Onsdag 12. desember disputerer Ludvig Balteskard Rinde for sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Risikoen for blodpropp er mangedoblet de første månedene etter både hjerteinfarkt og iskemisk hjerneslag.
  2. Det er tilsynelatende ingen sammenheng mellom åreforkalkning i halsen og risiko for blodpropp.
  3. Høy genetisk risikoscore for blodpropp er forbundet med mange ganger økt risiko blant slagpasienter.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Risikoen for å bli rammet av venøs blodpropp er omtrent 50 % høyere etter et hjerteinfarkt enn hvis man ikke har hatt hjerteinfarkt. Spesielt risikoen for blodpropp i lungene ser ut til å være økt. Nærmere analyser viste at nærmere tre fjerdedeler av blodpropptilfellene kunne tilskrives faktorer knyttet til hjerteinfarktet. Risikoen var nesten femdoblet det første halvåret etter et infarkt, men etter det var den ikke høyere enn hos de som ikke hadde hatt hjerteinfarkt.

Studien inkluderer data fra rundt 30 000 deltakere i de tre Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1994 og 2008.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak i 2016:

Økt blodpropprisiko etter hjerteinfarkt

(2) Faren for å rammes av venøs blodpropp er vesentlig høyere blant tidligere slagpasienter. Risikoen var nesten 20 ganger høyere den første måneden etter et hjerneinfarkt, sammenlignet med for å få blodpropp uten å ha hatt slag. Også fra én til tre måneder etter slaget var risikoen for blodpropp økt med mer enn ti ganger. Deretter sank risikoen betydelig, og lenger fram i tid var risikoen for blodpropp bare 50 % høyere for deltakere som hadde hatt hjerneslag enn for deltakere som ikke hadde hatt det.

Totalt fikk 1360 av de 30 002 deltakerne i studien hjerneslag i løpet av oppfølgingsperioden, mens 722 fikk venøs blodpropp. 57 av de som fikk blodpropp fikk det i etterkant av et hjerneslag.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak i 2017:

20-doblet risiko for blodpropp den første måneden etter hjerneslag

(3) Verken åreforkalkning eller progresjon av plakkdannelse i halspulsåren kobles til økt risiko for blodpropp i bein eller lunge. Mer enn 10 000 deltakere som hadde fått sjekket halspulsåren for plakk ved én eller flere anledninger i Tromsøundersøkelsen ble inkludert i analysene. 368 av dem ble rammet av venøs blodpropp for første gang i løpet av en ca. ti år lang oppfølgingsperiode.

(3) Genetiske risikofaktorer har stor påvirkning på utvikling av venøs blodpropp etter hjerneslag. Effekten av genene var større etter enn før slag, og slagpasienter som hadde fem eller flere genvarianter som gir økt risiko hadde for eksempel nesten tolv ganger høyere blodpropprisiko enn personer som ikke hadde hatt slag og som hadde maks én av risikogenene.

Studien inkluderer informasjon fra 660 deltakere i Tromsøundersøkelsen som senere fikk venøs blodpropp, i tillegg til 1803 like gamle deltakere uten senere blodpropp. Totalt 263 personer fikk hjerneinfarkt i løpet av oppfølgingsperioden, og 60 av dem fikk blodpropp i etterkant av slaget.

Leave a reply