Videoopptakene med førsteforfatter Ida Skrinde Leren ble gjennomført da studien ble presentert på verdens største hjertekongress, ESC-kongressen i London, høsten 2015.


CPVT er en sjelden genetisk sykdom, men likevel en av de vanligere årsakene til plutselig og uventet hjertedød blant unge. CPVT øker risikoen for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser i situasjoner der kroppen øker utskillelsen av adrenalin, for eksempel ved fysisk aktivitet eller emosjonelt stress. Pasientene behandles med betablokkere, som hemmer virkningen av adrenalin, og nå indikerer en ny studie fra Center for Cardiological Innovation ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet at behandlingseffekten er avhengig av hvilken type betablokker pasientene bruker.

En treningstest med gradvis økende belastning helt til utmattelse er viktig for å oppdage CPVT, og typisk opptrer stadig mer alvorlige arytmier i takt med at pulsen stiger. Derfor testet forskerne pasienter med CPVT på en ergometersykkel ved tre ulike anledninger; først før de begynte på betablokkerbehandling, deretter da de hadde gått minst seks uker på betablokkeren metoprolol SR eller bisoprolol (selektive betablokkere), og til slutt etter at de hadde gått minst seks uker på nadolol, som de siste årene har vært den anbefalte betablokkeren for denne pasientgruppen ved Rikshospitalet.

Det viste seg at nesten samtlige pasienter fikk hjerterytmeforstyrrelser i løpet av de første to testene, mens under halvparten fikk det på nadolol. Alvorlighetsgraden av rytmeforstyrrelsene som oppstod var signifikant lavere hos pasientene da de gikk på nadolol enn ved begge de andre testene. På nadolol opplevde for eksempel kun 6 % av pasientene ikke-vedvarende ventrikkeltakykardi (den mest alvorlige rytmeforstyrrelsen som ble påvist), mens 14 % opplevde slike arytmier ved bruk av selektive betablokkere. Pasientene gikk også med en Holter-monitor som registrerer EKG i et helt døgn, og også da var nadolol, i motsetning til selektive betablokkerne, forbundet med lavere arytmisk score sammenlignet med før oppstart av behandling.

Funnene støtter anbefalingene om å bruke nadolol framfor andre betablokkere som behandling hos pasienter med CPVT. Forskerne vet ikke hvorfor nadolol ser ut til å ha bedre effekt mot rytmeforstyrrelser hos disse pasientene, men det kan henge sammen med at medisinen i enda større grad enn selektive betablokkere senket den maksimale hjertefrekvensen til pasientene, slik at pasientene ikke har anledning til å utvikle de mest alvorlige rytmeforstyrrelsene (som typisk opptrer ved de høyeste hjertefrekvensene). I tillegg er nadolol en ikke-selektiv betablokker, noe som innebærer at den hindrer virkningen av adrenalin ved å binde seg til både beta-1-adrenerge og beta-2-adrenerge reseptorer. Dermed har medisinen enkelte andre virkningsmekanismer enn metoprolol og bisoprolol, som kun binder seg til beta-1-adrenerge reseptorer.

– Nadolol har lang halveringstid, og det er dermed ikke like kritisk om man glemmer å ta en tablett en dag. Samtidig har nadolol en svak natriumblokkerende effekt som kan virke membranstabiliserende, men vi kan bare spekulere i om dette er klinisk relevant eller ikke, sier førsteforfatter Ida Skrinde Leren i et videointervju med UNIKARD.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply