European Society of Cardiology arrangerer hvert år verdens største og mest innflytelsesrike kongress innen hjerte- og karforskning. Mer en 30 000 hjertespesialister, forskere og andre fagfolk fra over 140 land deltar. I år er ESC-kongressen i Roma, og mange av de viktigste nye forskningsfunnene som presenteres er det norske forskere som står bak. Flere av dem er blant høydepunktene allerede på kongressens andre dag, søndag 28. august. Fullstendig norsk program finnes i margen til venstre (nederst i saken for mobilbrukere).

LES OGSÅ OM DEN FØRSTE DAGEN AV ESC-KONGRESSEN (saken fortsetter under lenka):

Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring? (ESC-kongressen dag 1)

Prisnominert forskning:

Deltar ikke på hjerterehabilitering

Bare en fjerdedel av norske pasienter med koronar hjertesykdom deltar på organisert rehabilitering i løpet av de første tre årene etter utblokking. I studien har mer enn 7000 hjertepasienter svart på en spørreundersøkelse, noe som utgjør over halvparten av alle pasientene som fikk PCI-behandling i Norge for første gang mellom september 2008 og februar 2011. Kun 27 % av dem  svarte at de hadde deltatt på et slikt rehabiliteringsprogram.

Forskerne konkluderer med at deltakelsen er lav, til tross for at et flertall av pasientene i studien hadde hatt hjerteinfarkt og ville hatt stor nytte av hjerterehabilitering. 

Yngre pasienter, røykere og de som hadde fått utblokking på grunn av hjerteinfarkt hadde høyere sannsynlighet for å delta på rehabilitering. Deltakelsen var også noe høyere på Sør- og Østlandet enn i Nord-Norge, hvor kun 20 % deltok.

Spesialsykepleier og doktorgradsstipendiat Siv Olsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge er nominert til prisen Nursing and Allied Health Professions Investigator Award for abstraktet, og vinneren annonseres mandag 29. august.

Rapid fire abstracts:

Kostnadseffektiv ny hjertesviktmedisin

Kombinasjonsmedisinen LCZ696 er nylig godkjent for behandling av hjertesvikt hvor pumpefunksjonen er redusert. Legemiddelet kombinerer de to blodtrykkssenkende medisinene sacubitril og valsartan, og har vist seg å redusere dødeligheten ved denne formen for hjertesvikt. Veronica Gundersen i legemiddelfirmaet Novartis har undersøkt hvor kostnadseffektivt legemiddelet er sammenlignet med ACE-hemmeren enalapril. Studien prenteres i hurtigformat under ESC-kongressen under en seanse om bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.

Resultatene viser at den økte kostnaden forbundet med LCZ696 er ca. 10 600 euro per pasient gjennom et livsløp. Samtidig forlenger medikamentet livet og bedrer livskvaliteten til pasientene, og kostnaden per kvalitetsjusterte leveår er lavere enn terskelen som normalt anses som akseptabel i Norge. Forskerne konkluderer derfor med at LCZ696 kan regnes som et svært kostnadseffektivt behandlingsalternativ ved systolisk hjertesvikt.

Modererte postere:

Utmerket overlevelse etter hjertestans hos infarktpasienter

209 av 404 pasienter som ble rammet av hjertestans som en komplikasjon av et akutt hjerteinfarkt levde fortsatt etter åtte års oppfølging. 32 % av hjertestanspasientene døde allerede på sykehuset kort etter innleggelse. Til sammenligning døde kun 4 % av de drøyt 9000 infarktpasientene som ikke fikk hjertestans.

Forskere anser langtidsoverlevelsen i hjertestansgruppa som glimrende, og konkluderer med at dødsfall i den tidlige fasen for en stor del forklarer den økte dødeligheten sammenlignet med andre som legges inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt. 

Studien blir presentert av professor og overlege Sigrun Halvorsen på ESC-kongressen søndag. Den viser også at høyt systolisk blodtrykk ved innleggelse er forbundet med økt overlevelse for hjertestanspasientene, mens høy alder, tidligere hjerteinfarkt, samt koma og høy hjertefrekvens ved innleggelse kobles til dårligere prognose. Deltakerne var pasienter ved Oslo universitetssykehus mellom 2005 og 2011, og ble registrert i et lokalt hjerteinfarktregister. Forskerne fulgte dem fram til utgangen av 2013, med en median oppfølgingstid på fire år.

Høy dødelighet ved ikke-operert aortastenose

30 % av pasienter med alvorlig aortastenose dør i løpet av et år dersom de ikke kan få erstattet den forkalkede hjerteklaffen, ifølge studien Lars Gunnar Klæboe ved Center for Cardiological Innovation presenterer som moderert poster søndag formiddag. En del av pasientene med aortastenose har for høy samsykelighet til å gjennomgå et inngrep for å erstatte klaffen, mens andre ikke er egnet fordi de kun opplever begrensede symptomer av klaffestenosen.

Samtidig viser forskerne at ultralydmålene global longitudinell strain og mekanisk dispersjon er egnet for å predikere dødeligheten for disse pasientene, og begge målene bedrer prediksjonen når de brukes sammen med tradisjonelle risikofaktorer.

48 pasienter på gjennomsnittlig 79 år delok i studien, og pasientene ble fulgt i median litt over to år etter at ultralydundersøkelsene var gjennomført. 60 % av dem døde i løpet av denne oppfølgingsperioden.

Troponiner mindre egnet som risikomarkør for røykere

Røyking påvirker hjerte- og karsystemet gjennom mekanismer som ikke involverer troponiner, indikerer studien til Magnus Nakrem Lyngbakken ved K. G. Jebsen Senter for hjerteforskning i Oslo. Hos friske deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag var troponinnivåene sterkere koblet til risikoen for senere hjerteinfarkt og hjerte- og karrelatert død blant ikke-røykere enn blant røykere i justerte analyser.

Troponinnivåene i blodet signaliserer celledød i hjertet, og troponiner benyttes som diagnostisk markør for hjerteinfarkt. Studien inkluderte 2550 røykere og 6165 ikke-røykere, og til sammen 574 tilfeller av hjerteinfarkt eller hjerterelatert død i løpet av oppfølgingsperioden på ca. 14 år.

Secretoneurin kobles til tidlig død etter hjertekirurgi

Jon Brynildsen presenterer søndag sin andre poster på ESC-kongressen. På en moderert posterseanse viser han at nivåene av den nye hjerte- og karrelaterte risikomarkøren secretoneurin er høyere hos pasienter som dør i løpet av de første årene etter gjennomgått hjertekirurgi enn hos de som overlever.

Markøren målt etter en hjerteoperasjon bidrar også med prognostisk informasjon når den brukes sammen med de tradisjonelle risikomarkørene. Studien inkluderte finske pasienter, og secretoneurin ble målt både før og etter operasjonen.

Tradisjonelle postere:

Alder ingen hindring for hjerteoperasjon

Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim har også sett på faktorer som påvirker overlevelse for pasienter som har gjennomgått hjertekirurgi. Studien inkluderte hele 8564 voksne som ble operert ved sykehuset mellom 2000 og 2014. Tone Bull Enger presenterer resultatene på ESC-kongressen, og viser blant annet at røyking forbindes med redusert overlevelse, spesielt i yngre aldersgrupper.

Videre viser studien at flere og flere over 80 år ble hjerteoperert gjennom perioden. Overlevelsen i denne aldersgruppa viste seg å være utmerket på tross av en betydelig andel kompliserte operasjoner. Forskerne mener derfor studien understreker at samsykelighet og preoperativ funksjon er viktigere enn alder i seg selv når det skal vurderes av om en pasient bør tilbys opererasjon eller ikke.

Hva slags kirurgisk inngrep pasientene gjennomgikk var ikke relevant for overlevelsen de første sju årene etter operasjonen. De opererte hadde heller ikke høyere dødelighet enn det som er forventet for personer på deres alder. På lengre sikt var imidlertid dødeligheten økt, spesielt blant de som hadde gjennomført kombinert klaffe- og bypasskirurgi .

Forutsier hjerneslag med ny kombinasjonsmodell

Ultralydmålinger av størrelsen på venstre forkammer kan identifisere personer med svært høy risiko for hjerneslag når det brukes i kombinasjon med den mye benyttede CHA2DS2-VASc-scoren. Deltakere som fikk målt stort forkammer under Tromsøundersøkelsen og som også hadde en CHAD2S2-VASc-score høyere enn 0 hadde mangedoblet risiko sammenlignet med personer som hadde en CHAD2S2-VASc-score på 0.

Studien fulgte til sammen 2844 personer fra 1994 til 2012. Forskerne undersøkte også atrieflimmer som risikofaktor for hjerneslag, og viste at den økte risikoen knyttet til kombinasjonsmodellen gjaldt både for personer med og uten diagnostisert atrieflimmer. CHAD2S2-VASc scores ut fra risikofaktorer som alder, hjertesvikt, høyt blodtrykk, diabetes og tidligere slag eller drypp, og brukes i dag som risikomodell for slag hos kun hos personer med atrieflimmer.

Påvirker treningsvaner over tid hjerterisiko?

Rune Hermansen fra Universitetet i Tromsø har analysert hvorvidt endring i aktivitetsvaner over 16 år henger sammen med endringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Forskerne kunne ikke påvise noen sammenheng mellom verken en økning eller reduksjon i aktivitetnivå og endringer i de tradisjonelle risikofaktorene. De som var aktive ved begge helseundersøkelsene hadde noe høyere positiv effekt på BMI enn de som var inaktive på begge tidspunktene, men for øvrig var det også liten forskjell på hvordan risikofaktorene endret seg i disse to gruppene.

Lars A. Dejgaard presenterer resultater som ikke knytter mye intensiv trening gjennom livet til økt risiko for potensielt livstruende hjerterytmeforstyrrelser hos pasienter med hypertrofisk kardiomyopati. De som har sykdommen, som ofte skyldes en medfødt genfeil, anbefales ikke å drive med konkurranseidrett på bakgrunn av at det kan øke risikoen for arytmier. Forskerne ble derfor noe overrasket over at de ikke så økt tilbøyelighet til ventrikkelarytmier hos de som oppgav at de hadde gjennomført flest timer med intensiv trening gjennom livet, selv sammenlignet med de som aldri hadde trent hardt.

Heparin påvirker osteoprotegerinnivåer

Osteoprotegerinnivåene i blodet er økt ved hjerteinfarkt. Nivåene påvirkes imidlertid av heparin, viser studien til lege og doktorgradsstipendiat Christian Shetelig ved Oslo universitetssykehus. Heparin forebygger blodproppdannelse, og gis både ved koronarangiografi og utblokking etter et akutt hjerteinfarkt.

Forskerne undersøkte osteoprotegerinnivåene før og etter koronarangiografi hos 20 pasienter med stabil koronarsykdom. Nivåene økte med 77 % etter at heparin ble tilført i forbindelse med undersøkelsene. Det var ingen forskjell i nivåene mellom pasienter som kun gjennomførte angiografi og pasienter som i tillegg fikk blokket ut trange koronarårer. Dermed indikerer funnene at osteoprotegerinnivåene som måles i forbindelse med utblokking ved STEMI-infarkt er konfundert av samtidig administrasjon av heparin.

Ekspertforedrag:

Hvor intensivt bør høyt blodtrykk senkes?

Den store amerikanske SPRINT-studien viste nylig klare fordeler av å medisinere høyt systolisk blodtrykk ned til under 120 mmHg sammenlignet med dagens behandlingsmål på 140 mmHg. I etterkant av SPRINT-studien har debatten gått blant ekspertene: Bør dagens retningslinjer endres? Dette er gjenstand for en svært interessant debattsesjon på andre dag av årets ESC-kongress, og den internasjonalt anerkjente blodtrykkseksperten Sverre Erik Kjeldsen er en av deltakerne.

Kjeldsen har ved flere anledninger påpekt elementer ved SPRINT-studien som gjør at den ikke nødvendigvis bør brukes som et argument for å anbefale mer intensiv blodtrykksbehandling. I debatten møter ham William C. Cushman fra USA, mannen som har ledet SPRINT-studien. Kjeldsen skal framføre argumenter mot å innføre nye målverdier for blodtrykksbehandling, mens Cushman skal framføre argumenter for.

Hvordan behandle høyt blodtrykk ved atrieflimmer?

Professor Dan Atar fra Universitetet i Oslo er visepresident i ESC, og bidrar med et viktig innlegg på et av kongressens satellittsymposier, nærmere bestemt om behandlingen av atrieflimmer ved hjelp av elektrokonvertering. Elektrokonvertering innebærer likestrømsjokk for å få et hjerte med vedvarende flimmer til å slå regelmessig igjen,. Atar redegjør for hvordan denne behandlingsmetoden er representert i de nye ESC-retningslinjene for behandling av atrieflimmer.

Fire andre norske eksperter holder sine foredrag på fem av de ordinære symposiene som arrangeres på søndag.

  • Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø innleder symposiet om sykdomsutviklingen fra høyt blodtrykk til hjertesvikt. Foredraget til professoren handler om forekomsten av hjertesvikt som en konsekvens av høyt blodtrykk på befolkningsnivå.
  • Et annet symposium tar for seg sammenhengen mellom høyt blodtrykk og atrieflimmer. Overlege Tonje Amb Aksnes ved Oslo universitetssykehus avslutter sesjonen med sitt innlegg om medisinsk behandling av pasienter som både har høyt blodtrykk og atrieflimmer, og medisinsk behandling for å forebygge atrieflimmer hos pasienter med høyt blodtrykk
  • Professor og overlege Otto Smiseth snakker om både hjertespesifikke og andre årsaker til hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon i et av sine to innlegg på ESC-kongressen søndag. Foredraget innleder symposiet om strategier for å håndtere hjertesvikt med diastolisk dysfunksjon.
  • Smiseth, som er leder for forskningsgruppa Integrert kardiovaskulær funksjon ved Oslo universitetssykehus, har også et viktig innlegg i et annet symposium senere på dagen. Dette foredraget handler om hvordan nøkkeldata fra hjerteultralyd bør måles og integreres i vurderingen av den diastoliske funksjonen til venstre hjertekammer.
  • Javaid Nauman er satt opp som siste foredragsholder på et ettermiddagssymposium om trening for pasienter med hjertesvikt som har fått resynkroniseringsbehandling med en implantert CRT. Tema for foredraget fra forskeren ved Cardiac Exercise Research Group er nye treningsmetoder som kan ha effekt for hjertepasienter.

Tre norske chairpersons

Førsteamanuensis og overlege Kristina Hermann Haugaa ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus er chairwoman for Advances in Scienceseansen om muligheten til å forutsi plutselig hjertedød. Haugaa er senterleder for kardiologisk forskning ved Center for Cardiological Innovation, og en av Norges fremste eksperter innen arvelige hjertesykdommer som kan gi livstruende hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død. Seansen består av en innledning om de ypperste verktøyene som finnes for å forusti plutselig hjertedød per i dag. Deretter presenteres tre nye forskningsstudier med kunnskap som kan bidra til å forebygge plutselig hjertestans, før seansen oppsummerer med framtidige mål for forskning på feltet.

Dan Atar leder Hot Line-seansen om forebyggende strategier i kongressens største auditorium søndag ettermiddag. På disse svært engasjerende og populære øktene presenteres for første gang de primære endepunktene fra nye, større kliniske studier. Presentasjonene følges av en ekspertvurdering av funnene, og videre en diskusjon med påfølgende konklusjon fra et panel eksperter. På denne Hot Line-seansen presenteres resultater fra studiene NIPPON (Nobori Dual Antiplatelet Therapy as Appropriate Duration), ANTARCTIC (Assessment of a Normal Versus Tailored Dose of Prasugrel After Stenting in Patients Aged > 75 Years to Reduce the Composite of Bleeding, Stent Thrombosis and Ischemic Complications) og SAVE (The sleep apnea cardiovascular endpoints trial).

Professor Svein Færestrand ved Universitetet i Bergen er ordstyrer for en økt om resynkroniseringsterapi med implantert CRT for pasienter med hjertesvikt. Foredragene på seansen fokuserer for på nye, moderne CRT-apparater med trådløs teknologi, et uttrykk for utviklingen som har vært på området siden de første variantene av CRT kom for 20 år siden.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply