Onsdag disputerte Gunhild Lerstad for sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har benyttet data fra Tromsøundersøkelsen til å vurdere om henholdsvis blodsukker, stoffskiftehormonet TSH, D-vitamin, parathyroideahormon (PTH) eller kalsiumnivåer i blodet kan si noe om framtidig risiko for å rammes av en blodpropp i bein eller lunge.

Verken D-vitamin eller blodsukker

Den første artikkelen om sammenhengen mellom D-vitaminstatus i blodet og risiko for blodpropp ble publisert i 2013. Blodprøver av mer enn 6000 kvinner og menn som deltok i Tromsø 4-undersøkelsen i 1994 og 1995 ble benyttet, og den fjerdedelen av deltakere med høyest D-vitaminnivåer i blodet hadde ikke signifikant lavere risiko for å rammes av blodpropp innen 2007 enn fjerdedelen med lavest nivåer. Forskerne understreker at det var få deltakere som hadde så lave nivåer at det defineres som D-vitaminmangel, og at studien ikke kan si noen om en eventuelt økt risiko ved en slik mangeltilstand.

Den andre artikkelen kom året etter, og viste at heller ikke høyt langtidsblodsukker ser ut til å øke risikoen for venøs blodpropp. I denne studien benyttet Lerstad og kollegene data om mer enn 16 000 deltakere fra de tre Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1994 og 2008. Innen 2010 hadde 333 av dem opplevd venøs blodpropp, og deltakere med HbA1c høyere enn 6,5 % hadde økt risiko sammenlignet med deltakere med HbA1c under 5,7 %. Da forskerne justerte for forskjeller i BMI og andre risikofaktorer forsvant imidlertid sammenhengen. BMI var den faktoren som viste seg å påvirke sammenhengen mellom blodsukker og blodpropprisiko mest, og forskerne konkluderer med at overvekt og fedme trolig spiller en viktigere rolle enn blodsukkeret for utvikling av venøs blodpropp.

(saken fortsetter)

LES MER:

Høyt blodsukker øker ikke risikoen for venøs blodpropp

Stoffskifte, kalsium og PTH

I 2015 publiserte Lerstad en artikkel som indikerer at både personer med ekstremt lave og ekstremt høye nivåer av tyroideastimulerende hormon, bedre kjent som TSH, hadde høyere risiko for venøs trombose enn personer med verdier i normalområdet, uavhengig av andre risikofaktorer. Det var imidlertid svært få deltakere som hadde slike ekstreme verdier, og resultatene var ikke statistisk signifikante. TSH er et uttrykk for funksjonen til skjoldbruskkjertelen, og høye nivåer tyder på lavt stoffskifte. Studien viser at forstyrrelser i stoffskiftet eventuelt bare kan forklare en svært liten andel av blodpropptilfellene i befolkningen. Denne studien benyttet også data fra de tre Tromsøundersøkelsene fra 1990- og 2000-tallet, og inkluderte til sammen nesten 12 000 personer og 289 tilfeller av venøs blodpropp.

Tidligere i år kom siste artikkel i doktorgraden, og i den kunne forskerne ikke påvise noen uavhengig sammenheng mellom verken nivåene av kalsium eller parathyroideahormon (PTH) i blodet og framtidig risiko for blodpropp. Personer som både hadde unormalt høye kalsium- og PTH-nivåer hadde imidlertid 78 % høyere risiko enn deltakere med normale nivåer, uavhengig av andre risikofaktorer. PTH spiller en sentral rolle i reguleringen av kalsium-innholdet i blodet. Studien tyder på at samtidig høye verdier av PTH og kalsium i blodet kan bidra til moderat økt risiko for venøs blodpropp. I denne studien analyserte forskerne kalsium i blodprøver fra nesten 28 000 deltakere i Tromsø 4 og Tromsø 5, og PTH-nivåer fra 8547 av de samme deltakerne. 712 av deltakerne fikk blodpropp innen utgangen av 2012.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply