– Nesten fire av ti kvinner mellom 60 og 79 år hadde metabolsk syndrom både blant samer og ikke-samer, forteller førsteforfatter Ann Ragnhild Broderstad.
Metabolsk syndrom innebærer at man har høyt midjemål og minst to av fire andre faktorer som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, nærmere bestemt høyt blodtrykk, blodsukker og triglyserider i blodet, og lave verdier av det gode HDL-kolesterolet. Også i de yngre aldersgruppene var metabolsk syndrom vanlig blant både menn og kvinner, og blant menn var forekomsten enda høyere blant ikke-samer enn blant samer.
– For kvinner var det ingen slik forskjell, med unntak av i aldersgruppa 36 til 49 år hvor signifikant flere kvinner i den samiske enn i den ikke-samiske befolkningen hadde metabolsk syndrom, sier Broderstad, som er faglig leder ved Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet.
Tallene som rapporteres benytter de europeiske grenseverdiene for høyt midjemål: 94 centimeter for menn og 80 centimeter for kvinner. Da forskerne istedenfor benyttet den amerikanske definisjonen på henholdsvis 102 og 88 centimeter, var forekomsten av metabolsk syndrom bare halvparten så høy blant menn og om lag 40 % lavere blant kvinner.
Samer behandles oftere for diabetes
SAMINOR 1 ble gjennomført i 2003 og 2004, med mål om å sammenligne helsetilstanden til samer med resten av befolkningen i distriktene i Nord-Norge og i utvalgte kretser i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Opplysninger om 15 112 menn og kvinner mellom 36 og 79 år ble analysert i denne nye studien, og 5141 av dem oppgav at de var samiske. I tillegg til metabolsk syndrom så forskerne på forekomsten av diabetes og nivåene av øvrige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
– Om lag 5 % av samiske kvinner og menn hadde diabetes, mens dette tallet lå i overkant av 4 % hos ikke-samene. Vi kunne ikke påvise noen statistisk sikker forskjell i forekomst mellom gruppene, sier Broderstad. Hun understreker at disse tallene trolig er en god del lavere enn den reelle forekomsten, ettersom forskerne ikke hadde fastende blodprøver eller målinger av langtidsblodsukkeret til deltakerne, og derfor baserte seg på selvrapportert informasjon og ikke-fastende blodsukkerverdier.
Forskerne oppdaget videre at det var forskjeller i behandlingen av diabetes.
– Det var vanligere at samene ble behandlet for diabetessykdommen. Flere samiske enn ikke-samiske kvinner fikk tabletter, mens en kombinasjonsbehandling med insulin og tabletter var vanligere hos samiske enn ikke-samiske menn. Forskjellene er vanskelig å forklare og vil bli undersøkt nærmere i senere studier, sier Broderstad.
Mange har høyt blodtrykk
Når det gjaldt risikofaktorer for hjerte- og karsykdom oppdaget forskerne enkelte signifikante forskjeller mellom de to befolkningsgruppene. BMI var litt høyere hos både samiske kvinner og menn, men for menn var derimot midjemålet høyest blant ikke-samene. Samiske menn hadde noe høyere totalkolesterol enn ikke-samiske menn, noe som skyldtes forskjeller i nivåene av det skadelige LDL-kolesterolet. Samiske kvinner hadde høyere ikke-fastende blodsukker og triglyserider, og lavere nivåer av det gode HDL-kolesterol enn ikke-samiske kvinner. De hadde dessuten noe lavere diastolisk blodtrykk.
– Høyt systolisk blodtrykk og høye triglyseridnivåer var de vanligste risikofaktorene blant både kvinner og menn. Alt i alt kan vi si at forekomsten av en rekke faktorer som er negative for helsa utvilsomt var høy i begge befolkningsgruppene, sier Broderstad.
LES OGSÅ:
Lik forekomst av selvrapporterte hjerteinfarkt blant samer og ikke-samer
Leave a reply