European Society of Cardiology arrangerer hvert år verdens største og mest innflytelsesrike kongress innen hjerte- og karforskning. Mer en 30 000 hjertespesialister, forskere og andre fagfolk fra over 100 land deltar. I år er ESC-kongressen i Roma, og mange av de viktigste nye forskningsfunnene som presenteres er det norske forskere som står bak. Flere av dem er blant høydepunktene på kongressens fjerde dag, tirsdag 30. august. Fullstendig norsk program finnes i faktaboksen til venstre (nederst i saken for mobilbrukere).

LES OGSÅ OM DE TRE FØRSTE DAGENE FRA ESC-KONGRESSEN (saken fortsetter under lenkene):

Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring? (ESC-kongressen dag 1)

Norske hjertepasienter dropper rehabilitering (ESC-kongressen dag 2)

Kan intensiv trening trigge hjerteinfarkt hos hjertepasienter? (ESC-kongressen dag 3)

Hot line

NorStent: Hvilken infarktbehandling gir det lengste og beste livet?

Tirsdag presenteres resultatene fra NorStent-studien. Det skjer med alle de fremste kardiologene i verden som tilhørere, i det største auditoriet under ESC-kongressen. NorStent omfatter 8000 koronarpasienter fra til sammen åtte norske sykehus, og er verdens største randomiserte studie som sammenligner effekten av moderne, men dyre stenter med de konvensjonelle stentene. De moderne stentene inneholder medikamenter som skal forhindre at blodåren tetter seg på nytt, men også disse kan gå tett og inntil nå har det vært usikkert om de faktisk forlenger og forbedrer livet til hjertepasienter.

Det er professor Kåre Harald Bønaa fra NTNU og UiT Norges arktiske universitet som presenterer funnene fra NorStent – først under en pressekonferanse tirsdag morgen, og deretter under Hot Line-seansen om koronarsykdom og stenting. På Hot Line-øktene presenteres for første gang hovedresultater fra de aller viktigste nye studiene innen hjerte- og karsykdom. Etter Bønaas innledning blir funnene diskutert og vurdert av et panel bestående av noen av verdens fremste eksperter på området.

I tillegg deltar Bønaa senere på dagen på en 40 minutter lang Meet the Trialists-sesjon, hvor studien blir presentert i enda mer utfyllende format. Studien publiseres samtidig i New England Journal of Medicine, og det er ventet at resultatene vil ha betydning for behandlingen av hjerteinfarktpasienter over hele verden. Den er i så måte et godt eksempel på Norges internasjonalt viktige rolle innen hjerte- og karforskning.

Advances in Science:

Aktive hjertepasienter med høy og lav BMI lever like lenge

For aktive pasienter med koronarsykdom har ikke vekta betydning for hvor lenge man lever. For inaktive ser det derimot ut til at overvekt og fedme kan beskytte mot tidlig død, viser studien til NTNU-forsker Trine Moholdt.

Funnene støtter dermed tidligere resultater som tyder på et overvektsparadoks hos personer med hjerte- og karsykdom, men bare for inaktive pasienter. Til sammen 5385 HUNT-deltakere med hjertekrampe eller hjerteinfarkt bidro i studien. Innen utgangen av 2014 var 3848 av dem døde.

Etter justering for alle de tradisjonelle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom var selv sykelig overvekt (BMI høyere enn 35 kg/m2) koblet til lavere dødelighet enn normalvekt for de inaktive deltakerne. Blant de aktive var derimot dødeligheten om lag lik i alle kategorier av BMI.

– Den viktigste observasjonen er likevel at hjertepasienter som oppfyller helsemyndighetenes minimumanbefalinger for fysisk aktivitet har vesentlig lavere risiko for å dø enn de som er mindre aktive. Så lenge man er fysisk aktiv har kroppsvekta liten betydning for prognosen, konkluderer Moholdt.

Diabetesmedisin reduserer hjerte- og karrisiko

Gisle Langslet fra Oslo universitetssykehus presenterer nye resultater fra den store internasjonale EMPA-REG OUTCOME-studien. Hovedresultatene ble publisert i New England Journal of Medicine i fjor, og viser at diabetesmedisinen empagliflozin (Jardiance) sammenlignet med placebo reduserer dødelighet og risiko for hjerte- og karsykdom hos pasienter med type 2-diabetes og høy hjerterisiko.

Langslet sitt innlegg på Advances in Science-økta om empagliflozin under ESC-kongressen tirsdag viser at den lavere risikoen for alvorlige hjerte- og karrelaterte hendelser gjelder uansett hvor høyt LDL-kolesterol pasientene har. Videre beskytter empagliflozin også mot hjerte- og karrelatert død, hjertesvikt og død uansett årsak uavhengig av LDL-kolesterolnivåene til disse høyrisikopasientene. Sesjonen ledes for øvrig av nordmannen Stefan Agewall.

Moderert poster

Oppnår sunne kolesterolnivåer etter hjerteinfarkt

Nesten alle deltakerne som ble rammet av hjerteinfarkt mellom de to Tromsøundersøkelsene i 1994–95 og 2007–08 brukte kolesterolsenkende medisiner for å forebygge ny hjerte- og karsykdom etter infarktet. Kolesterolnivåene var også kraftig redusert fra første til andre undersøkelse, viser studien Tromsø-forsker Laila Hopstock presenterer på en moderert poster-seanse.

395 av til sammen mer enn 10 000 deltakere fikk sitt første hjerteinfarkt mellom de to undersøkelsene. Nesten ingen av dem brukte statiner midt på 1990-tallet, mens rundt 90 % av både mennene og kvinnene brukte slike kolesterolsenkende medisiner ti år senere.

– Både kvinner og menn oppnådde behandlingsmålene for totalkolesterol etter førstegangs hjerteinfarkt, og det var ingen alders- eller kjønnsforskjeller i hvordan kolesterolnivåene endret seg, konkluderer Hopstock.

Tradisjonelle postere:

Svangerskapskvalme kobles ikke til hjerte- og kardød

Kvinner som har opplevd ekstrem kvalme i forbindelse med svangerskap har samme risiko som andre kvinner for å dø av hjerte- og karsykdom senere i livet. Ekstrem svangerskapskvalme er koblet til både høyt blodtrykk i svangerskapet, svangerskapsforgiftning og morkakeløsning, og alle disse tilstandene knyttes til økt hjerte- og karrisiko. Likevel er det altså ingen direkte kobling mellom slik kvalme og hjerte- og kardødelighet, ifølge funnene til Stine Fossum og kollegene ved Oslo universitetssykehus.

Studien har inkludert nesten én million norske kvinner som fødte barn mellom 1967 og 2002, inkludert 13 000 med ekstrem svangerskapskvalme. Det var faktisk en tendens til at de kvalme kvinnene hadde lavere risiko for tidlig død sammenlignet med andre mødre, ettersom risikoen for å dø av kreft var redusert.

Mekaniske hjerteklaffer kobles til søvnproblemer

Halvparten av pasienter med mekaniske hjerteklaffer har en viss grad av insomni, viser studien Tone Merete Norekvål ved Haukeland universitetssykehus presenterer tirsdag. Når slike klaffer lukkes lager de en lyd, og denne var hørbar for 79 % av pasientene.

Forskerne fant en moderat sammenheng mellom insomni og irritasjon som følge av denne lyden. De som plagdes av lyden hadde dessuten langt høyere ønske om å erstatte klaffen med en lydløs variant sammenlignet med de som ikke oppgav at lyden forstyrret dem.

Ny blodtrykksbehandling mindre effektiv enn god medisinering

Oslo RDN-studien har tidligere vist at den moderne behandlingsmetoden renal denervering er mindre effektivt enn optimalisert medisinering med tanke på å senke høyt blodtrykk hos pasienter som ikke responderer på medisiner. Nå har forskerne fulgt opp pasientene etter et helt år, og renal denervering kommer fortsatt dårligere ut en optimalt justerte medisindoser.

– Likevel viser studien at prosedyren er trygg og kan studeres nærmere i framtidige studier, blant annet for å identifisere undergrupper av pasienter som kan respondere på renal denervering, konkluderer Fadl El Mula Mohamed Fadl El Mula, som presenterer posteren på ESC-kongressen.

Hvor farlig er et uoppdaget hjerteinfarkt?

Én av tolv hadde hjerteinfarkt uten selv å vite om det i studien Andrea Øhrn fra Universitetet i Tromsø presenterer. Disse personene hadde økt risiko for å dø tidlig og for å få hjerteinfarkt igjen på et senere tidspunkt. Likevel var ikke et slikt stille hjerteinfarkt egnet til å forutsi risikoen når det ble brukt i en modell sammen med de klassiske risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.

Forskerne studerte EKG til 5705 deltakere fra Tromsøundersøkelsen i 2007 og 2008, og fulgte dem ut 2012. Personer med ukjent hjerteinfarkt hadde dobbelt så høy risiko som resten for å få hjerteinfarkt senere, men etter at analysene ble justert for de tradisjonelle risikofaktorene var ikke risikoen lenger signifikant økt.

Kan unngå røntgen av koronarårene hos mange anginapasienter

Blokkeringer i blodårene i hjertet kan utelukkes med 96 % sikkerhet hos nesten én av tre pasienter med ustabil angina pectoris uten å gjennomføre koronarangiografi, indikerer studien til Kristina Fladseth ved Universitetet i Tromsø. For pasienter under 55 år kan man med 99 % sikkerhet si at 64 % av pasientene ikke har prognostisk nytte av slike røntgenbilder av koronarårene.

Fladseth og kollegene har evaluert symptomer og klinisk informasjon fra mer enn 1000 anginapasienter som ble behandlet ved Universitetssykehuset Nord-Norge mellom 2005 og 2012. 53 % av pasientene fikk påvist omfattende blokkeringer i koronarårer. I dag benyttes GRACE-score for å velge pasienter til angiografi, men studien indikerer at denne utvelgelsen kan forbedres vesentlig med en modell som inkluderer flere symptomer og kliniske variabler.

