Les egen sak om doktorgrader fra våren 2016

Disputaser uke 49

Universitetet i Oslo, 9. desember:

Ved hjertesvikt klarer spesifikke reseptorer på hjertecellene å skape økt pumpekraft, mens Gi-proteiner inne i hjertemuskelcellene ikke evner å hemme kontraksjoner i samme grad som i friske hjerter. Disse kompensasjonsmekanismene er avdekket i doktorgradsarbeidet Rizwan Iqbal Hussain, som har sett på hvordan kommunikasjonen mellom nerve- og hormonsystemet og hjertet endrer seg ved hjertesvikt og forandrer både signaloverføringen mellom hjerteceller og hvordan signalene behandles inne i hjertecellene. Arbeidet Effects of inhibitory G protein upon muscarinic and β-adrenergic signaling in the failing heart bidrar til at man i større grad kan skille mellom kompensasjonsmekanismer og dekompensasjonsmekanismer i hjertecellene ved hjertesvikt.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Studerer rollen til G-protein ved hjertesvikt

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

UiT Norges arktiske universitet, 8. desember: Knytter beinmorfogene proteiner til blodproppdannelse

Timofey Sovershaev har i sin doktorgrad Bone morphogenetic proteins: Novel mediators of atherothrombosis sett på hvordan de beinmorfogene proteinene BMP-2 og BMP-7 påvirker dannelsen av blodpropper. Vevsfaktor er et viktig element når blodet størkner, og forskerne viste at BMP-2 reduserer uttrykket av vevsfaktor i celler stimulert med toksinet lipopolysakkarid, men ikke i celler der giftstoffet ikke var til stede. BMP-7 oppregulerer på sin side både vevsfaktor og blodproppdannende aktivitet. BMP-7 sørger også for at hvite blodceller kan bevege seg over lengre distanser, binde seg lettere til blodåreveggen og transporteres raskere lengre inn i blodåreveggen. Stoffer som hemmer aktiviteten til benmorfogene protiner kan blokkere denne effekten.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiT Norges arktiske universitetet

 

Universitetet i Oslo, 6. desember: Manuell hjerte-lungeredning like bra som maskin

Jan-Åge Olsen viser i sin doktorgrad Prehospital cardiopulmonary resuscitation with a mechanical chest compression device with load-distributing band – New Insights at utfallet etter hjertestans med langvarig gjenopplivning er bedre når brystkompresjonene skjer automatisk fra en maskin enn ved manuelle brystkompresjoner. Når kompresjonene varer i mindre enn 16,5 minutter, er imidlertid manuelle kompresjoner like effektive. En pause i brystkompresjoner rett før hjertestarteren gir et elektrosjokk kan være uheldig for hjertestanspasienter, og med automatiske kompresjoner kan man unngå slike pauser. Men en annen studie fra doktorgraden indikerer at det ikke blir flere vellykkede sjokk dersom kompresjonene fortsetter mens det gis sjokk. For de hjertestanspasientene som mottok manuelle brystkompresjoner, hadde heller ikke lengden på pausen fra kompresjoner til elektrosjokk betydning for om ventrikkelflimmeret opphørte eller ikke.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Automatiske brystkompresjoner øker overlevelse ved langvarig hjerte-lunge-redning
Bedret ikke effekten av elektrosjokk med kortere før-sjokk-pauser

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

UiT Norges arktiske universitet, 6. desember: Urinsyre kobles til metabolsk syndrom og hjerneslag

Overvektige med høye nivåer av urinsyre i blodet hadde økt risiko for å utvikle høyt blodtrykk eller høyt blodsukker i løpet av de neste sju årene. For normalvektige fant ikke Hilde-Merete Storhaug og forskerkollegene den samme sammenhengen. I hele befolkningsutvalget i studien var høyere nivåer av urinsyre koblet til økt risiko for å få metabolsk syndrom. En annen av artiklene i doktorgraden Uric acid – its role as a risk factor for the metabolic syndrome, cardiovascular and kidney disease viser en uavhengig sammenheng mellom høye urinsyrenivåer og risiko for hjerneslag for menn og tidlig død for begge kjønn, men ikke for hjerteinfarkt. Doktorgradsarbeidet kobler også høye urinsyrenivåer og en økning i nivåene over tid til framtidig nyresykdom.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Urinsyre i blodet kobles til framtidig høyt blodtrykk og blodsukker hos overvektige

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiT Norges arktiske universitetet

 

Disputaser uke 48

Universitetet i Bergen, 2. desember: Kostnadseffektiv forebygging av hjerteinfarkt i Tanzania

Frida Namnyak Ngalesoni har i sin doktorgrad undersøkt hvordan Tanzania kan forebygge og behandle det økende problemet med hjerte- og karsykdom på en kostnadseffektiv måte. Resultatene tyder på at forebyggende medikamenter i høyrisikogrupper er en kostnadseffektiv strategi for å redusere risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. I doktorgraden Forebygging av kroniske sykdommer i Tanzania: Kostnadseffektivitet og fordelingseffekter av primærforebygging av hjerte- og karsykdommer i Tanzania har Ngalesoni og kollegene også vist at økte tobakksavgifter er det mest kostnadseffektive tiltaket for tobakksforebygging i befolkningen i Tanzania.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

NTNU, 2. desember: Nyutviklet system gir gode mål på cardiac power

Cardiac power er produktet av blodtrykket og mengden blod som flyter gjennom hovedpulsåren, og et mål som kan gi informasjon om prognosen ved en rekke ulike hjertesykdommer. Målinger av cardiac power kan også hjelpe til med å skille ulike former for hjertesvikt. Målingene krever imidlertid en invasiv prosedyre med innsetting av katetere i hjertet, men nylig utviklet forskere ved NTNU og St. Olavs hospital en ny og minimalt invasiv metode for å beregne cardiac power for hver hjertesyklus. Doktorgraden til Audun Eskeland Rimehaug viser blant annet at verdiene fra systemet deres samsvarer godt med den invasive metoden både ved normal og svekket hjertefunksjon. Prosjektet Minimally invasive assessment of overall cardiovascular performance har også undersøkt hvorvidt cardiac power er bedre enn dagens metoder for å avsløre skjult blodtap, men denne hypotesen ble ikke bekreftet ut fra forsøkene forskerne gjennomførte.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til NTNU

Universitetet i Oslo, 2. desember: Ultralyd avslører dødelighet etter TAVI

Ultralydmål av hastigheten i venstre ventrikkel kan være nyttig for å identifisere pasienter som har høyere risiko og dermed krever tettere oppfølging i etterkant av TAVI. TAVI er et inngrep for å erstatte den forkalkede hjerteklaffen hos pasienter med aortastenose som ikke kan få tradisjonell klaffekirurgi. Doktorgraden til Jo Eidet viser at de pasientene som forbedrer venstre hjertekammers sammentrekningshastighet med minst 20 % umiddelbart etter TAVI har lavere risiko for å dø både innen tre og tolv måneder etter inngrepet. Også risikoen for alvorlig hjertesvikt var redusert, og livskvaliteten var høyere enn hos pasientene som ikke responderte på TAVI. I den tredje artikkelen i doktorgradsavhandlingen Left Ventricular Function during Transcatheter Aortic Valve Implantation. The Impact of Tissue Doppler Imaging viste forskerne at det er mulig å måle endringer i hjertefunksjonen til TAVI-pasienter med ultralyd fra før til rett etter inngrepet, både hvordan TAVI akutt endrer pumpefunksjonen til hjertet og hjertets evne til å fylles med blod i avslapningsfasen.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Ultralyd forutsier utfall umiddelbart etter innsetting av ny hjerteklaff
Kan måle umiddelbare endringer i hjertefunksjonen etter TAVI med hjerteultralyd
Avslører langtidsprognose etter TAVI med ultralyd

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 47

Ingen

 

Disputaser uke 46

Ingen

 

Disputaser uke 45

NTNU, 9. november: Kraftig økt slagrisiko etter behandling for hjerteinfarkt

Doktorgraden til Torunn Varmdal viser at de norske registrene over pasienter med hjerneslag i høy grad både er korrekte og komplette, og dermed utgjør gode og verdifulle kilder for forskere innen både epidemiologisk og klinisk forskning. Men selv om også opplysningene i det relativt nyopprettede nasjonale hjerneslagregisteret i all hovedsak er registrert på en svært god måte, er det forbedringspotensial på noen områder. For eksempel manglet 40 % av registreringene i hjerneslagregisteret nøyaktige opplysninger om når slaget hadde funnet sted, noe som er en helt nødvendig opplysning for om pasientene kan behandles med blodproppoppløsende trombolyse eller ikke. I en tredje artikkel fra doktorgradsarbeidet Gaining knowledge through health registers. Utility of the Norwegian Stroke Register and the Norwegian Patient Register – studies of data quality and epidemiologic analyses, viser Varmdal og kollegene 17-doblet risiko for hjerneslag de 48 første timene etter PCI-behandling for hjerteinfarkt. Hovedårsaken til den økte risikoen er trolig at plakk fra hjertet eller hovedpulsåren løsner og transporteres med blodet til hjernen i forbindelse med infarktbehandlingen.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Norske registre for hjerneslag er korrekte og komplette
Norsk hjerneslagregister mangler tidspunkt for fire av ti hjerneslag

Les mer om doktorgraden på nettsidene til NTNU

 

Universitetet i Oslo, 8. november: Økt risiko for hjerteinfarkt hos hjertesyke menn med fedme

Kvinnelige pasienter med fedme og symptomer på hjerte- og karsykdom hadde 50 % lavere risiko for å rammes av hjerteinfarkt de neste fem årene enn normalvektige kvinner med slike symptomer. For menn var det derimot ingen tegn til at overvekt var gunstig, og hjertesyke menn med fedme hadde høyere risiko for både hjerteinfarkt og hjerte- og karrelatert død sammenlignet med normalvektigem, hjertesyke menn. Doktorgradsarbeidet til Heidi Borgeraas viste videre at hjertepasienter med høyere nivåer av transfett i blodet også hadde høyere nivåer av stoffet ADMA, som kan begrense blodårenes evne til å utvide seg og øke risikioen for hjerte- og karsykdom. Forskerne fant imidlertid ingen ting som tydet på at nivåene av ADMA påvirket sammenhengen mellom transfett og hjerteinfarkt eller dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom. I en tredje artikkel i arbeidet Risk Factors And Biomarkers Of Cardiovascular Disease: Prospective observational studies of the associations between trans fatty acids, body mass index and asymmetric dimethylarginine in patients with suspected coronary heart disease viste Borgeraas og kollegene at høye nivåer av ADMA øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerterelaterte dødsfall hos anginapasienter med lav BMI, men ikke hos pasienter med høy BMI,

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Kan overvekt være gunstig for hjertesyke?
Kan ADMA beskytte overvektige mot hjerte- og karsykdom
Hvorfor øker transfett risikoen for å dø av hjertesykdom?

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 44

Ingen

 

Disputaser uke 43

Ingen

 

Disputaser uke 42

Ingen

 

Disputaser uke 41

Universitetet i Oslo, 12. oktober: Ikke lavere blodtrykk med moderne metoder

Verken renal denervering eller impedanskardiografi bør innføres i rutinebehandlingen av høyt blodtrykk, ifølge doktorgraden til Fadl El Mula Mohamed Fadl El Mula. I to ulike randomiserte kontrollerte studier har han og kollegene vist at justert og optimalisert medisinering fungerer like godt eller bedre enn de moderne metodene for personer som fortsatt har høyt blodtrykk etter å ha fått foreskrevet minst tre ulike blodtrykksmedisiner. Impedanskardiografi innebærer å måle faktorer som har betydning for blodgjennomstrømningen i kroppen, og deretter skreddersy medisindosene. Doktorgraden Novel methods to manage patients with difficult-to-control hypertension viste at denne ikke-invasive metoden gav større effekt en renal denervering, som er en minimalt invasiv metode som senker den sympatiske nerveaktiviteten i nyrearterieveggene. Impedanskardiografi gav også færre bivirkninger, men var ikke mer effektivt enn å velge blodtrykksmediner til pasientene på vanlig måte. I videoen under forteller Fadl El Mula om en metaanalyse hvor forskerne har sammenlignet effekten av renal denervering med optimal blodtrykksmedisinering for pasienter med tilsynelatende resistent hypertensjon.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Har renal denervering effekt på resistent hypertensjon?

