Forskerne inkluderte 1137 personer som ble lagt inn på Stavanger universitetssjukehus med hjerneslag mellom 1996 og 2004 og som overlevde det første året etter slaget. Pasientene ble fulgt fram til utgangen av mai 2012, og dødeligheten ble sammenlignet med like gamle personer av samme kjønn og fra samme sted som ikke hadde hatt hjerneslag.

51,7 % av slagpasientene hadde dødd på oppfølgingstidspunktet, mens dette kun gjaldt 32,7 % av personene i kontrollgruppa. Risikoen for å dø holdt seg høyere blant slagpasientene gjennom hele oppfølginsperioden. Forskerne undersøkte også hvilke faktorer som var forbundet med økt risiko for å dø blant slagpasienter som overlevde det første året, og fant ikke overraskende at alder, alvorlighetsgraden av hjerneslaget og diabetes var risikofaktorer for å dø etter hjerneslag. Derimot var ikke iskemisk hjertesykdom, atrieflimmer eller tidligere slag relatert til økt risiko for å dø blant pasientene.

Lavere nivåer av kolesterol målt etter hjerneslaget var knyttet til økt risiko for å dø i oppfølgingsperioden, et funn som er i tråd med tidligere studier som viser økt dødelighet ved lave kolesterolverdier uten bruk av kolesterolsenkende medisiner. Også lave hemoglobinverdier var forbundet med økt dødelighet, noe forskerne forklarer med redusert oksygentilførsel til hjernen og dermed svekket evne til å reparere skadene etter et slag. I tillegg var høye nivåer av kreatinin (en markør for nyresvikt) og homocystein (en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom) knyttet til økt dødelighet. Både nivåene kreatinin, hemoglobin og homocystein kan påvirkes, og funnene indikerer ifølge forskerne at dette er faktorer som muligens bør følges opp grundigere blant pasienter som overlever den akutte fasen av et hjerneslag.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply