Norske forskere har kartlagt verdens kondisjonsnivå. To andre studier publisert i uke 6 viser at trening forbedrer både søvnapné og betennelse som er koblet til hjerte- og karrisiko. Men først: Kan et tidligere hjerteinfarkt påvirke risikoen for å få kreft?

1. Økt kreftrisiko etter hjerteinfarkt

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har fulgt nesten 29 000 deltakere fra de tre Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1994 og 2008. 1747 av dem fikk sitt første hjerteinfarkt innen utgangen av 2010, og av disse fikk 146 en kreftdiagnose en gang etter hjerteinfarktet. Det viste seg at kreftrisikoen var 46 % høyere etter et hjerteinfarkt enn hvis man ikke hadde hatt hjerteinfarkt. Disse analysene var justert for forskjeller i alder og risikofaktorer som BMI, systolisk blodtrykk, diabetes, HDL-kolesterol, røyking, fysisk aktivitet og utdanningsnivå.

Nærmere analyser viste at risikoen for kreft var mer enn doblet det første halvåret etter et hjerteinfarkt. Det kan delvis skyldes at det er mer sannsynlig at kreft oppdages når pasienter er under behandling eller oppfølging for et hjerteinfarkt. Fra et halvt år og til tre år etter infarktet kunne derimot ikke forskerne påvise noen økt risiko for kreft. Årsaken til at det tilsynelatende ikke var noen økt risiko i dette tidsintervallet, kan være at mange av krefttilfellene som normalt ville ha blitt oppdaget da allerede hadde blitt oppdaget den første tida etter hjerteinfarktet.

Tre år etter et hjerteinfarkt og videre framover var risikoen for kreft igjen 60 % høyere enn enn for personer som ikke hadde hatt hjerteinfarkt. Røyking, fedme og fysisk inaktivitet er felles risikofaktorer for hjerteinfarkt og kreft, men ettersom forskerne hadde justert analysene for disse faktorene kan de neppe forklare sammenhengen. En annen mulig forklaring kan være at medikamenter man får etter et hjerteinfarkt påvirker kreftrisikoen, men blodplatehemmende aspirin har vist seg å beskytte mot kreft, mens effekten av kolesterolsenkende statiner på kreftrisiko er mer omdiskutert. Dermed heller forskerne mot at den økte risikoen for kreft hos hjerteinfarktpasienter på lang sikt skyldes genetiske faktorer som disponerer for begge sykdommene eller risikofaktorer de ikke har klart å kontrollere for i analysene sine, for eksempel inflammasjon.

Studie: Rinde, L. B., Småbrekke, B., Hald, E. M., Brodin, E. E., Njølstad, I., Mathiesen, E. B., Løchen, M-L., Wilsgaard, T., Brækkan, S., Vik, A., & Hansen, J. B. (2017). Myocardial infarction and future risk of cancer in the general population—the Tromsø Study. European Journal of Epidemiology, 1-9.

2. Blodprøve etter konkurranse avslørte koronarsykdom hos amatørsyklister

Én av de 97 deltakerne forskerne tok blodprøver av etter Nordsjørittet i 2013 hadde svært store økninger av hjerteinfartmarkøren troponin I i blodet et døgn etter rittet. Da denne deltakeren ble undersøkt videre med koronar angiografi – en bildeundersøkele av blodårene til hjertet – oppdaget forskerne at én av blodårene var fullstendig blokkert, mens en annen var trang. Også to andre av de 13 deltakerne med høyest troponinnivåer i timene etter rittet fikk påvist koronar hjertesykdom ved koronar angiografi, og begge disse var blant de fire deltakerne som hadde aller størst økning i troponinnivåene.

Det 91 kilometer lange Nordsjørittet går fra Egersund til Sandnes, og er Norges nest største sykkelritt. Alle de 97 deltakerne som var med i denne studien opplevde en økning i troponin-nivåer som følge av konkurransen, og nivåene var aller høyest tre timer etter rittet. Det er velkjent at nivåene av troponin I i blodet øker etter anstrengende utholdenhetskonkurranser, men økningen skyldes neppe at treningen skader hjertet. Denne studien fra Stavanger universitetssykehus kan derimot tyde på at blodprøver av troponin I i etterkant av lange og harde utholdenhetskonkurranser har et potensial til å identifisere subklinisk hjerte- og karsykdom hos tilsynelatende friske personer. Grensa for hvor høye nivåer det eventuelt er snakk om må imidlertid etableres i større studier.

– Det disse blodprøvene hjelper oss å identifisere, er de personene som har trange blodårer til hjertemusklene. De har ingen symptomer, de har ingen forandringer i hjertediagrammene sine, men de har de høyeste verdiene etter den harde fysiske belastningen, forklarer Stein Ørn, professor i kardiologi ved Universitetet i Stavanger til NRK, som i går omtalte studien på Søndagsrevyen.

Studie: Skadberg, Ø., Kleiven, Ø., Bjørkavoll-Bergseth, M., Melberg, T., Bergseth, R., Selvåg, J., Auestad, B., Greve, O. J., Dickstein, K., Aarsland, T., & Ørn, S. (2017). Highly increased Troponin I levels following high-intensity endurance cycling may detect subclinical coronary artery disease in presumably healthy leisure sport cyclists: The North Sea Race Endurance Exercise Study (NEEDED) 2013. European Journal of Preventive Cardiology, 2047487317693130.

3. Ny database viser kondisjonsnivå i hele verden

Personer med god kondisjon lever lenger, og har spesielt redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. I motsetning til andre risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol, er det likevel ikke vanlig at en lege måler kondisjonen til en pasient for å vurdere sykdomsrisikoen. Det finnes flere metoder for å estimere kondisjonen uten å gjennomføre en treningstest, og en av disse metodene er en kondiskalkulator utviklet ved Cardiac Exercise Research Group i Trondheim. Nå har forskerne – ved hjelp svar fra mer enn 730 000 friske personer som har testet denne kalkulatoren – laget en database over kondisjonsnivået til folk fra ulike deler av verden. En slik database kan i kombinasjon med kondiskalkulatoren potensielt brukes av helsevesenet i alle land til å identifisere befolkningsgrupper og enkeltpasienter med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer.

Prøv kondiskalkulatoren her: How fit are you, REALLY?

Gjennomsnittlig estimert maksimalt oksygenopptak på verdensbasis var 50,4 ml/kg/min for menn, og 40,6 ml/kg/min for kvinner. Det maksimale oksygenopptaket var lavere jo eldre man var, og personer som oppgav å tilfredsstille helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet hadde vesentlig høyere estimert oksygenopptak enn de som ikke gjorde det. Det gjaldt uavhengig av hvor mange timer man rapporterte å sitte i løpet av en dag, slik at regelmessig fysisk aktivitet veiet opp for mye stillesitting. I gjennomsnitt rapporterte mennene i studien at de satt stille i 7,2 timer hver dag, mens kvinnene rapporterte 6,8 timer stillesitting.

Forskerne understreker at studien har en del begrensninger, først og fremst i form av at bare deltakere med tilgang til internett kunne delta og at uforholdsmessig mange av deltakerne trolig vil være motiverte personer som oppsøker denne typen undersøkelser av egen interesse. Forskerne kan dessuten heller ikke være sikre på at alle deltakerne har svart sant på alle spørsmålene.

Studie: Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global Fitness Levels: Findings From a Web-Based Surveillance Report. Progress in Cardiovascular Diseases.

Øvrige studier:

4. Arbeidsplassmotivert trening reduserte betennelse

Nivåene av flere markører for inflammasjon i blodet ble redusert for veiarbeidere og kontorarbeidere i Mesta etter to måneder med treningsmotivasjon fra arbeidsplassen. Tidligere har forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) publisert en studie på de samme deltakerne som viser bedre kondisjon og lavere kolesterolverdier etter å ha gjennomført motivasjonsprogrammet Dytt i åtte uker. Denne nye studien så på nivåene av sju ulike betennelsesstoffer som er koblet til åreforkalkning og utvikling av hjerte- og karsykdom. I løpet av de åtte ukene med jobbmotivert trening ble CD40L og P-selektin, to markører for blodplateaktivering, redusert i hele gruppa, og for menn sank også nivåene av kjemokinet MCP-1. I tillegg viste studien at de av deltakerne som allerede trente jevnlig fra før av hadde lavere nivåer av betennelsesmarkørene i blodet før studien startet enn de som sjelden eller aldri trente.

Studie: Lunde, L. K., Skare, Ø., Aass, H. C., Mamen, A., Einarsdóttir, E., Ulvestad, B., & Skogstad, M. (2017). Physical activity initiated by employer induces improvements in a novel set of biomarkers of inflammation: an 8-week follow-up study. European Journal of Applied Physiology, 1-12.

5. Trente seg til færre pustestopp ved søvnnapné

Etter å ha trent 4×4-intervaller på tredemølle to ganger i uka i tre måneder, hadde pasienter med obstruktiv søvnapné 24 % færre nattlige pustestopp (apneer) og perioder med redusert pust (hypopneer) enn før treningsperioden. De var også mindre søvnige på dagtid, og kondisjonen deres var forbedret. Totalt 13 deltakere i treningsgruppa fullførte studien og ble sammenlignet med 15 andre pasienter som hadde blitt tilfeldig trukket ut til ei kontrollgruppe som ikke trente. Obstruktiv søvnapné er koblet til blant annet overvekt, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes, og alle deltakerne i denne studien hadde en kroppsmasseindeks som tilsvarer fedme.

Studie: Karlsen, T., Nes, B. M., Tjønna, A. E., Engstrøm, M., Støylen, A., & Steinshamn, S. (2017). High-intensity interval training improves obstructive sleep apnoea. BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2(1), bmjsem-2016.

6. Hjertesviktpasienter sluttet med pustemaske og fikk redusert livskvalitet

Adaptiv servoventilasjon (ASV) i form av en pustemaske om natta er en av de mest effektive behandlingsmetodene ved sentral søvnapné. Slik søvnapné er vanlig blant pasienter med hjertesvikt, og karakteriseres av såkalt Cheyne-Stokes-respirasjon. En større studie knyttet imidlertid nylig ASV til økt dødelighet ved kronisk hjertesvikt, og derfor ønsket forskere ved Sykehuset Østfold og Universitetet i Oslo å undersøke hvordan pasienter responderer på å slutte å bruke søvnmaske. De 14 pasientene hadde alle benyttet ASV i noen få år da de ble bedt om å avslutte bruken i tre måneder. Hjertets pumpefunksjon, hjertefrekvensen og den fysiske kapasiteten til deltakerne endret seg ikke i løpet av de tre månedene uten ASV. Derimot økte antall pustestopp og perioder med redusert pust hver time gjennom natta (apné-hypopne-indeksen) fra gjennomsnittlig 1,6 til 39,2, og pasientene rapporterte redusert livskvalitet sammenlignet med da de brukte maska. I tillegg oppgav de mer kortpustethet, dårligere konsentrasjonsevne og svekket hukommelse.

Studie: Hetland, A., Lerum, T. V., Haugaa, K. H., & Edvardsen, T. Patients with Cheyne–Stokes respiration and heart failure: patient tolerance after three-month discontinuation of treatment with adaptive servo-ventilation. Heart and Vessels, 1-7.

7. Lavere blodtrykk viktigste årsak til at færre får hjerneinfarkt

De siste tiårene har stadig færre nordmenn fått iskemisk hjerneslag. 57 % av nedgangen mellom 1995 og 2012 kan tilskrives gunstigere nivåer av de vanligste risikofaktorene, ifølge denne nye studien som baserer seg på informasjon om nesten 28 000 deltakerne fra Tromsøundersøkelsen. 26 % av nedgangen skyldes at befolkningen har lavere blodtrykk enn tidligere, mens 17 % skyldes at færre røyker. Det at flere enn før har diabetes har derimot bidratt til at forekomsten av hjerneinfarkter ikke har sunket like mye som den ellers ville ha gjort.

Studie: Vangen-Lønne, A. M., Wilsgaard, T., Johnsen, S. H., Løchen, M. L., Njølstad, I., & Mathiesen, E. B. (2017). Declining Incidence of Ischemic StrokeStroke, STROKEAHA-116.

8. Fire av ti hadde kognitive svekkelser etter hjertetransplantasjon

Forskere ved Oslo universitetssykehus undersøkte den kognitive funksjonen til 37 pasienter som hadde gjennomgått hjertetransplantasjon ved sykehuset. Om lag halvparten fikk tradisjonell immundempende behandling med kalsineurinhemmeren ciklosporin etter transplantasjonen, mens resten hadde blitt tilfeldig fordelt til en eksperimentell behandlingsmetode med legemiddelet everolimus og en langt lavere dose ciklosporin. Tidligere resultater fra SCHEDULE-studien har vist at pasienter bevarer nyrefunksjonen bedre og reduserer forkalkning av de store blodårene i det nye hjertet med den eksperimentelle metoden. I denne studien fant ikke forskerne noen forskjell i kognitiv funksjon mellom de to gruppene, men derimot at hele 40 % av pasientene samlet sett hadde kognitive svekkelser i form av for eksempel redusert oppmerksomhet, hukommelse eller språk. Forskerne konkluderer med at kognitiv vurdering bør integreres i oppfølgingen av pasienter etter hjertetransplantasjon.

Studie: Bürker, B. S., Gullestad, L., Gude, E., Authen, A. R., Grov, I., Hol, P. K., Andreasse, A. K., Arora, S., Dew, M. A., Fiane, A. E., Haraldsen, I. R., Malt, U. F., & Andersson, S. (2017). Cognitive function after heart transplantation: comparing everolimus‐based and calcineurin inhibitor‐based regimens. Clinical Transplantation.

9. Lave D-dimer-nivåer ved blodproppdiagnose kobles til redusert risiko for gjentakelse

Høye nivåer av D-dimer i blodet indikerer økt blodpropptendens, og benyttes som en del av diagnostiseringen av venøs blodpropp. Denne studien fra Tromsøundersøkelsen forbinder lavere D-dimer-nivåer i blodet enn 1500 ng/ml når diagnosen stilles med omtrent halvert risiko for å rammes av en ny blodpropp på et senere tidspunkt. For pasienter med uprovosert blodpropp og for pasienter med dyp venetrombose var sammenhengen enda sterkere. Funnene kan potensielt ha betydning når man skal vurdere hvor lenge en person bør stå på blodfortynnende medikamenter etter en blodpropp.

Studie: Bjøri, E., Johnsen, H. S., Hansen, J. B., & Brækkan, S. K. (2017). D‐dimer at venous thrombosis diagnosis is associated with risk of recurrence. Journal of Thrombosis and Haemostasis.

10. Nye ikke-invasive metoder kan avsløre iskemi hos hjerteopererte

Ikke-invasive metoder som hjerteultralyd (ekkokardiografi) og hjerte-MR gir ofte falskt positive funn når man ønsker å vurdere om hjertepasienter som tidligere har gjennomgått en koronar bypass-operasjon har nye innsnevringer i hjertets blodårer. Derfor henvises mange pasienter unødvendig til koronar angiografi. I denne studien har forskere ved Universitetssykehuset Nord-Norge brukt stressekkokardiografi med dobutamin til å undersøke kransårene til 63 pasienter noen dager før og 8-10 måneder etter koronar bypass. Resultatene viser at man kan gjøre mer presise vurderinger med hjerteultralyd dersom man benytter gradert dobutamin-infusjon framfor maksimale doser. Med denne metoden viste både strain og veggbevegelsesscore seg å kunne være nyttige parametre for å identifisere pasienter med behov for ny revaskularisering av trange kransårer.

Studie: Rösner, A., Schirmer, H., Iqbal, A., Bijnens, B., Avenarius, D., & Malm, S. (2017). Assessment of myocardial ischemia by strain dobutamine stress echocardiography and cardiac magnetic resonance perfusion imaging before and after coronary artery bypass grafting. Echocardiography.

11. Vurderer arr etter hjerteinfarkt godt med ultralyd

Størrelsen på arret som utgjør skaden etter et akutt hjerteinfarkt sier mye om prognosen til pasienten. I denne studien har forskerne ved Center for Cardiological Innovation sett på ulike metoder med EKG og hjerteultralyd for å vurdere arrdannelsen seks måneder etter et infarkt hos 34 pasienter, og sammenlignet med den kostbare og avanserte gullstandardmetoden kontrastbasert hjerte-MR. Det viste seg at hjerteultralydmetoden global longitudinell strain var velegnet til å identifisere pasienter med både større og mindre arr (arrbyrde større enn henholdsvis 20 % og 5 %), spesielt når den ble brukt i kombinasjon med EKG.

Studie: Nestaas, E., Shih, J. Y., Smedsrud, M. K., Gjesdal, O., Hopp, E., Haugaa, K. H., & Edvardsen, T. (2017). Comparison of Electrocardiography Markers and Speckle Tracking Echocardiography for Assessment of Left Ventricular Myocardial Scar Burden in Patients with Previous Myocardial Infarction. The American Journal of Cardiology.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

1 Comment

  1. Arild Hetland

    Number 6 Ok.


Leave a reply