Terapeutisk hypotermi er en behandlingsform der kroppstemperaturen til pasienten senkes til 32–34°C. Slik behandling sørger for at den nevrologiske funksjonsevnen blir bedre bevart under og etter hjertestans, men effekten på hjertefunksjonen kan avhenge av hvilken pasientgruppe som får behandlingen. Det er generell enighet om at den diastoliske hjertefunksjonen (evnen hjertet har til å slappe av og fylles med blod i hvilefasen) svekkes av hypotermi, mens funnene angående den systoliske hjertefunksjonen (pumpefunksjonen) er mer sprikende.

Forskere ved Oslo universitetssykehus målte effekten av hypotermi på hjertet og blodsirkulasjonen til 16 griser under anestesi. De benyttet kateter (trykk- og hjerteminuttvolum-målinger), hjerteultralyd og mini-ultralydsensorer som ble festet til hjerteveggen, og gjennomførte målinger ved kroppstemperaturer på henholdsvis 38 og 33°C. I tillegg målte de hjertefunksjonen ved hjerterytmefrekvenser som ble kunstig økt opp til inntil 140 slag i minuttet.

Da temperaturen ble senket fra 38 til 33°C sank den naturlige pulsen til grisene med omlag ti slag i minuttet. Blodmengden som ble pumpet ut for hvert hjerteslag (slagvolumet) endret seg ikke, og det gjorde heller ikke bevegelsene i hjerteveggen (strain) eller prosentandelen av det blodet som fløt inn i hjertet ved diastole som ble pumpet ut igjen neste hjerteslag (ejeksjonsfraksjonen). Sammentrekningen av hjertemuskulaturen gikk saktere ved hypotermi, men dette ble kompensert for ved at sammentrekningsfasen varte lenger. Dermed viser studien at den systoliske hjertefunksjonen var bevart ved hypotermi, og dette gjaldt også da forskerne økte hjertefrekvensen til grisene.

Samtidig var afterload – det trykket venstre hjertekammer må overvinne for at aortaklaffen skal åpne seg – redusert ved hypotermi. Dette reduserer arbeidet til hjertet og kan være gunstig for pasienter med store skader eller svekkelser på hjertet, for eksempel ved kardiogent sjokk, og i de første timene etter en hjerteoperasjon.

Tross god systolisk funksjon var toleransen for økt hjertefrekvens ved hypotermi redusert. Dette kunne forklares ved at den diastoliske hjertefunksjonen ble svekket, blant annet ved at hvilefasen der hjertet fylles med blod var forsinket. Ved økte hjertefrekvenser ble varigheten av diastolen redusert langt mer ved hypotermi enn ved normal kroppstemperatur, noe som resulterte i at fyllingen av hjertet ikke ble komplett. Dette førte til redusert slagvolum og ejeksjonsfraksjon selv ved små økninger i hjertefrekvensen

Forskerne konkluderer med at ultralydmålinger av hjertefunksjonen blant pasienter som blir behandlet med hypotermi bør tolkes med forsiktighet, ettersom det som tilsynelatende er svekkelser i hjertefunksjonen like gjerne kan være forbigående effekter som skyldes nedkjølingen av pasientene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply