Ny behandling virker dårligere mot høyt blodtrykk

European Society of Cardiology (ESC) sin årlige kongress i Barcelona ble avsluttet onsdag 3. september etter fem dager med presentasjoner av ny forskning fra hele verden om hjerte- og karsykdom. Norske forskere har gjort seg bemerket med en rekke interessante nye studier, og denne uka presenterer UNIKARD disse studiene. I dag har turen kommet til mandag 1. september, hvor blant annet en norsk studie rangert blant de aller høyeste på hele konferansen ble vist fram.

• Les mer om kongressen og lørdagens presentasjoner
• Les mer om søndagens presentasjoner

State of the Art Research: Ny behandling funker dårligere mot høyt blodtrykk

Noen pasienter har høyt blodtrykk som ikke lar seg senke vesentlig med blodtrykkssenkende medisiner. For disse pasientene finnes det en ny behandlingsteknikk som senker den sympatiske nerveaktiviteten i nyrearterieveggene (renal sympatisk denervering – RDN), men få kontrollerte kliniske forsøk har studert effekten av metoden. Dette gjorde nylig forskere ved Oslo Universitetssykehus, og resultatene ble presentert blant de banebrytende bidragene på «State of the Art and Featured Research»-seansen under kongressen i Barcelona.

Personer som hadde et systolisk blodtrykk over 140 mmHg på tross av at de brukte maksimal dose av minst tre blodtrykkssenkende medikamenter ble inkludert i studien. Halvparten av deltakerne forskerne rekrutterte ble ekskludert etter nærmere undersøkelser som viste at de likevel fikk normalisert blodtrykket når de faktisk tok medisinene de hadde blitt foreskrevet. Forskerne stod igjen med 19 forsøkspersoner som ble tilfeldig valgt ut til å få enten den nye behandlingsmetoden eller å få justert den blodtrykkssenkende medisindosen individuelt.

Etter tre måneder viste det seg at det systoliske blodtrykket målt gjennom alle døgnets 24 timer ble senket fra i gjennomsnitt 151 til 130 mmHg hos pasientene som fortsatte med medisiner. Pasientene på nervebehandling reduserte bare overtrykket fra 149 og 139 mmHg, og dette var signifikant mindre enn i legemiddelgruppa. Også det diastoliske blodtrykket ble senket mer med medisiner, men her var det ikke signifikante forskjeller mellom gruppene. Da forskerne gjentok målingene etter et halvt år så de akkurat det samme – både systolisk og diastolisk blodtrykk var redusert mest i medikamentgruppa, og forskjellen mellom gruppene var signifikant for det systoliske trykket.

Studien indikerer at RDN er mindre effektivt for å senke blodtrykket enn å justere dosen av blodtrykkssenkende medisiner hos pasienter som virkelig har behandlingsresistent høyt blodtrykk.

Modererte postere: Hvordan kan bilder brukes for å gradere hjertesykdom?

Begge de to posterne som fikk plass på den modererte seansen på mandag handlet om bruken av billeddiagnostikk og EKG ved alvorlig hjertesykdom.

1. Bilder av hjertet kan vise risiko for livsfarlige hjerterytmeforstyrrelser

Arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati (ARVC) er en sykdom som ofte gir ventrikkelarytmier. Jørg Saberniak fra Oslo universitetssykehus presenterte en studie som så på sammenhengen mellom slike svært alvorlige rytmeforstyrrelser og hjertefunksjonen i denne pasientgruppa.

MRI-bilder av 56 ARVC-pasienter viste at hos de 29 som hadde hadde ventrikkelarytmi var det endediasoliske volumet i både venstre og høyre hjertekammer høyere sammenlignet med de som ikke hadde hadde opplevde slike rytmeforstyrrelser. Ejeksjonsfraksjonen var imidlertid lik i de to gruppene. Studien viser at man heller bør bruke blodmengden i ventriklene i hjertets hvilefase (det endediastoliske volumet) enn pumpeevnen (ejeksjonsfraksjonen) når man evaluerer risikoen for ventrikkelarytmier hos ARVC-pasienter.

2. EKG-funn etter hjertestans bør ikke avgjøre videre behandlingsforløp

Henrik Stær-Jensen viste fram sin studie om bruken av EKG for å vurdere om pasienter som har overlevd hjertestans bør sendes videre for nærmere undersøkelser og eventuelt operasjon som åpner blokkerte koronararterier.

Forskerne gjennomførte EKG og tok angiografi-bilder av arteriene inn til hjertet til 124 hjertestanspasienter. Pasientene ble delt inn i tre grupper ut fra om funnene på EKG indikerte (1) ST-elevasjon eller venstre grenblokk, (2) andre tegn til åreforkalkning eller (3) ingen slike tegn. Studien viste at det var vanskelig å tolke EKG-funnene hos denne pasientgruppa, og at det kan være behov for PCI-behandling for å åpne tette kransarterier selv hos hjertestanspasienter der EKG-en ikke viser ST-elevasjon eller venstre grenblokk. Dermed bør man ikke bruke EKG-funn som kriterium for hvorvidt pasientene skal sendes videre til sykehus som tilbyr akutt-PCI eller ikke.

Øvrige postere

Hele 16 andre norske postere ble vist fram på mandag. Fire av disse var relatert til trening eller fysisk kapasitet, mens to studier viser hvordan ultralyd kan være et nyttig verktøy i behandlinga av hjerte- og karsykdommer.

1. Færre barn fødes med hjertefeil

Denne studien ble gjennomført av forskere i Bergen, og viser at ca 1,3 % av alle norske barn som ble født mellom 1994 og 2009 hadde en medfødt hjertefeil. Prevalensen økte sakte fram mot 2005, men de fire neste årene sank den med nærmere 10 %. Forskerne mener nedgangen ikke kan forklares med en økning i aborttallene som følge av at fosterdiagnostikk av hjertefeil har blitt bedre.

2. Diagnose av hjerte- og karsykdom reduserer angst

Koronarangiografi viser om årene inn til hjertet er forkalket, noe som gir en klar indikasjon på risiko for hjerte- og karsykdom. Denne Tromsø-studien av 780 pasienter viser at en slik undersøkelse kan bidra til å redusere angst og depresjon blant pasientene, og at dette gjelder både pasienter som hadde normale blodårer og de som fikk påvist stenose.

3. Hvordan oppleves livet med hjerteflimmer?

Forskere i Stavanger har sett på hvordan frykt for hjerteflimmer påvirker livet til pasienter som har opplevd gjentatte episoder med flimmer. Etter kvalitative intervju med ni personer konkluderte de med at hjerteflimmerpasienter føler de mister kontrollen over dagliglivet på grunn av uvisshet om når neste sykdomsepisode kommer. I tillegg opplever pasientene at oppfølginga fra helsepersonell er utilstrekkelig.

4. En del av hovedpulsåren utvides hos gravide

Gravide gjennomgår fysiologiske forandringer som gjør at det kardiovaskulære systemet tilpasser seg graviditeten. Med ultralyd har det blitt lettere å undersøke forandringer i roten til aorta, hovedpulsåren. Denne studien viser at den indre diameteren til aortaroten utvider seg med omtrent 3 millimeter gjennom et normalt svangerskap, og at denne økningen vedvarer i minst et halvt år etter fødselen.

5. Immunprotein kan gi viktig beskyttelse ved hjertesvikt

TLR-9-proteiner aktiverer immunsystemet og har vist seg å ha innflytelse på sykdomsforløpet ved et rekke hjerte- og karsykdommer. Denne eksperimentelle studien viser at mus som er påført hjertesvikt og mangel på TLR-9 dør tidligere og får raskere dysfunksjonell venstre ventrikkel enn tilsvarende mus som har fortsatt produserer normale mengder av proteinet.

6. Ny ultralydteknikk kan forenkle hjerteklaffoperasjon

Ved alvorlig aortastenose må en ny hjerteklaff opereres inn. En slik operasjon krever at man vet nøyaktig hvor stor fiberringen som fester klaffen til blodårene (aortic annulus) er. Forskere fra Oslo presenterte en poster med en helt ny strategi for å måle geometrien til denne ringen ved hjelp av tredimensjonal ultralydteknologi, og viste at denne helautomatiske metoden gav gode resultater på 16 forsøkspersoner med sykdommen.

7. Troponin-nivåer avgjør infarktrisiko blant anginapasienter

Mengden av risikomarkøren troponin t avgjør risikoen for å dø for pasienter med angina pectoris. Denne studien av 3.882 anginapasienter fra Bergen viser at pasienter med slik hjertekrampe og høye troponin t-nivåer også har økt risiko for å få akutt hjerteinfarkt i løpet av to–fire år sammenlignet med pasienter med lavere nivåer.

8. Cellegift som barn gir redusert fysisk kapasitet som voksen

Jon Christiansen var representert med til sammen fire plakater om barnekreft på kongressen i Barcelona. Mandagens poster viste den fysiske kapasiteten til voksne som har overlevd lymfekreft som barn. Over halvparten av de som hadde blitt behandlet med cellegift hadde redusert makimalt oksygenopptak, mens dette bare gjaldt 17 % av de som hadde overlevd kreften uten cellegiftbehandling.

9. Cellegift som barn svekker fylling av blod i voksne hjerter

Richard Massey presenterte Christiansens andre poster denne formiddagen. Denne studien undersøkte fyllefunksjonen i hjertene til overlevende etter barnekreft. Sammenlignet med like gamle friske kontrollpersoner, var den diastoliske funksjonen av venstre hjertekammer svekket hos kreftpasientene som hadde fått cellegift, men ikke hos overlevende som ikke hadde fått cellegift. Forskerne konkluderte med at cellegiftbehandling ved barnekreft fører til redusert diastolisk funksjon på lengre sikt.

10. Høy puls øker risikoen for tidlig død ved hjertesvikt

Lillehammers representant på hjertekongressen var Morten Grundtvig, og han presenterte en studie som viser at puls henger tett sammen med risikoen for å dø som følge av hjertesvikt. Forskerne målte pulsen til 4.890 hjertesviktpasienter som fikk optimal medisinbehandling, og fulgte dem i nesten fem år eller til de døde. Høyere puls var signifikant forbundet med dødelighet når forskerne justerte tallene for diverse andre sykdomsvariabler.

11. Risikomarkør for hjerteinfarkt mangedobles etter hardtrening

Troponin I er en risikomarkør for hjerte- og karsykdom, og nivåene kan være økt etter langvarig, intensiv trening. Lege Stein Ørn er stefar til proffsyklisten Aleksander Kristoff, og i Barcelona presenterte han sin forskningsstudie om troponin-nivåene til deltakere i en terrengsykkelkonkurranse for amatørsyklister. Alle deltakerne hadde økt troponin-mengde umiddelbart etter løpet, og tre timer senere var nivåene mer enn 20 ganger høyere enn før løpet. Etter et døgn var troponin-nivåene fortsatt kraftig forhøyet. 75 % av deltakerne med aller høyest nivåer fikk diagnostisert koronarsykdom da det ble tatt bilder av arteriene, og forskerne mener troponin-målinger etter hardtrening kan bidra til å oppdage hjertesykdom hos antatt friske mosjonister.

12. 4×4-intervaller hjelper mot obstruktiv søvnapné

I denne studien fra treningsforskerne ved CERG i Trondheim deltok 28 overvektige med obstruktiv søvnapné, en sykdom som kan føre til hjertesvikt. Halvparten ble tilfeldig plukket ut til å trene 4×4-intervaller på tredemølle, og etter tolv uker hadde pasientene i treningsgruppa forbedret indeksen som brukes for å måle hvor alvorlig søvnsykdommen er. Deltakerne som trente hadde også økt oksygenopptaket sitt og rapporterte at de var mindre trøtte, mens ingen variabler hadde endret seg i kontrollgruppa.

13. Protein som øker i blodet ved aortastenose henger tett sammen med dødelighet 

Genuttrykket for proteinet YKL-40 er kraftig oppregulert hos pasienter med alvorlig forkalkning i aortaklaffen, aortastenose. Denne studien viser at nivået av selve proteinet i blodplasma også er langt høyere i denne pasientgruppa sammenlignet med friske kontrollpersoner. Videre fant forskerne ut at høye nivåer var forbundet med kraftig økt risiko for å dø i løpet av de nærmeste fire årene.

14. Trening og stent-behandling hjelper mot åreforkalkning

Forskerne ønsket å se om intervalltrening var mer effektivt enn moderat trening for å redusere åreforkalkninga til koronarpasienter som hadde fått operert inn stenter i kransarteriene. Halvparten trente intervaller på 90 % av makspulsen, mens resten gjennomførte kontinuerlige treningsøkter med lavere puls. Etter 12 uker med tre økter i uka hadde begge gruppene redusert byrden av plakk, og det var ingen forskjell mellom gruppene. Forskerne konkluderte med at kombinasjonen av optimal behandling og trening forbedret åreforkalkninga i moderat grad i løpet av 12 uker.

15. Postkondisjonering bedrer ikke reparasjonen av hjertet etter hjerteinfarkt

Når man åpner opp blodårene med PCI etter et hjerteinfarkt kan man benytte en teknikk som kalles iskemisk postkondisjonering for å forsøke å redusere skadene på hjertet. Dette innebærer at man stenger av oksygentilførselen til hjertet igjen i korte perioder etter at de blokkerte årene er åpnet. Forskere fra Oslo har imidlertid tidligere vist at denne behandlingsformen ikke gir redusert infarktstørrelse fire måneder etter det akutte hjerteinfarktet sammenlignet med ordinær reperfusjonsbehandling. Denne nye studien som ble presentert i Barcelona viser at postkondisjonering heller ikke hadde noen innvirkning på innhentingsevnen til hjertet på kortere sikt.

16. Lommeultralyd kan bedre behandling av hjertesvikt

Små lommeultralydapparater er enkle og bruke, og denne studien viser at spesialsykepleiere som får opplæring kan bruke apparatene til å oppdage væskeopphopning rundt lungene (pleuralvæske) og gjøre nøyaktige beregninger av dimensjonen til vena cava inferior, den store pulsåren som fører blod fra beina mot hjertet. Begge disse målene kan si noe om alvorlighetsgraden av hjertesvikt, og bruk av disse små apparatene på klinikker for hjertesviktpasienter kan være med på å bedre oppfølginga av disse pasientene.