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo, 10. oktober: Vanskelig å måle blodtrykket med radar

Det er en nær sammenheng mellom radius av hovedpulsåren og blodtrykket. I doktorgraden sin har Lars Erik Solberg undersøkt om det er mulig å beregne radius av aorta presist ved hjelp av radar. Ved hjelp av simuleringer viste forskerne at dette kun var gjennomførbart ved gode betingelser, og at signalet ble forstyrret ved mer realistiske forhold. Tanken bak doktorgradsarbeidet Radar based central blood pressure estimation var å se på alternative metoder for å overvåke blodtrykket kontinuerlig både under intensivbehandling og utenfor klinikken.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 40

Universitetet i Oslo, 7. oktober: Sterke smerter ett år etter hjerteoperasjon

15 % av hjerteopererte kvinner og 7 % av hjerteopererte menn rapporterer moderate eller sterke smerter knyttet til operasjonen et helt år senere, viser doktorgraden til Ann Kristin Bjørnnes, Pain experiences of men men and women following cardiac surgery: a prospective longitudinal study. Til sammen hadde 29 % operasjonsrelaterte smerter av ulik alvorlighetsgrad ett år etter operasjonen. Nesten ni av ti som gjennomgikk koronar bypass eller klaffeoperasjon hadde moderate eller sterke smerter den første dagen, og for over halvparten av de opererte vedvarte smertene i minst fire dager. Doktorgraden undersøkte også effekten av en informasjonsbrosjyre om hvordan man kan håndtere smerter. Den ble gitt til en del av pasientene da de ble skrevet ut, men forskerne kunne ikke påvise at brosjyren hadde noen effekt.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Hjerteopererte skrives ut med sterke smerter

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Oslo, 6. oktober: Hjerteultralyd avslører prognosen til hjertepasienter

Ved hjelp av avansert hjerteultralyd kan man avsløre hvor stort et hjerteinfarkt er og om koronarårene til pasientene er helt eller bare delvis blokkerte. I tillegg viser Wasim Zahid i sin doktorgrad at ultralydbilder av hjertet kan avdekke hvilke pasienter som har høyest risiko for å dø tidlig. Doktorgradsarbeidet heter Myocardial function by echocardiography for risk stratification in patients with heart disease, og inkluderer også en artikkel som viser at hjerteultralyd og biomarkøren aktivin A i blodet kan forutsi dødeligheten til pasienter med kreftlignende svulster i tarmen.

wasim-zahid-disputas

Wasim Zahid (i midten) sammen med de to opponentene (til venstre) og veilederne Thor Edvardsen og Erik Fosse (til høyre). (Foto: Piritta Nyberg, CCI)

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Hjerteultralyd kan avsløre risiko for pasienter med kreftlignende sykdom i tarmen

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

Disputaser uke 39

UiT Norges arktiske universitet, 30. september: Kalsiumopphopning kan gi hjertesvikt etter nedkjøling

Opphopning av kalsium i hjertemuskelceller kan forstyrre sammentrekningsegenskapene til hjertet. I doktorgraden sin har Ragnhild Margrete Wold vist at rottehjerter kjølt ned til 15 grader hadde seks ganger høyere kalsiumnivåer enn hjerter med normal kroppstemperatur. Nivåene holdt seg høye også etter at de nedkjølte rottene var varmet opp igjen. Opphopning av kalsium skjedde både i mitokondrier og cytoplasma av hjertemuskelceller, og kan potensielt være en av de underliggende årsakene til at hjertesvikt ikke er uvanlig når nedkjølte pasienter varmes opp igjen. Kalsiumnivåene økte mest ved langvarig nedkjøling, noe som viser hvor viktig det er at pasientene kommer raskt til sykehus. Doktorgradsavhandlingen har tittelen Hypothermia-induced myocardial calcium overload: A study of intracellular Ca2+ handling during profound hypothermia and rewarming.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiT Norges arktiske universitetet

 

Universitetet i Oslo, 30. september: Dør opptil 20 år tidligere med arvelig høyt kolesterol

Personer mellom 20 og 39 år med familiær hyperkolesterolemi (FH) har 12 ganger høyere risiko enn andre for å dø av hjerte- og karsykdom. I alle aldersgrupper under 70 år dør mennesker med FH i gjennomsnitt 15 til 21 år tidligere enn personer uten FH. Nesten alle med arvelig høyt kolesterol har hjerte- og karsykdom når de dør. Gjennomsnittsalderen for å bli lagt inn på sykehus med hjerte- og karsykdom for første gang var 45 år for både menn og kvinner med FH, noe som er 20 år yngre enn gjennomsnittsnordmannen. I tillegg til alt dette viser doktorgraden til Liv Jorunn Mundal, Mortality and cardiovascular morbidity in patients with familiar hypercholesterolemia, også at halvparten av FH-pasienter som legges inn på sykehus ikke får registrert diagnosen i rapporten legene skriver etter sykehusoppholdet.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Økt hjerte- og kardød med arvelig høyt kolesterol
Nesten alle med arvelig høyt kolesterol har hjerte- og karsykdom når de dør
Registrerer ikke arvelig høyt kolesterol hos hjertepasienter

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo 

 

Disputaser uke 38

Universitetet i Bergen, 20. september: Omega-3-fettsyren EPA viktigst for god kolesterolprofil

Chenchen Lin har i sin doktorgrad analysert fettsyrer og fettstoffer fra barn og fra voksne som gjennomgikk livsstilsbehandling eller kirurgi mot sykelig fedme. Hun viste små forskjeller i fettstoffprofilen til gutter og jenter, mens det derimot var større forskjeller mellom barn og voksne, hvor særlig menn hadde dårligere kolesterolprofil enn gutter. I tillegg viser avhandlingen Multivariate analysis of human serum fatty acid profiles at fettsyreprofilen til sykelig overvektige kvinner forbedret seg etter intensive livsstilsendringer, mens fettstoffprofilen etter fedmekirurgi derimot var forverret i et helt år etter operasjonen. Lin har benyttet den kjemiske metoden kromatografi i analysene av fettsyrene og fettstoffene, og gjennomført multivariabel dataanalyse med kjemometri som metode. Doktorgradsprosjektet inngår i Fjordomics-prosjektet ved Helse Førde, og inkluderer også en studie som undersøker hvordan plasmanivåene av de vanligste fettsyrene vi får i oss gjennom det vi spiser, påvirker størrelsen på alle de ulike typene fettstoffer i blodet. Denne studien tyder på at omega-3-fettsyren EPA er viktigst for å ha en god kolesterolprofil.

UNIKARD har omtalt fem studier fra doktorgraden:
Omega-3-fettsyren EPA viktigst for god kolesterolprofil
Usunt lave nivåer av hjertevennlige fettsyrer etter fedmekirurgi
Sykelig overvektige kvinner bedret fettsyreprofilen i blodet med intensiv livsstilsendring
Fant sunnere fettstoffprofil hos gutter enn jenter
Menn har langt dårligere kolesterolprofil enn gutter

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen 

 

Disputaser uke 37

Universitetet i Oslo, 13. september: Kolesterolsenkende reduserer ikke risiko ved aortastenose

Intensiv kolesterolsenkende behandling hadde ingen effekt på dødelighet hos pasienter med asymptomatisk aortastenose. Pasientene som ble tilfeldig fordelt til behandling med kolesterolsenkende statiner hadde heller ikke redusert sykdomsutvikling eller mindre behov for klaffeoperasjon sammenlignet med kontrollgruppa i løpet av oppfølgingsperioden på fire–fem år. Anne Bjørhovde Rossebø sin doktorgradsavhandling Lipid Lowering Treatment in Mild to Moderate Aortic Stenosis beskriver resultatene fra den store internasjonale Simvastatin Ezetimibe in Aaortic Stenosis-studien (SEAS), som Rossebø var med på å designe. SEAS inkluderte 1873 asymptomatiske aortastenosepasienter fra 173 sykehus i sju europeiske land og ble gjennomført mellom 2002 og 2008, og de tre første artiklene fra doktorgraden ble publisert mellom 2007 og 2010. Substudier av SEAS har vist at det heller ikke spiller noen rolle for behandlingseffekten om pasientene får statiner på et tidlig eller sent stadium av sykdommen. Imidlertid var det en viss effekt av kolestersenkende medisiner med tanke på å redusere risikoen for ny koronar hjertesykdom. Den fjerde og siste studien som inngår i Rossebøs doktorgrad ble publisert i 2015, og viser at fortykket hjertemuskel er koblet til forverret prognose ved mild og moderat aortastenose.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Hypertrofisk hjerte øker risikoen for tidlig død ved mild aortastenose

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo 

 

Disputaser uke 36

Universitetet i Bergen, 9. september: Aggressiv leddgikt kan skade hjertet

Både funksjonen og strukturen til hjertet viste begynnende tegn til skade hos pasienter med aktiv leddgikt sammenlignet med hos pasienter med inaktiv sykdom. Hjertet til pasientene uten aktiv sykdom var ikke svekket sammenlignet med friske kontrollpersoner. Doktorgraden til Helga Midtbø har tittel Subclinical cardiovascular disease in patients with rheumatoid arthritis-relation to disease activity and cardiovascular risk factors, og viser at det er viktig å holde leddgikt så godt som mulig i sjakk dersom man ønsker å unngå hjerte- og karsykdom. I en tredje artikkel har forskerne også vist at leddigiktpasienter med høyt blodtrykk hadde tre ganger høyere sannsynlighet for endringer i hjertets struktur og funksjon enn friske. Pasientene med normalt blodtrykk hadde derimot ikke slike svekkelser, noe som understreker at det også er viktig å ha kontroll på blodtrykket for pasienter med leddgikt. I videoen under forteller Midtbø mer om den ene av studiene.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Redusert hjertefunksjon ved aktiv leddgikt
Aggressiv leddgikt kan skade hjertet
Høyt blodtrykk forbindes med skader på hjertet ved leddgikt

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

UiT Norges arktiske universitet, 9. september: Gravide er sårbare for hjertesvikt

Doktograden til Åse Lillian Vårtun indikerer at endringinger i blodsirkulasjonen gjør at gravide kvinner er sårbare for væskeopphopning og hjertesvikt. I avhandlingen med tittel Dynamic functional assessment of maternal hemodynamics in human pregnancy har Vårtun blant annet vist at hjertene til friske gravide har redusert sammentrekningskraft og reservekapasitet til å pumpe mer blod, spesielt i siste trimester. I tillegg fant forskerne en sammenheng mellom unormalt høy motstand mot blodstrøm gjennom arterien som går til livmoren og risiko for svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. Videre hadde gravide ved hvile generelt høyere puls, slagvolum og minuttvolum, men lavere blodtrykk og motstand mot blodflyt gjennom blodårene enn ikke-gravide.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Kan hjertefunksjon midt i svangerskapet forutsi komplikasjoner?

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiT Norges arktiske universitet

 

Universitetet i Oslo, 9. september: Kollagen 8 bremser utvikling av hjertesvikt ved aortastenose