Ineffektiv behandling med TO40303 ved STEMI-infarkt

Den internasjonale MITOCARE-studien har tidligere vist at mitokondrieporetransporthemmeren TRO40303 ikke hindrer reperfusjonsskade når den gis før PCI-behandling etter et STEMI-hjerteinfarkt. Noreen Butt, som representerer Stavanger universitetssjukehus, viser fram nye analyser fra MITOCARE. Konklusjonen er at medikamentet sammenlignet med placebo heller ikke hadde noen effekt på betennelsesdannende cytokiner de tre første døgnene etter PCI.

Inntil to måneder etter et alvorlig hjerteinfarkt er nivåene av sirkulerende og potensielt blodproppdannende mikropartikler høyere enn ved et mindre alvorlig infarkter. Infarktpasienter med ST-elevasjon på EKG har også høyere nivåer enn infarktpasienter uten ST-elevasjon. Professor Ingebjørg Seljeflot og kollegene mener studien antyder at disse sirkulerende mikropartiklene kan gi viktig informasjon om prosesser som skjer i kroppen ved et hjerteinfarkt og som er uavhengige av de tradisjonelle markørene for hjerteinfarkt (troponin T) og hjertesvikt (NT-proBNP).

Hjerteultralyd avslører prognose ved aortastenose

Når oksygenbehovet til hjertet ikke blir oppfylt øker dødeligheten hos pasienter med asymptomatisk og hovedsakelig moderat aortastenose, ifølge studien UiB-professor Eva Gerdts presenterer i posterformat. Dette kan potensielt forklare hvorfor prognosen er verre hos aortastenosepasienter med hypertrofisk venstre hjertekammer. Studien inkluderte hjerteultralyd av hele 1432 pasienter, og er en substudie av den store internasjonele SEAS-studien.

Sahrai Saaed disputerte nylig som PhD-stipendiat med nettopp Eva Gerds som veileder, og presenterer i samme posterøkt en studie som kobler ultralydmålet transaortic flow rate til dødelighet ved aortastenose. Også disse resultatene stammer fra SEAS-studien, og lavere flow rate var forbundet med økt risiko for både total og hjerte- og karrelatert død i løpet av oppfølgingsperioden på median 4,3 år.

Resynkroniseringsterapi styrker kontraksjon ved venstre grenblokk

Venstre grenblokk innebærer ledningsforstyrrelser som gjør at ulike deler av hjertet ikke trekker seg sammen synkront. En implantert CRT resynkroniserer sammentrekningen og bedrer pumpefunksjonen til hjertet ved grenblokk. En ny studie gir større innblikk i hvordan CRT forbedrer den systoliske hjertefunksjonen, og indikerer at målinger av forholdet mellom trykk og volum ved endt systole gir et godt mål på forbedringene i sammentrekningsevne. Helge Skulstad presenterer posteren på vegne av forskergruppa ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Ekspertforedrag:

Påvirker bakteriefloraen i tarmen hjertet

Professor Sigrun Halvorsen fra Universitetet i Oslo bidrar med et viktig innlegg på et av kongressens satellittsymposierSammen med Stefan Hohnloser går hun grundig igjennom strategier for å skreddersydd oral blodfortynnende behandling ved atrieflimmer, med spesielt fokus på eldre og pasienter med nyresvikt.

Fire norske overleger bidrar med innlegg på de ordinære symposiene tirsdag. Marius Trøseid ved Oslo universitetssykehus holder foredrag om sammenhengen mellom det vi spiser, bakteriefloraen i tarmen og risikoen for hjerte- og karsykdom, mens Kristina Haugaa fra Center for Cardiological Innovation tar for seg billeddiagnostiske verktøy som kan avsløre den sjeldne hjertemuskelsykdommen arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati på et tidlig tidspunkt. Leder for Hjerte-thorax forskningsgruppe ved Akershus universitetssykehus, Torbjørn Omland, holder et innlegg om nytten av å måle troponiner i hjertet med høysensitive målemetoder, både i akuttsituasjoner og for øvrig. Stefan Agewall innleder symposiet om hjerteinfarkt der koronarangiografi ikke viser okkluderte koronararterier ved å definere denne tilstanden mer presist.

Tre norske chairmen

Agewall har en innholdsrik dag også for øvrig, og er chairman både for den tidligere omtalte empaglifozin-seansen og for et symposium om når og hvorfor antikoagulerende medikamenter etter en tid slutter å ha effekt. Tromsø-professor Maja-Lisa Løchen leder en moderert poster-økt om nye metoder for å beregne kardiovaskulær risiko, mens Sverre Erik Kjeldsen er ordstyrer for symposiet om nytt utstyr som brukes i behandlingen av høyt blodtrykk.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply