Les egen sak om doktorgrader fra høsten 2016

 

Disputaser uke 26

Universitetet i Oslo, 30. juni: Inngrep med kateter skader ikke hjernen til barn med hjertefeil

Kateterbasert behandling er trygt for barn med medfødt hjertefeil og fører ikke til at det dannes gassbobler som kan skade hjernen. Det er hovedkonklusjonen i doktorgraden til Sean WallaceTranscranial Doppler; Relative blood flow measurements and monitoring during interventional paediatric cardiac catheterisation. Hjertekateterisering innebærer at et plastrør føres gjennom de store blodårene inn til hjertet, og benyttes blant annet for å lukke hullet i hjertet ved atriumseptumdefekt (ASD) og for å øke mengden oksygenrikt blod som pumpes ut av hjertet hos nyfødte ved den mer alvorlige hjertefeilen TGA, en tilstand som innebærer at lungepulsåren og hovedpulsåren ut fra hjertet har byttet plass. Ved kateterisering kan det dannes små gassbobler som føres til hjernen og skader den, men Wallace og kollegene har vist at blodsirkulasjonen til hjernen er stabil og at det kun oppstår noen veldig få mikroskopiske gassbobler under disse inngrepene blant nyfødte med TGA. Ultralyd og MR-bilder av hjernen viste ingen skader som følge av inngrepene. Forskerne har også utviklet en ny ultralydmetode som kan måle relative forandringer i blodgjennomstrømning og -hastighet.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Kan små blodpropper skade hjernen ved inngrep i barnehjerter?

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 25:

Universitetet i Oslo, 21. juni: Nye ultralydmetoder forenkler målinger av hjertefunksjon

Jørn Bersvendsen har i sitt doktorgradsarbeid med tittel Segmentation of Cardiac Structures in 3-Dimensional Echocardiography utviklet matematiske metoder som lar hjerteleger hente ut klinisk informasjon om formen og funksjonen til hjertet ved hjelp av tredimensjonalt ultralydutstyr. Doktorgraden fokuserer spesielt på pumpefunksjonen til høyre hjertekammer, og den nye metoden deler automatisk ultralydbilder av høyre hjertekammer i ulike segmenter og gjør resultatene enklere å analysere. I en annen studie har Bersvendsen og kollegene utviklet og testet en algoritme som måler diameteren av fiberringen aortic annulus helt automatisk og dermed gjør det lettere å implantere en ny hjerteklaff ved aortastenose med TAVI-metoden. I videoen under forteller og viser Bersvendsen mer om doktorgraden sin.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Helautomatisk metode kan forenkle hjerteklaffoperasjon
Automatisk metode forenkler ultralydanalyser av høyre hjertekammer

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 24

Universitetet i Oslo, 16. juni: Få dødsfall blant barn med hjertefeil

Svært få barn og unge med medfødt hjertefeil dør plutselig og uventet av årsaker relatert til hjertet, og i sin doktorgrad fant Jarle Jortveit ingen idrettsrelaterte dødsfall blant barn som ble født med hjertefeil i Norge mellom 1994 og 2009. Han viste også at det i den samme perioden var en jevn nedgang i andelen barn født med hjertefeil som døde i løpet av det første leveåret, og at abort av fostre med de mest alvorlige hjertefeilene trolig er en del av årsaken. I en tredje artikkel fra doktorgraden Mortality in children with congenital heart defects fant forskerne at barn født med hull i hjertet ikke har økt risiko for å dø sammenlignet med andre barn, og at svært få får komplikasjoner som kan knyttes til den medfødte hjertefeilen.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Færre spedbarn dør av medfødt hjertefeil
Barn med hjertefeil dør svært sjelden plutselig
Svært få barn født med hull i hjertet dør

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Oslo, 16. juni: MR-bilder og PET-scan avdekker plakksammensetning i halspulsåren

Tidligere hjerneinfarktpasienter hadde mer fett og betennelse i halspulsåreveggene målt med PET-scan og MR-bilder sammenlignet med deltakere uten hjerneslag, viser doktorgradsarbeidet til Karolina Skagen. I Carotid atherosclerosis: imaging and indicators of plaque instability har hun også vist at utfallet etter alvorlige hjerneslag er bedre når store blodårer åpnes tidlig, men at dette har mindre betydning for prognosen til pasienter med mindre hjerneinfarkter. Forskerne undersøkte også nivåene av en rekke markører som forbindes med bakteriefloraen i tarmen, og resultatene viste høyere nivåer av γ-butyrobetain (γBB) hos slagpasienter enn hos friske. Nivåene var også forbundet med dødeligheten hos pasientene.

