Hjernehinneblødning er årsak til omtrent 3 % av alle hjerneslag, og skyldes som regel at en utposning på en blodåre inne i hodeskallen, men utenfor selve hjernevevet, sprekker. Halvparten av alle som får hjernehinneblødning er yngre enn 55 år, og om lag en tredel dør innen en måned etter blødningen.
En rekke alvorlige komplikasjoner kan oppstå i tida etter hjernehinneblødning, og en del av de som overlever må leve med funksjonshemming resten av livet. Ved hjelp av dyremodeller kan forskere og leger øke kunnskapen om sykdommen og bedre behandlingen, og nå har forskere i Tromsø utviklet en ny slik modell som potensielt kan brukes i framtidige intervensjonsstudier.
Modellen baserer seg i motsetning til mange tidligere modeller ikke på å åpne hodeskallen for å påføre dyrene hjernehinneblødning. Grisene fikk derimot injisert blod direkte inn i området mellom hodeskallen og hjernevevet (det subaraknoidale rommet), og forskerne observerte at dette førte til de typiske tegnene på hjernehinneblødning hos mennesker. Ingen av dyrene døde mens eksperimentet pågikk, og forskerne konkluderte med at modellen kan være egnet til å studere akutt hjernehinneblødning i framtida. De understreker likevel at prosedyren er teknisk krevende og at det er behov for å bekrefte at modellen virker i flere studier.
Les også: Kan få tidlig rehabilitering etter hjernehinneblødning
Leave a reply