Tirsdag 28. september disputerte Bjørg Elvevoll for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Akutt blodtrykksstigning i buken fører til væskelekkasje fra blodårer til vev.
  2. Væskelekkasje under hjertekirurgi er lik uavhengig av hvilken inhalasjonsgass som brukes som bedøvelse og om blodet pumpes mekanisk eller jevnt.
  3. Nedkjøling med full sirkulasjonsstans under hjerteoperasjon kan øke faren for skader på hjernen.

KORT OPPSUMMERING:

Alle studiene til Elvevoll og kollegene er basert på eksperimenter med griser som ble fordelt tilfeldig til ulike grupper for å undersøke om noen metoder gir mindre væskeopphopning og ødem enn andre.

(1) I den første studien økte forskerne blodtrykket i buken til grisene i totalt fire timer. Det førte til økte hematokrittverdier, økt væskelekkasje til vevene og redusert blodplasmavolum sammenlignet med kontrollgruppa. Det økte trykket førte også til mindre blodgjennomstrømning i viktige organer som bukspyttkjertel og mage- og tarmslimhinner.

(2) Sevofluran og isofluran er to vanlige inhalasjonsgasser som brukes under hjertekirurgi, hvor en hjerte-lungemaskin overtar pumpearbeidet til hjertet og gassutvekslingen til lungene mens operasjonen pågår. Det viste seg at det ikke var noen forskjell i væskelekkasjen eller ødemdannelsen ut fra hvilken inhalasjonsgass man benyttet på noe tidspunkt av operasjonen.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak i 2016:

Sevofluran gav ikke mindre ødem enn isofluran under hjertekirurgi

(3) Hjertet pumper blodet til kroppen med rytmiske slag, mens blodstrømmen normalt sett flyter jevnt når det brukes hjerte-lungemaskin. En hjerte-lungemaskin med mekanisk pulsasjon førte imidlertid ikke til mindre lekkasje av væske og ødemdannelse enn ved jevn blodstrøm.

(4)  Ved noen typer hjertekirurgi er det vanlig å senke kroppstemperaturen til mellom 15 og 25 °C for å øke tida det tar før hjernen og andre organer tar skade av sirkulasjonsstans. Dette kalles dyp hypotermi, og åpner for muligheten til å redusere blodstrømmen til svært lave hastigheter, eller til og med stanse sirkulasjonen helt. Den siste studien i doktorgraden indikerer at dyp hypotermi med full sirkulasjonsstans i 30 minutter kan gi økt anaerob energiomsetning og skader på hjernen som følge av oksygenmangel, sammenlignet med dyp hypotermi med lav gjennomstrømning. Forskerne kunne derimot ikke påvise noen forskjell mellom de to metodene når det gjaldt lekkasje av væske gjennom blodåreveggen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply