– Det har oppstått en slags forståelse av at trening nærmest kan nulle ut høy BMI. Det er feil ifølge våre tall. Mange overvektige er friske og aktive en stund, men det kan endre seg brått med den forhøyede risikoen overvekt medfører, sier forsker Bente Morseth i en sak forskning.no har publisert om studien.

Tromsø-forskerne har fulgt over 16 000 tromsøværinger i 34 år. Forskningsartikkelen kommer på trykk i novemberutgaven av tidsskriftet Preventive Medicine, men er allerede tilgjengelig på nett.

– Fysisk aktivitet er veldig viktig. Det viser seg dog at vektreduksjon er mye viktigere enn økt aktivitet når det gjelder risiko for hjerteinfarkt, sier Morseth.

Men hva kan vi egentlig lese ut av studien? La oss gå gjennom resultatene:

Deltakerne

74 % av alle menn og kvinner mellom 20 og 54 år som bodde i Tromsø i 1979 og 1980 deltok i den andre Tromsøundersøkelsen. Dette utgjorde til sammen 16 572 personer. Forskerne ekskluderte de 468 deltakere som selv rapporterte at de hadde diabetes eller tidligere hjerteinfarkt, og stod til slutt igjen med 8235 menn og 7869 kvinner med komplette opplysninger om BMI, fysisk aktivitet på fritida, røykevaner og eventuell behandling for høyt blodtrykk. Blodtrykket, kolesterol- og blodsukkerverdiene til deltakerne hadde de også målt.

24 % av deltakerne var overvektige, mens bare 3 % hadde fedme. Overvekt innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 30 kg/m2, mens fedme betyr at BMI er høyere enn 30. 2 % var undervektige med BMI under 18,5. Med andre ord var nærmere tre fjerdedeler av deltakerne normalvektige, noe som innebærer en BMI mellom 18,5 og 25.

For å bli definert som fysisk aktive måtte deltakerne ha rapportert fysisk aktivitet på fritida i minst fire timer hver uke, uavhengig av hvor intensiv aktiviteten var. Et flertall av deltakerne tilfredsstilte dette kriteriet. Blant de normalvektige oppgav 80 % at de var regelmessig fysisk aktive, blant de med overvekt var andelen 78 %, og blant de med fedme rapporterte 75 % at de hver uke var i fysisk aktivitet minst fire timer på fritida. De fysisk aktive deltakerne ble videre delt i tre grupper basert på intensiteten på aktiviteten de gjennomførte: moderat aktiv, svært aktiv, og aktiv med høy intensitet flere ganger i uka.

Innen 31. desember 2013 – altså etter at forskerne hadde fulgt dem i totalt 34 år – hadde 344 kvinner og 1269 menn fått sitt første hjerteinfarkt.

Resultatene

Aktivitet beskytter

Først så forskerne på hvordan fysisk aktivitetsnivå hang sammen med framtidig hjerteinfarktrisiko, uavhengig av hvor høy BMI deltakerne hadde. Det viste seg at de som rapporterte intensiv fysisk aktivitet minst fire timer hver uke bare hadde 44 % av hjerteinfarktrisikoen til de som var inaktive. For de som var i kategorien svært fysisk aktive var risikoen 29 % lavere enn hos de inaktive, mens også de moderat fysisk aktive hadde en betydelig risikoreduksjon på 23 %.

Da forskerne tok høyde for at inaktive generelt sett røyket mer og hadde høyere BMI enn de som var regelmessig fysisk aktive, minket forskjellen i infarktrisiko mellom gruppene noe. Men alle tre gruppene av fysisk aktive hadde fortsatt mellom 13 % og 37 % lavere risiko enn inaktive.

Fysisk aktivitet er bra for blodtrykk og blodsukker, og kan også påvirke kolesterolprofilen i blodet positivt. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor fysisk aktive har lavere risiko for å få hjerte- og karsykdom. Men selv etter at forskerne justerte analysene videre for forskjeller i blodtrykk, kolesterolnivåer og forekomst av diabetes, var et moderat fysisk aktivitetsnivå forbundet med 13 % lavere risiko for hjerteinfarkt enn fysisk inaktivitet.

Normal BMI beskytter

Overvektige hadde om lag 50 % høyere risiko enn normalvektige for å få hjerteinfarkt i løpet av de neste 34 årene. For de med fedme var risikoen langt over doblet. Justering for røyking og fysisk aktivitetsnivå endret ikke resultatene. For hver økning på to BMI-enheter økte risikoen for hjerteinfarkt med 21 %. De som var undervektige da undersøkelsen ble gjennomført hadde verken lavere eller høyere risiko enn de som hadde normal kroppsvekt.

– Sammenhengene med hjerteinfarkt ser ut til å være sterkere for fedme enn for fysisk inaktivitet, skriver forskerne i tidsskriftartikkelen.

Høyt kolesterol, høyt blodtrykk og diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og etter å ha justert analysene for disse faktorene var ikke sammenhengen mellom overvekt og fedme og hjerteinfarkt lenger fullt så sterk. Disse tre risikofaktorene er imidlertid først og fremst konsekvenser av overvekt og fedme, og derfor bør man strengt tatt ikke justere for disse faktorene når man skal forsøke å finne ut hvordan høy BMI påvirker infarktrisikoen. Det er verdt og merke seg at overvektige fortsatt hadde 29 % økt risiko, mens personer med fedme hadde 88 % økt risiko, selv etter at det var tatt høyde for forskjeller i kolesterolnivåer, blodtrykk og diabetes. Dermed kan ikke hele sammenhengen mellom overvekt og hjerteinfarkt forklares av at overvektige ofte også har flere av de andre vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.

Fysisk aktivitet nuller ikke ut risikoen ved overvekt

For å se på om fysisk aktive kan være overvektige uten å måtte bekymre seg over for infarktrisiko delte forskerne deltakerne i seks grupper. Som referansepunkt for de øvrige fem gruppene benyttet de fysisk aktive deltakere med kroppsvekt innenfor normalområdet av BMI-skalaen.

  • Sammenlignet med denne referansegruppa hadde normalvektige som var fysisk inaktive 20 % økt risiko for hjerteinfarkt i oppfølgingsperioden etter justering for forskjeller i alder, kjønn og røykevaner.
  • For fysisk inaktive overvektige var den økte risikoen på 77 %.
  • Aller høyest risiko hadde inaktive deltakere med fedme, med mer enn tredoblet risiko sammenlignet med referansegruppa av aktive med normal kroppsvekt.
  • Fysisk aktive med overvekt hadde 58 % høyere risiko for hjerteinfarkt enn fysisk aktive med normalvekt, og med andre ord også høyere risiko enn fysisk inaktive deltakere med normal BMI.
  • Fysisk aktive med fedme hadde tilnærmet tre ganger økt risiko, og dermed også vesentlig høyere risiko for hjerteinfarkt enn fysisk inaktive med lavere BMI, inkludert de med overvekt.

Alle resultatene var signifikante også etter videre justering for de klassiske risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Både for normalvektige, overvektige og personer med fedme var risikoen lavere dersom man var fysisk aktiv, men etter justering var disse resultatene bare statistisk sikre for gruppa med normal BMI.

Konklusjonen

Studien viser altså at regelmessig fysisk aktivitet på fritida ser ut til å minke, men ikke nulle ut, den økte risikoen personer med overvekt og fedme har for å hjerteinfarkt. I undersøkelsen i 1979 og 1980 hadde kun en fjerdedel av deltakerne overvekt eller fedme, men vi vet at dette i dag gjelder godt over halvparten av befolkningen. Dermed bør folkehelsearbeid med mål om å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom i befolkningen både strebe etter å redusere andelen med fedme og samtidig øke det fysiske aktivitetsnivået.

Leave a reply