Økte nivåer av proteinet DLL1 ved kronisk hjertesvikt

Notch-signalveien er viktig for at hjerte og blodkar skal utvikle seg riktig i fosterlivet, og er en av flere signalveier som har vist seg å være aktivert på nytt for å gjøre hjertet mer effektivt ved hjertesvikt. Signalveien aktiveres ved at ligander bindes til notch-reseptorer i cellemembranen, og en av disse ligandene er delta-lik 1 (DLL1). Tidligere studier har indikert av signalering via notch-signalveien kan spille en rolle for progresjonen av hjertesvikt, og nå har forskere ved Oslo universitetssykehus vist at nivåene av DLL1 henger sammen med flere aspekter knyttet til sykdommen. Funnene er viktige fordi bedre forståelse av mekanismer i sykdomsutviklingen av hjertestvikt kan bidra til nye og bedre medikamenter.

Les også: Aortastenose forbindes med høye nivåer av proteinet DLL1

Forskerne målte nivåene av DLL1 i blodet til 183 pasienter med kronisk hjertesvikt og sammenlignet med nivåene hos 50 friske kontrollpersoner. Det viste seg at nivåene var markant høyere hos hjertesviktpasientene, men at nivåene ikke var forbundet med alvorlighetsgraden av sykdommen ut fra NYHA-klassifiseringen. I pasientgruppa var imidlertid høyere nivåer assosiert med økt strekk i hjerteveggen, høyere fylningstrykk i venstre ventrikkel, økt systemisk betennelse og høyere totalkolesterol. Videre fant forskerne at høye nivåer var forbundet med svekket nyrefunksjon, men at dette ikke var den eneste årsaken til at hjertesviktpasienter hadde høyere nivåer enn friske.

Ultralydundersøkelser av hjertet viste at høye nivåer var forbundet med diastolisk dysfunksjon hos pasientene, altså svekket evne til å fylle hjertet med blod i avslapningsfasen. Pasientene gjennomførte også en test av det maksimale oksygenopptaket sitt på ergometersykkel, og det viste seg at pasienter med høye DLL1-nivåer hadde lavere treningskapasitet enn pasienter med lavere nivåer. Svekket treningstoleranse har i tidligere studier blitt linket til diastolisk dysfunksjon, og sammenhengen mellom treningskapasitet og DLL1 kan dermed være relatert til den diastoliske hjertefunksjonen.

60 av pasientene døde eller gjennomgikk hjertetransplantasjon i løpet av en oppfølgingsperiode på median 4,6 år, og det var en trend til at pasienter med høyere nivåer av DLL1 hadde økt risiko. På kortere sikt (ett år) var økningen i risiko blant pasientene med høyest nivåer statistisk signifikant, men signifikansen forsvant i multivariate analyser hvor forskerne hadde justert for de andre faktorene som var påvirket av DLL1-nivåene. Dermed kan ikke DLL1 benyttes som en uavhengig klinisk markør for å forutsi negativt utfall hos pasienter med hjertesvikt.

Funnene fra studien indikerer at DLL1 og notch-signalveien er involvert i sykdomsutviklingen av kronisk hjertesvikt, og at nivåene potensielt påvirker den diastoliske hjertefunksjonen. Forskerne spekulerer i at DLL1 gjennom å aktivere notch-signalveien bidrar til at hjertet blir stivere (fibrose), noe som er en forløper for diastolisk dysfunksjon. De aller fleste pasientene i denne studien hadde imidlertid hjertesvikt med redusert systolisk funksjon (HFrEF), og funnene må eventuelt bekreftes i ei gruppe pasienter med diastolisk hjertesvikt (HFpEF).