UNIKARD har omtalt fire studier fra doktorgraden:
Tarmfloraen knyttes til dødelig hjerteinfarkt og hjerneslag ved åreforkalkning i halspulsåren
Bedre utfall av alvorlig hjerneslag når store blodårer åpnes tidlig
Kan vurdere fettinnhold i plakk med MR
PET/CT avslører ustabile plakk i halskar

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Bergen, 15. juni: Unge slagpasienter har ofte stive blodårer

En av seks hjerneslagpasienter under 60 år har stiv hovedpulsåre, og særlig de som også hadde høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og plakkdannelse i halspulsåren har høy risiko. Videre viser doktorgraden til Sahrai Saeed at nesten fire av ti pasienter ikke hadde normalt blodtrykksfall om natten, og at 12 % av de nesten 400 pasientene i studien hadde høyt blodtrykk over 24 timer selv om de fikk målt normalt blodtrykk på sykehuset. Doktorgradsavhandlingen baserer seg på data fra NOR-SYS-prosjektet, og har fått tittelen Aortic stiffness and ambulatory blood pressure for cardiovascular risk assessment in young ischemic stroke patients. Samlet sett understreker resultatene at unge slagpasienter ofte har mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og funnene kan hjelpe til med å avdekke de som har høyest risiko for nytt hjerneslag.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Stive blodårer vanlig blant unge slagpasienter
Unge slagpasienter med høyt blodtrykk om natta har stivere hovedpulsåre
En av åtte unge slagpasienter har skjult høyt blodtrykk

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Universitetet i Oslo, 15. juni: Færre alvorlige rytmeforstyrrelser med én type betablokker

Betablokkeren nadolol var bedre enn andre betablokkere for å hindre potensielt livstruende hjerterytmeforstyrrelser for pasienter med den sjeldne og arvelige hjertesykdommen CPVT. CPVT og lang QT-tid-syndrom er to av de vanligste årsakene til plutselig hjertedød blant unge, og sykdommene fører med seg endringer i den elektriske aktiviteten til hjertet. Ida Skrinde Leren har i sitt doktorgradsarbeid imidlertid også påvist små svekkelser i hjertefunksjonen hos pasienter med lang QT-tid-syndrom, noe som kan gi ny kunnskap om koblingen mellom den elektriske og mekaniske funksjonen til hjertet. Avhandlingen har fått tittelen Ventricular arrhythmias in cardiac ion channel diseases; occurrence, treatment and risk stratification, og i videoen under forteller Ida Skrinde Leren mer om betablokkerstudien.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Redusert hjertefunksjon ved lang QT-tid-syndrom
Nadolol hindrer alvorlige hjerterytmeforstyrrelser ved CPVT

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

Ida S Leren, disputas

Ida Skrinde Leren under sin disputas om de genetiske hjertesykdommene CPVT og LQTS. (Foto: Piritta Nyberg)

Universitetet i Oslo, 15. juni: Gode resultater med implantert hjerteklaff fra kalv

Ved Oslo universitetssykehus har mange med medfødt hjertefeil eller nedslitt pulmonalklaff de seneste årene fått implantert en ny klaff laget av hjertesekken til kalver. I doktorgraden med tittel Bovine pericardial heart valves as a pulmonary valve replacement. A selection from an 8 year-period of pulmonary valve replacement and a cross-sectional follow-up of a biological valve, assessed with established and new methods har Ernst Christian Neukamm vist at disse klaffene er et utmerket, men ikke bedre, alternativ til andre metoder. Under én av ti pasienter hadde behov for ny operasjon eller hadde omkommet innen fem år etter implantasjonen. Neukamm studerte også en ny ultralydmetode for å vurdere høyre side av hjertet, og den nye metoden gav gode resultater for å bestemme størrelsen på denne delen av hjertet slutten av fylningsfasen.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Kunstig hjerteklaff fra kalv viser lovende resultater

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 23

Universitetet i Oslo, 10. juni: Balanse etter hjerneslag avslører demensrisiko

Slagpasienter som gikk mer enn en halvtime hver dag i tida etter hjerneslaget hadde ikke bare bedre balanse og ganghastighet ett år senere, men fungerte også bedre i hverdagen og var mindre utsatt for kognitiv svikt og demens enn resten av deltakerne i doktorgradsarbeidet til Marie Helene Ursin. Over halvparten av deltakerne hadde kognitiv svikt et år etter hjerneslaget. Gjennom avhandlingen med tittel Balance and mobility after stroke and transient ischemic attack. Associations with stroke severity, physical activity and cognitive impairment viser Ursin og kollegene også at balanseevnen varierer ut fra hvilken type hjerneslag man har hatt, og at menn, yngre og personer som bor sammen med andre hadde best resultat. Funnene indikerer at fysioterapeuter gjennom enkle undersøkelser kan hjelpe til med å avdekke slagpasienter som har spesielt høy risiko for demens.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Disputaser uke 22

UiT Norges arktiske universitet, 3. juni: Flere enn antatt har kognitive problemer etter hjertestans

Under halvparten av de 48 hjertestans overlevende som ble fulgt opp i doktorgraden til Marte Ørbo var helt uten kognitive problemer et år etter at de hadde overlevd hjertestansen. Resultatene var noen lunde de samme som etter tre måneder. Felles for pasientene var at de tilsynelatende fungerte godt i hverdagen, og omfanget av kognitive svekkelser var høyere enn det forskerne var klar over på forhånd. Kognitiv svikt etter tre måneder gav lavere sannsynlighet for å returnere til jobb i løpet av det første året etter hjertestans, og pasientene med dårlig kognitiv funksjon hadde også flere fysiske, psykiske og sosiale hindre i hverdagen. Avhandlingen med tittel Resuscitate the heart and remember the brain – A prospective observational study of cognitive outcome after Out-of- Hospital Cardiac arrest viser også at pasienter som hadde ligget lengre i koma etter hjertestansen hadde økt risiko for kognitiv svikt sammenlignet med de som hadde en kortere periode i koma.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Får kognitive problemer etter hjertestans

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiT Norges arktiske universitet.

 

Disputaser uke 21

Universitetet i Oslo, 27. mai: Ikke flere sårkomplikasjoner med everolimus etter hjertetransplantasjon

Mitra Rashidi har i avhandlingen Wound Complications, Surgical Events and Mediastinitis after Cardiothoraic Surgery with Focus on Heart Transplant Recipients Treated with Everolimus or Calceneurin Inhibitor blant annet vist at bruken av en ny eksperimentell immundempende behandlingsmetode med legemiddelet everolimus ved hjertetransplantasjon ikke bør begrenses av frykt for kirurgiske komplikasjoner. Forskerne har undersøkt pasientene både kort tid etter operasjonen og på lengre sikt, og sammenlignet med pasienter som får tradisjonell immundempende behandling med kalsineurinhemmere. Mediastinitt, en infeksjon i brystbeinet og brysthulen, er en av de mest alvorlige typene sårkomplikasjon, og har hatt spesielt fokus.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Ny behandlingsmetode for hjertetransplanterte gav ikke flere sårkomplikasjoner

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Bergen, 24. mai: Tredoblet risiko for medfødt hjertefeil når mor har diabetes

1,3 % av alle nyfødte i Norge mellom 1994 og 2009 hadde en feil på hjertet. Siden 2005 har forekomsten av medfødte hjertefeil sunket, viser doktorgraden til Elisabeth Leirgul, Congenital heart defects in Norway – a nation-wide study of birth prevalence, maternal diabetes, and folic acid supplementation in pregnancy. Leirgul og kollegene har også vist at nedgangen ikke kan forklares av at flere kvinner tar tilskudd med folsyre i forbindelse med svangerskapet. Folsyreinntak var ikke forbundet med redusert sannsynlighet for å føde et barn med alvorlig hjertefeil, men derimot med noe høyere risiko for å få et barn med hull i skilleveggen mellom høyre og venstre del av hjertet. Videre har forskerne vist en dobling i andelen gravide med diabetes og svangerskapsdiabetes fra 1999 til 2009, og at kvinner med diabetes har tredoblet risiko for å føde et barn med hjertefeil. Også svangerskapsdiabetes var forbundet med økt risiko.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Færre fødes med hjertefeil i Norge
Økt risiko for medfødt hjertefeil med folattilskudd

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Disputaser uke 20

Ingen

 

Disputaser uke 19

Ingen

 

Disputaser uke 18

Ingen

 

Disputaser uke 17

Universitetet i Bergen, 29. april: Intervalltrening er effektivt for pasienter med implantert hjertestarter

Trening er ikke forbundet med fare for pasienter med implantert hjertestarter (ICD), og heller ikke med økt risiko for sjokk fra hjertestarteren. Dessuten er effekten av intensiv kondisjonstrening god for pasientene, som også rapporterte bedre livskvalitet etter treningsperioden, viser doktorgraden til Kjetil Isaksen. Avhandlingen Exercise training in patients with heart failure and an implantable cardioverter defibrillator: Review of existing data, shock anxiety, feasibility and effects of an aerobic interval training intervention viser også at de som tidligere har opplevd støt fra den automatiske hjertestarteren har større redsel for støt enn de som ikke tidligere har fått støt.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
4×4-intervaller er trygt for pasienter med hjertestarter

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Universitetet i Oslo, 29. april: Avslører åreforkalkning med lommeultralyd

Kristin Evensen har i sin doktorgrad undersøkt åreforkalkning ved hjelp av ultralyd av halspulsåren. Hun har blant annet vist økt åreforkalkning hos pasienter med hudsykdommen psoriasis, men ikke hos voksne med vedvarende aktiv barneleddgikt. En tredje studie i avhandlingen The assessment of atherosclerosis using carotid ultrasound viser at anginapasienter med høyest grad av åreforkalkning i halspulsåren også har dårligst strain, et ultralydmål som vurderer pumpefunksjonen til hjertet ut fra deformasjon av hjertemuskelen. Dermed kan utralyd av halspulsåren brukes for å skille alvorlig og mindre alvorlig stabil koronarsykdom. I en fjerde artikkel har Evensen og kollegene testet en ny, liten ultralydprobe som kan brukes sammen med bærbart ultralydutstyr. Den viste seg å være velegnet til å oppdage åreforkalkning i halspulsåren, og kan dermed gjøre det lettere å foreta enkle, nøyaktige målinger hos pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdom.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Bærbart ultralydutstyr kan avsløre risiko for hjerneslag

Økt åreforkalkning ved psoriasis
Ikke økt åreforkalkning i halspulsåren hos voksne med barneleddgikt

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Oslo, 27. april: Ny ultralydmetode forutsier død og hjerterytmeforstyrrelser

Ultralydmetoden strain viser deformasjon av hjertemuskelen, og er brukt for å vurdere risiko hos pasienter med hjertesvikt i doktorgraden til Nina Eide Hasselberg, Echocardiographic Assessment of Left Ventricular Function and Clinical Outcome in Heart Failure. Resultatene viser at metoden kan identifisere hjertesviktpasienter med lav fysisk arbeidskapasitet og forutsi livstruende hjerterytmeforstyerrelser og død hos hjertesviktpasienter som får implantert en biventrikulær pacemaker. I en tredje studie har Hasselberg og kollegene identifisert risikomarkører for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans hos pasienter med en genfeil som forårsaker dilatert kardiomyopati, og vist at vanlig hvile-EKG bør stå sentralt når det vurderes hvilke pasienter som skal få en hjertestarter. Strain-metoden er dermed egnet til å avdekke sykdom tidlig, gi info om prognosen ved hjertesvikt, og skreddersy behandling som forlenger livet til pasientene.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Ultralyd kan identifisere hjertesviktpasienter med lav fysisk arbeidskapasitet
Hjerteultralyd kan forutsi arytmi og død etter resynkroniseringsterapi ved hjertesvikt
Plutselig hjertedød hos pasienter med genetisk hjertemuskelsykdom

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

nina hasselberg, disputas

Nina Eide Hasselberg (i midten) sammen med veiledere og opponenter. (Foto: Piritta Nyberg)

 

Disputaser uke 16

Ingen

 

Disputaser uke 15

NTNU, 15. april: Overlever oftere hjertestans på sykehus når årsaken finnes tidlig

Doktorgraden til Daniel Bergum med tittel In-hospital cardiac arrest – Causes, recognition and survival viser at hjertestansteamet på et sykehus ofte finner årsakene til hjertestans mens gjenopplivningsforsøket pågår, og at det øker sannsynligheten for at pasienten overlever. De viktigste informasjonskildene for hjertestansteamet var pasientjournalene og opplysninger om symptomene pasientene hadde rett i forkant av hjertestansen. Funnene kan ha betydning når det skal utarbeides nye retningslinjer for behandling av hjertestans på sykehus. Den tredje artikkelen i doktorgraden gjorde analyser av hjerterytmen hos hjertestanspasienter som tilsynelatende hadde normal hjerterytme, men likevel verken puls eller blodsirkulasjon. De kunne ikke identifisere spesifikke mønstre som kunne knyttes til spesifikke årsaker til hjertestans eller til sjansen for å overleve hjertestansen.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Finner raskt riktig årsak ved to av tre hjertestans på sykehuset
Overlever oftere hjertestans når årsaken finnes raskt
Gir EKG-mønster ved hjertestans informasjon om årsak og prognose?

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Norsk Luftambulanse og NTNU

 

Disputaser uke 14

Universitetet i Bergen, 8. april: Unge slagpasienter har ofte hjerte- og karsykdom i familien

Nesten seks av ti unge pasienter med hjerneslag rapporterer at foreldre, søsken eller besteforeldre har hatt hjerteinfarkt, hjerneslag eller røykebein. I doktorgraden Family history in young and middle-aged acute ischemic stroke patients. The Norwegian Stroke in the Young Study viser Halvor Øygarden også at slagpasienter yngre enn 60 år for en stor del svarer riktig når de blir spurt om hjerte- og karsykdom i nær familie. Den tredje artikkelen som er publisert basert på arbeidet i doktorgraden viser at pasienter som får iskemisk hjerneslag før de fyller 45 år har tykkere halspulsårevegg dersom også familiemedlemmer har hatt hjerneslag. Studiene inngår i den omfattende Norwegian Stroke in the Young-studien.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Slagrammede har begrenset kunnskap om hjerte- og karsykdom i familien
Unge slagpasienter svarer riktig om hjerte- og karsykdom i nær familie

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Universitetet i Bergen, 7. april: Dimetylglysin i blodet kan varsle økt hjerterisiko

Høye nivåer av dimetylglysin i blodplasma er knyttet til økt risiko for å få akutt hjerteinfarkt og for å dø av hjerte- og karsykdom – uavhengig av andre risikofaktorer – for personer med mistenkt stabil angina pectoris. For de samme pasientene er dimetylglysin og to øvrige metabolitter som inngår i nedbrytingen av det vitaminlignende stoffet kolin også uavhengig forbundet med økt risiko for å få diabetes type 2. Resultatene er presentert i de tre artiklene i doktorgradsavhandlingen til Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, med tittel Components of the choline oxidation pathway in relation to acute myocardial infarction, type 2 diabetes and mortality. Prospective observational studies among patients with suspected or verified coronary heart disease in Norway. Funnene tyder på at stoffer i kolinmetabolismen kan være nyttige risikomarkører for hjerte- og karsykdom.

UNIKARD har omtalt to studier fradoktorgraden:
Blodprøve kan gi info om økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom
Kolinmetabolitter i blod og urin knyttes til utvikling av type 2-diabetes

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Disputaser uke 13

Ingen

 

Disputaser uke 12

Ingen

 

Disputaser uke 11

Universitetet i Oslo, 17. mars: Tegn til dårligere fylling av hjertet etter brystkreftbehandling

Overlevende etter brystkreft har ikke høyere kalknivåer i kransarteriene enn kvinner som ikke har hatt brystkreft, men ultralyd av hjertet viste at noen parametre for hjertets evne til å fylles med blod i hvilefasen var dårligere i brystkreftgruppa. I doktorgraden Long-term cardiac function in breast cancer survivors after multimodal treatment har Kristin Holm Tjessem og kollegene også vist at brystkreftpasienter som fikk behandling med høye stråledoser mellom 1975 og 1991 hadde høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn både friske kvinner og kvinner med brystkreft som fikk lavere stråledoser på nivå med det som er vanlig i dag.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Øker strålebehandling hjerte- og karrisiko etter brystkreft?

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Bergen, 15. mars: Brystsmertepasienter med D-vitaminmangel dør tidligere

Patrycja Anna Næsgaard har vist en sammenheng mellom lave nivåer av vitamin D i blodet ved sykehusinnleggelse for mistenkt koronarsykdom og risikoen for senere hendelser relatert til hjerte- og karsystemet. Doktorgraden Prognostic impact of vitamin D in coronary chest pain populations with high and low dietary intake of omega-3; comparison of a subtropical and a Nordic population har undersøkt både ei pasientgruppe fra Vestlandet og ei pasientgruppe fra Argentina, og sammenhengen mellom lite D-vitamin og hjerte- og karrisiko var sterkest i den argentinske befolkningen og ikke signifikant blant rogalendingene. Det viste seg imidlertid at D-vitaminmangel, definert som lavere nivåer enn 40 ng/ml, var en uavhengig risikofaktor for tidlig død også i den norske gruppa på 871 pasienter. Den argentinske befolkningen får mye D-vitamin fra sol og lite fra fisk, mens det motsatte er tilfelle på Vestlandet, og doktorgraden påviste også en sammenheng mellom inntaket av fisk i vinterhalvåret og D-vitamin i blodet til pasientene.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
D-vitaminmangel ved brystsmerter forbindes med økt dødelighet

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Disputaser uke 10

Universitetet i Stavanger, 11. mars: Nye metoder undersøker arr i hjertet presist

77 år gamle Leik Woie og medarbeidere har utviklet nye metoder for å undersøke arrdannelse i hjertemuskulaturen etter hjerteinfarkt. Ved hjelp av magnettomografi (MT) kan man langt mer effektivt enn tidligere lokalisere arret og fastslå størrelse og karakter. Metoden som beskrives og evalueres i doktorgradsavhandlingen Myocardial infarction: Scar size, fibrosity, transmurality, myocardium at risk and location kan i framtida brukes til å vurdere faren for å utvikle alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, i behandling av hjertesvikt og til å vurdere behovet for hjertekirurgi.

UNIKARD har omtalt én studie fra doktorgraden:
Ny metode vurderer lokalisering av arrdannelse i hjertet automatisk

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Stavanger

 

Universitetet i Bergen, 11. mars: Synsproblemer etter hjerneslag gir dårligere helse

Doktorgraden Stroke and vision. Management and outcome of vision problems in ischemic stroke patients viser at de som får problemer med synes etter iskemisk hjerneslag har dårligere livskvalitet og funksjon, mer angst, depresjon og utmattelse enn pasienter som ikke får synsproblemer. Studiene til Kristin Modalsli Sand viser også at pasienter som mister deler av synsfeltet etter et mildt slag dør tidligere enn andre slagpasienter, og at kun én av ti pasienter blir utredet hos øyenlege og eventuelt henvist til synstrening hos synspedagog. Blodproppoppløsende medisin minker omfanget av synsvansker etter hjerneslag, og Sand har vist at slik trombolytisk behandling bare gis halvparten så ofte til pasienter med hjerneinfarkt i bakre del av hjernen som til pasienter som rammes av et infarkt i fremre del av hjernen. Synsvansker er en vanlig komplikasjon som rammer rundt 30 % av de som får hjerneslag, og det har tidligere vært liten oppmerksomhet rundt behandling og oppføling av disse pasientene.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Synsproblemer gir dårligere livskvalitet etter hjerneslag
Halvert sannsynlighet for trombolyse ved  hjerneslag bak i hjernen

Les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen

 

Disputaser uke 9

Universitetet i Oslo, 1. mars: Små sensorer kan bedre overvåkningen under hjertekirurgi

Tre forskjellige mikrosensorer som festes til hjertet og kan oppdage skadelig oksygenmangel i hjertet under en operasjon ble testet i doktorgraden til Stefan HylerMicrosensors allow continuous monitoring of ischemia in cardiac surgery. Sensorene ble testet i to ulike eksperimentelle modeller på griser, og oppdaget oksygenmangel med større nøyaktighet enn dagens vanlige overvåkningsmetoder. Studiene indikerer at slike mikrosensorer i framtida kan ha et stort potensial i overvåkning av hjertepasienter som gjennomgår en operasjon og på den måten gjøre kirurgi tryggere.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Norsk sensor kan redusere risikoen ved hjertekirurgi
Ultralydsensor festet på hjertet kan oppdage blokkeringer i kransårene

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Universitetet i Oslo, 1. mars: Kan måle nivåene av viktig signalstoff inne i hjertemuskelceller

Ornella Manfra og medarbeidere har utviklet nye verktøy som gjør det mulig å måle nivåene av signalstoffet cGMP på innsiden av hjertemuskelceller. I doktorgraden Receptor-mediated signalling mechanisms – Functional selectivity and trafficking of serotonin receptors and compartmentation of cardiac cyclic GMP signalling klarte forskerne videre å bestemme hvor mye av cGMP som fantes på ulike steder inne i cellen. Signalering av cGMP i hjertet er økt og påvirker sammentrekningsegenskapene til hjertet ved hjertesvikt, og økt kunnskap om de ulike prosessene kan gjøre det mulig å utvikle nye behandlingsstrategier for sykdommen.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Disputaser uke 8

Universitetet i Oslo, 25. februar: Lever lenger med idiopatisk dilatert kardiomyopati

Det er ikke grunnlag for å anbefale omfattende årsaksutredning for pasienter med idiopatisk dilatert kardiomyopati, ifølge en av studiene i doktorgraden til Kaspar Broch. Sykdommen kan skyldes en rekke årsaker og behandlingen er avhengig av årsaken, men studien viste at omfattende ekstraundersøkelser ikke hadde vesentlig betydning for diagnostikk eller videre behandling hos et stort flertall av de 102 pasientene som ble undersøkt. I doktorgraden Dilated Cardiomyopathy: Diagnostic Work-up, Pathogenesis, Prognosis and Treatment har Broch og kollegene heller ikke kunnet dokumentere noen effekt av det kolesterolsenkende legemiddelet rosuvastatin på hjertefunksjonen hos pasienter med dilatert kardiomyopati, og anbefaler derfor ikke legemiddelet som en del av rutinebehandling i denne pasientgruppa. I en tredje studie har Broch vist at høye nivåer av et protein kalt ST2 oppløst i blodet er forbundet med mer alvorlig hjertesvikt og høyere risiko for død eller hjertetransplantasjon blant pasientene, men at ST2 sannsynligvis ikke speiler sykdomsprosessen i hjertet slik man har trodd tidligere. Pasientgruppa i doktorgraden ble fulgt i fem år, og da levde fortsatt 93 % av pasientene, noe som er den høyeste overlevelsesraten som er rapportert i internasjonale studier på dilatert kardiomyopati. Hovedgrunnen er sannsynligvis at pasientene ble fulgt opp nøye etter dagens retningslinjer for behandling av hjertesvikt, og studien viser dermed hvordan moderne hjertesviktbehandling har bidratt til at pasienter med idiopatisk dilatert kardiomyopati kan leve lenger i dag enn for få tiår siden.

UNIKARD har omtalt fire studier fra doktorgraden:
Kolesterolsenkende hjelper ikke ved hjertemuskelsykdom
Løselig ST2 reflekterer hemodynamisk belastning ved hjertesvikt
Liten nytteverdi av årsaksutredning ved idiopatisk dilatert kardiomyopati
Lever lenger med vanlig hjertemuskelsykdom

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Disputaser uke 7

Universitetet i Oslo, 19. februar: Høy aktivitet for å reparere skadet DNA ved åreforkalkning

Lege Tonje Skarpengland har i sin doktorgrad vist at mus som spiser mye fett har økt åreforkalkning dersom de mangler genet NEIL3. NEIL3 er et av proteinene som er involvert i reparasjon av skadet DNA, og doktorgraden Impact of oxidative DNA base excision repair in atherosclerotic disease viser også at mange gener som er involvert i reparasjon av DNA er oppregulert ved åreforkalkning, noe som trolig er en beskyttelsesreaksjon mot åreforkalkningsprosessen. Ved å benytte datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fant også forskerne en sammenheng mellom én spesifikk genvariant av NEIL3-genet og økt risiko for å få hjerteinfarkt.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Svekket DNA-reparasjon kan øke risiko for hjerteinfarkt
DNA-reparasjonsgen beskytter mot åreforkalkning
Økt DNA-reparasjon i plakk fra halskår

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Universitetet i Oslo, 18. februar: Trening reduserte hjerterisiko ved Bekhterevs

4×4-intervalltrening kombinert med individuelt tilpasset tung styrketrening forbedret flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos pasienter med ankyloserende spondylitt, mest kjent som Bekhterevs sykdom. Samtidig ble symptomene på den revmatiske sykdommen svekket. Lege Inger Jorid Berg ved Diakonhjemmet sykehus har i sin doktorgrad Ankylosing spondylitis and atherosclerotic cardiovascular disease – factors in patients with ankylosing spondylitis related to risk of cardiovascular disease også vist at pasienter med Bekhterevs har stivere og mindre elastiske blodårer enn friske, og at denne arteriestivheten kan settes i sammenheng med høye nivåer av betennelsesmarkøren CRP i blodet fem år tidligere. Den fjerde studien i doktorgraden viste at Bekhterevs-pasienter som hadde hatt regnbuehinnebetennelse hadde høyere sannsynlighet for høyt blodtrykk, åreforkalkning i halspulsåren og hjerte- og karsykdom enn andre pasienter.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Intensiv trening reduserer hjerte- og karrisiko ved Bekhterevs sykdom
Stivere og mindre elastiske blodårer ved Bekhterevs sykdom
Betennelse kan øke hjerterisiko ved Bekhterevs sykdom

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Universitetet i Oslo, 18. februar: Proteiner mellom hjertemuskelcellene påvirker utviklingen av hjertesvikt

Molekyler i substansen som omgir hjertemuskelcellene (ekstracellulærmatriksen) er aktive i hjerter som utsettes for en infeksjon eller trykkoverbelastning, og kan være nye angrepspunkter for behandling ved hjertesvikt, indikerer doktorgradsavhandlingen til Mari Elen Strand, The extracellular matrix in heart failure: Proteoglycans and collagens as regulators of inflammation, fibrosis and cardiac dysfunction. Infeksjon og høyt blodtrykk er to av årsakene til hjertesvikt, og i cellekulturer og dyremodeller hvor hjertecellene ble utsatt for stress påvirket de tre matriksmolekylene syndecan-4, lumican og kollagen VIII signalveier som gir en skadelig kronisk immunrespons, arrdannelse (fibrose) i hjertet og på sikt bidrar til hjertesvikt.

UNIKARD har omtalt é studien fra doktorgraden:
Spaltet syndecan-4 kan bidra til kronisk og skadelig immunrespons ved hjertesvikt

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Disputaser uke 6

Ingen

 

Disputaser uke 5

Ingen

 

Disputaser uke 4

NTNU, 29. januar: God opplæring av hjertepasienter forutsetter tillit

Pasienter føler de får mest ut av opplæringen som skal hindre gjentatt koronar hjertesykdom dersom helsepersonalet behandler dem med respekt og likeverd og tilpasser opplæringen til deres individuelle behov. Sykepleiere, leger og fysioterapeuter mener fagkunnskap, klinisk erfaring og kommunikasjonsevner er viktigste egenskapene de trenger i opplæringen av hjertepasienter. Resultatene er hentet fra doktorgraden til Margrét Hrönn Svavarsdóttir, Competence development in patient education – the perspective of health professionals and patients with experience in patient education in cardiac care

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Hvordan motivere til livsstilsendringer etter hjertesykdom?
God opplæring av hjertepasienter forutsetter tillit

Les mer om doktorgraden på nettsidene til NTNU.

 

NTNU, 28. januar: Slagpasienter tilbringer 44 % av dagen på slagenheten i senga

Doktorgraden til Anne Hokstad viser at slagpasienter på elleve norske sykehus tilbringer mer tid utenfor enn i senga. Tidlig aktivitet er viktig for prognosen til pasientene, og resultatene fra doktorgraden Early rehabilitation after stroke and outcome 3 months later. The Life Early After STroke (LEAST) study tyder på at pasientene er mer fysisk aktive på slagenheter som serverer mat i fellesarealer. Også pasienter som tilbringer mye tid med fysioterapeut er mer fysisk aktive. I tillegg viser doktorgraden blant annet at så mange som én av tre slagpasienter er utmattet tre måneder etter hjerneslaget, og forskerne tror det kan skyldes at de som rammes av slag generelt har dårlig helse også før slaget.

UNIKARD har omtalt tre studier fra doktorgraden:
Mer aktive slagpasienter når mat serveres i fellesområder
Én av tre er utmattet tre måneder etter hjerneslag
Bedre livskvalitet med tidlig rehabilitering etter hjerneslag

Les mer om doktorgraden på nettsidene til NTNU.

 

Universitetet i Oslo26. januar: Trenger MR for riktig diagnose ved små, dype hjerneinfarkter

En fjerdedel av alle iskemiske hjerneslag er såkalt lakunære infarkter – små infarkter som rammer blodårer i områdene under hjernebarken. Marianne Altmann har i sin doktorgrad Lacunar infarcts. Clinical syndromes, risk factors and diagnostic aspects vist at det er vanskelig å stille riktig diagnose ved denne typen hjerneslag, og at diffusjonsvektede MR-bilder er helt nødvendig for god diagnostikk og riktig behandling. Videre viser doktorgraden at høyt blodtrykk er forbundet med lakunære infarkter og at økt motstand i blodårene i hjernen målt med ultralyd forbindes med svekket kognitiv funksjon i denne pasientgruppa.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Høyere blodtrykk ved lakunære infarkter
Ultralyd kan bidra til å oppdage kognitiv svikt etter hjerneslag

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Universitetet i Oslo, 25. januar: Høyt blodsukker kan øke betennelsen i fettceller

Stamceller i fettvev kan bli til nye fettceller og har egenskaper som regulerer betennelse. I sin doktorgrad Metabolic influence on chromatin organization in adipose tissue stem cells har Torunn Rønningen vist at et blodsukkernivå som er like høyt som ved ubehandlet diabetes type 2 øker uttrykket av betennelsesgener i fettvevstamsceller ved å påvirke histoner, proteiner som avgjør hvor tett DNA-et pakkes og dermed om genet er «slått på» eller «slått av». Doktorgraden viser også at stamceller som blir til nye fettceller har økt uttrykk av betennelsesgener når konsentrasjonen av blodsukker er høy. Funnene kan gi ny kunnskap om sykdomsforløpet ved ubehandlet type 2-diabetes og om hvordan mekanismene i differensiering av fettvevstamceller påvirkes av næringstilgangen til cellene.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiO.

 

Disputaser uke 3

NTNU, 22. januar: Ny ultralydmetode for å kvantifisere klaffelekkasjer

Aorta- og mitralinsuffisiens innebærer at klaffene mellom hjertekamrene og pulsårene som fører blod ut fra hjertet ikke lukker seg som de skal etter at hjertet har pumpet ut blod. Dermed vil blod lekke tilbake til hjertet. Ved en klaffelekkasje vil den smaleste delen av blodstrømmen gjennom en defekt kalles vena contracta, der alt blodet har samme fart. Thomas Renhult Skaug har i doktorgraden Quantification of mitral and aortic regurgitation using high pulse repetition frequency three-dimensional color Doppler utviklet og patentert en ny metode som kan vurdere størrelsen på vena contracta med tredimensjonal farge-Doppler. Resultatene viser blant annet at den nye automatiske metoden samsvarer rimelig godt med MR-bilder og todimensjonal Doppler-ultralyd ved moderat og stor klaffelekkasje, men overestimerte små lekkasjer. Dermed kan metoden benyttes sammen med andre ultralydparametre for å kvantifisere moderat til alvorlig lekkasje gjennom aorta- og mitralklaffen.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til NTNU.

 

Universitetet i Bergen, 19. januar: Hjertesyke med lave D-vitaminnivåer dør tidligere

Mens både høye og lave nivåer av vitamin D i blodet til koronarpasienter hang sammen med økt risiko for tidlig død, var bare lave nivåer forbundet med økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. I doktorgraden Vitamin D and cardiovascular disease – Observational studies in patients who underwent coronary angiography viser dessuten Eirik Magnus Meek Degerud at D-vitaminstatus ikke hadde betydning for forverring av åreforkalkning i koronarårene til pasientene, målt med koronar angiografi. I Norge har mange utilstrekkelige nivåer av D-vitamin, spesielt i vinterhalvåret når sola ikke gir D-vitamin.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Vitamin D-status ikke forbundet med forverring av koronarsykdom
Sommermålinger kan skjule D-vitaminmangel hos anginapasienter

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen.

 

Disputaser uke 2

UiT Norges arktiske universitet, 14. januar: Atrieflimmer: Kvinner har andre risikofaktorer enn menn

Mens høyt blodtrykk og diabetes økte risikoen for atrieflimmer mer for kvinner enn for menn, var overvekt og tidligere hjertesykdom sterkere risikofaktorer for menn. Funnene stammer fra doktorgraden til Audhild Nyrnes, Atrial fibrillation in The Tromsø Study 1994–2007. Risk factors, occurence and gender differences, som fulgte nærmere 23 000 deltakere i Den fjerde Tromsø-undersøkelen (1994–1995) i elleve år. Det var ingen sammenheng mellom verken fysisk aktivitet, røyking eller alkoholforbruk og framtidig atrieflimmer. Forekomsten av atrieflimmer i Norge er forventet å øke kraftig de neste tiårene. og funnene kan bidra til å forebygge og behandle sykdommen bedre. Forskerne identifisierte også flere tidligere ukjente faktorer som var uavhengig forbundet med økt risiko for atrieflimmer, deriblant høye nivåer av hvite blodlegemer og urinsyre i blodet. Hjertebank doblet risikoen for menn og økte risikoen med 60 % for kvinner, mens betennelsesmarkøren CRP kun var forbundet med risiko for atrieflimmer for menn.

Les mer om doktorgraden på nettsidene til UiT Norges arktiske universitet.

 

Disputaser uke 1

Universitetet i Bergen8. januar: Mager sjømat kan redusere risiko for sykdom

Kosthold er en viktig faktor for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Omega-3-fettsyrer fra sjømat forbindes med gode helseeffekter, og doktorgraden til Eli Kristin Aadland tyder på at også mager sjømat er bra for hjertehelsa. Gjennom avhandlingen Ability of a lean-seafood diet to modulate lipid and glucose metabolism in healthy humans – a randomized controlled trial with a crossover design har Aadland vist at en diett med protein hovedsakelig fra torsk, lyr, sei og kamskjell senker nivåene av triglyserider (blodfett) og hindrer forverring av kolesterolprofilen sammenlignet med et diett hvor proteininntaket kommer fra andre kilder (kylling, svin, okse, egg og magre melkeprodukter). Kostholdsintervensjonen endret ikke nivåene av blodsukker eller insulin, mens markører for reguleringen av blodsukkeret (C-peptid og laktat) ble redusert etter fire uker dietten med mager sjømat.

UNIKARD har omtalt to studier fra doktorgraden:
Mager sjømat kan redusere hjerte- og karrisiko
Mager sjømat forbedret markører for insulinfølsomhet

Last ned hele doktorgradsavhandlingen som PDF eller les mer om doktorgraden på nettsidene til Universitetet i Bergen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply