Utposninger (aneurismer) på blodårene i hjernen kan sprekke og føre til aneurismal hjernehinneblødning. Etter en hjernehinneblødning kan noen pasienter få vasospasmer, en svært alvorlig komplikasjon som gjør at blodårene i hjernen trekker seg sammen og øker faren for iskemisk hjerneslag og død. Forskere i Bergen jobber med å finne ut om de kan forutsi hvilke pasienter som har høyest risiko for vasospasmer, og ser blant annet på om svekkelser i den automatiske reguleringen av blodstømmen gjennom hjernen har betydning. Autoreguleringen styres av de små arteriolene i hjernen og deres evne til å utvide seg og trekke seg sammen, og denne vasoreaktiviteten kan måles ved hjelp av Doppler-ultralyd etter at man har injisert Diamox/acetazolamid, et legemiddel som får arteriolene i hjernen til å utvide seg maksimalt.
En del pasienter har utposninger på blodårer i hjernen som ikke sprekker, og som oppdages ved tilfeldige CT- eller MR-undersøkelser. Normalt har man brukt vasoreaktiviteten hos friske mennesker som mål på hva som er normal reaktivitet, men det kan tenkes at intrakraniale aneurismer påvirker reaktiviteten, og at man i studier av hjernehinneblødning derfor heller bør anvende referanseverdier fra personer med ikke-rupterte utposninger. En ny studie fra Bergen indikerer imidlertid normal vasoreaktivitet hos pasienter som behandles for intakte aneurismer på blodårer i hjernen.
Til sammen undersøkte forskerne vasoreaktiviteten hos 37 pasienter innen ei uke etter at de hadde blitt behandlet for intrakranielle aneurismer ved Haukeland universitetssykehus. De sammenlignet resultatene med tidligere studier på friske, og så at endringene i blodstrømhastighet hos pasientene lå høyt i normalområdet. Det indikerer at arteriolene i hjernen ikke har lavere evne til å utvide seg enn normalt hos pasienter med intakte utposninger på blodårer i hjernen, og at kjønns- og aldersjusterte referanseverdier fra friske er egnet i studier på denne pasientgruppa.
Leave a reply