Kollagener er bindevevsproteiner i substansen mellom hjertemuskelceller. Nivåene av kollagen 8 var betydelig redusert hos mus som utviklet hjertesvikt etter trykkoverbelastning i venstre hjertekammer. Slik trykkoverbelastning forekommer ved aortastenose, og fører til hjertesvikt i en prosess hvor hjertet først blir større og stivere (hypertrofi), før hulrommet i hjertekammeret etter hvert utvider seg (dilatasjon). Doktorgraden til Biljana Skrbic påviste også at genene som regulerer produksjonen av nettopp kollagener var de genene som var mest regulert i overgangen fra hypertrofi til hjertesvikt. Videre fant forskerne at mus som manglet genet for kollagen 8 døde tidligere ved høyt trykk i hjertet enn mus som hadde genet intakt. Funnene indikerer at kollagen 8 er viktig for at hjertet skal bli stivere som en respons på økt trykk. Et stivere hjerte forhindrer dilatasjon, og mangel på kollagen 8 vil dermed føre til raskere hjertedilatasajon. I doktorgraden kalt New aspects in myocardial remodeling and dysfunction due to left ventricular pressure overload har Skrbic også tatt del i en studie som viser at den eksperimentelle medisinen SM16 kan bevare hjertets funksjon ved økt trykk.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Mangel på kollagen VIII øker dødelighet ved høyt trykk i hjertet

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Oslo, 9. september: Økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser ved ankyrin B-mangel

Doktorgraden til Nils Tovsrud viser at mangel på ankerproteinet ankyrin B kan gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Ankyrin B er sentralt for å koble sammen molekyler som er ansvarlig for transporten av natrium inn i hjertemuskelceller gjennom natrium-kalsium-utveksleren. Presis regulering av denne transporten er nettopp avhengig at noen av de ansvarlige transportmolekylene er tett koblet sammen, ifølge resultatene av Tovsruds arbeid. Feil i genet som koder for ankyrin B kan blant annet føre til en svært sjelden variant av lang QT-tid-syndrom, som øker risikoen for arytmier og plutselig hjertedød. Avhandlingen med tittel Na+ regulation of the cardiac excitation-contraction-relaxation coupling viser videre at et medikament som hemmer innstrømming av kalsium i hjertemuskelceller kan hindre hjerterytmeforstyrrelser.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 35

Ingen

 

Disputaser uke 34

NTNU, 26. august: Trening bedrer hjertefunksjonen ved diabetes 2

Siri Marte Hollekim-Strand har i to studier vist bedre diastolisk hjertefunksjon etter et tre måneders treningsprogram for pasienter med diabetes type 2 og diastolisk dysfunksjon. De pasientene som gjennomførte intensiv intervalltrening tre ganger hver uke fikk redusert svekkelsene i hjertets evne til å fylles med blod mellom hvert slag mer enn pasientene som trente mer moderat. Begge treningsmetodene var effektive for å reversere svekkelsene i en tilbakevridningsbevegelse som er viktig for den diastoliske funksjonen til hjertet. Den tredje studien i avhandlingen Effects of exercise training on cardiac function and cardiometabolic risk factors in type 2 diabetes viser at hjertene til diabetespasienter reagerer mer negativt på et stort fast food-måltid enn hjertene til friske.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
4×4-intervaller reverserer nedsatt hjertefunksjon hos pasienter med diabetes
Trening normaliserte tilbakevridning av hjertet ved diabetes type 2
Fast food kan være verre for hjertet hvis du har diabetes

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til NTNU

 

Universitetet i Bergen, 25. august: Mindre akutt forvirring med nytt inngrep ved aortastenose

Eldre aortastenosepasienter som får ny hjerteklaff kirurgisk har større risiko for delirium (akutt forvirring) etter inngrepet sammenlignet med de som får ny klaff med den kateterbaserte metoden TAVI. I sin doktorgrad med tittel Delirium after Aortic Valve Therapy – A Prospective Cohort Study of Octogenarian Patients following Surgical Aortic Valve Replacement and Transcatheter Aortic Valve Implantation har dessuten Leslie Sofia Pareja Eide vist at de som får delirium har dårligere fysisk funksjon en måned etter inngrepet, men at funksjonen normaliseres igjen i løpet av det neste halvåret. Den mentale funksjonen var ikke svekket hos pasientene med delirium sammenlignet med pasientene som ikke fikk det. Likevel viste delirium seg å utgjøre en risikofaktor for tidlig død og nye innleggelser på sykehus hos pasientene, både de som ble behandlet med TAVI og kirurgisk.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Færre får delirium med ny aortastenosebehandling
Hvilke konsekvenser har delirium etter aortastenosebehandling?

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply