesvikt, hvor hjertets pumpefunksjon er svekket. På hjertekongressen til American Heart Association i november 2015 presenterte amerikanske forskere resultater fra den første studien som har testet medikamentet på mennesker og sammenlignet med juksemedisin (COSMIC-HF). De konkluderte med at omecamtiv mecarbil trygt og effektivt styrker pumpefunksjonen til hjertet ved å forlenge sammentrekningsfasen til hjertemuskelen, men en norsk studie indikerer nå at legemiddelet kan ha en uheldig effekt på hjertets evne til å slappe av.

Se presentasjonen av COSMIC-HF-studien på AHA-kongressen (ekstern lenke)

Omecamtiv mecarbil virker gjennom å aktivere proteinet myosin ATPase, som er direkte involvert i sammentrekningen av muskelfibre. Dette fører til at sammentrekningfasen varer lenger og at hjertet kan pumpe mer blod ut i kroppen ved hvert hjerteslag. I motsetning til andre medikamenter som styrker pumpekraften til hjertet påvirker med andre ord ikke omecamtiv mecarbil kalsiumhåndteringen i hjertemuskelcellene. Dette har vært ankepunktet mot disse medikamentene, ettersom økt kalsiumhåndtering øker arbeidsbelastningen til hjertet. Studien fra Tromsø viser likevel at også omecamtiv mecarbil øker oksygenforbruket til hjertemuskelcellene i to ulike dyremodeller.

Sju friske griser og sju griser påført hjertesvikt ble inkludert i de første eksperimentene. I begge grisegruppene førte omecamtiv mecarbil til forlenget sammentrekningsfase og at en høyere andel av blodet i venstre hjertekammer ble pumpet ut i kroppen. Likevel pumpet ikke hjertet ut mer blod for hvert hjerteslag, ettersom hjertets hvilefase ble forkortet og mindre blod fløt inn i hjertet mellom slagene. I forsøk med levende musehjerter som var hentet ut fra friske mus og tilført omecamtiv mecarbil var også sammentrekningsfasen forlenget uten at blodmengden som ble pumpet ut av hjertet økte.

Videre viste eksperimentene på både grisene og musehjerter at hjertets oksygenforbruk økte som følge av omecamtiv mecarbil, og at den forbedrede pumpefunksjonen ikke veiet opp for denne økningen. Hjertet arbeidet med andre ord mindre effektivt enn når dyrene ikke fikk medisinen. Forskerne testet grisehjertene under flere arbeidsbelastninger, og resultatene fra alle testene viste det samme.

Det var en trend til at omecamtiv mecarbil økte forbrenningen av sukker og reduserte forbrenningen av frie fettsyrer i hjertemuskulaturen, men tendensen var marginal og kan ikke forklare hvorfor oksygenforbruket økte som følge av legemiddelet. I ytterligere forsøk på musehjertene kunne imidlertid forskerne avdekke noen av mekanismene bak den reduserte effektiviteten. Det viste seg at det var hvileenergiomsetningen som var økt, og at hele denne økningen ble borte da de tilførte et stoff som hindret virkningen av myosin ATPase. Funnene indikerer dermed at hyperaktiv myosin ATPase-aktivitet forårsaker økt arbeidsbelastning på hjertet i avslapningsfasen gjennom å aktivere hjertemuskelcellene kontinuerlig, og at den markedsførte effekten av omecamtiv mecarbil altså ikke er gunstig for å gjøre hjertet mer effektivt hos pasienter med hjertesvikt.

NB! De amerikanske forskerne bak COSMIC-HF-studien mener studien fra Tromsø lider under enkelte mangler, blant annet at ikke griser som fikk juksemedisin ble inkludert som kontrollgruppe, og at medikamentdosene var minst tre ganger høyere enn de som er studert i andre dyremodeller og på mennesker. Tromsø-forskerne svarte på brevet med å påpeke at de har verifisert stabiliteten av grisemodellen i placebo-kontrollerte forsøk tidligere, og at medisindosen de anvendte førte til en tilsvarende forlengelse av sammentrekningsfasen som i studiene til de amerikanske forskerne. Korrespondansen mellom forskergruppene er inkludert i referanselista under.