Mens hjerteinfarkt og hjerneslag skyldes en arteriell blodpropp, er lungeembolisme og dyp venetrombose resultatet av en blodpropp i årene som fører blodet tilbake til hjertet, venene. Nå tyder nye resultater fra Tromsøundersøkelsen på at et hjerteinfarkt i seg selv kan øke risikoen for venøs blodpropp.

– Vi har studert nesten 30 000 deltakere fra de tre Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1994 og 2008. Vi fulgte dem fram til utgangen av 2010, og det viste seg at risikoen for å blir rammet av venøs blodpropp var omtrent 50 % høyere etter et hjerteinfarkt enn hvis man ikke hadde hatt hjerteinfarkt, sier førsteforfatter Ludvig B. Rinde, som er forskerlinjestudent ved forskningsgruppa K. G. Jebsen TREC i Tromsø.

Mer spesifikt var risikoen for lungeembolisme økt med 72 %, mens den 36 % økte risikoen for dyp venetrombose ikke var statistisk signifikant. Analysene var justert for alder, kjønn BMI, røyking, diabetes, systolisk blodtrykk, HDL-kolesterol, fysisk aktivitet og utdanningsnivå, slik at sammenhengen ikke kunne forklares ut fra disse tradisjonelle risikofaktorene fra hjerte- og karsykdom. Heller ikke sykdomshistorien i familien påvirket resultatet.

Nærmere analyser viste at nærmere tre fjerdedeler av blodpropptilfellene kunne tilskrives faktorer knyttet til hjerteinfarktet. Risikoen var nesten femdoblet det første halvåret etter et infarkt, men etter det var den ikke høyere enn hos de som ikke hadde hatt hjerteinfarkt. For lungeembolisme var risikoen forhøyet i et helt år etter infarktet.

– Alder, fedme og familiens sykdomshistorie er de eneste kjente risikofaktorene som er felles for hjerteinfarkt og venøs blodpropp. Vår studie tyder på at disse faktorene ikke har spesielt stor innvirkning på den økte blodpropprisikoen etter et infarkt, men at den økte risikoen derimot enten indirekte eller direkte skyldes selve hjerteinfarktet. Immobilisering og sykehusinnleggelse knyttet til infarktet, samt PCI-behandling eller bypass-kirurgi kan øke blodpropprisikoen, og vi kan heller ikke utelukke en direkte årsakssammenheng, for eksempel som følge av lokale forstyrrelser i blodsirkulasjonen i lungekretsløpet etter et hjerteinfarkt, sier Rinde.

Forskerne mener de nye funnene kan ha relevans for behandlingen av hjerteinfarktpasienter, og at blodfortynnende behandling den første tida etter infarktet kan være viktig for å redusere risikoen for påfølgende lungeembolisme.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply