Mitokondrielt DNA og kjerne-DNA frigjøres til blodbanen fra døde hjerteceller eller celler under stress. I denne settingen er arvestoffet inflammatorisk, gjennom at det aktiverer reseptorer som setter i gang betennelsessignalering. Forskere ved Oslo universitetssykehus har analysert nivåene av sirkulerende mitokondrielt DNA og kjerne-DNA hos 84 pasienter med kronisk hjertesvikt, og sammenlignet nivåene med 72 friske personer med samme alder og kjønnssammensetning som hjertesviktpasientene.

– Både for mitokondrielt DNA og kjerne-DNA så vi en klar økning hos pasientene med hjertesvikt, sier forsker Leif Erik Vinge ved Oslo universitetssykehus. Når det gjaldt mitokondrielt DNA var det ingen forskjell på nivåene hos pasienter med alvorlig og mindre alvorlig hjertesvikt, mens kjerne-DNA-nivåene var aller høyest hos pasientene med hjertesvikt grad III eller IV ut fra NYHA-klassifiseringen.

Overraskende funn

I løpet av en oppfølgingstid på median to år døde 15 av de 74 hjertesviktpasientene som ikke gjennomgikk hjertetranplantasjon. 11 av de døde var blant den halvparten som hadde høyest nivåer av kjerne-DNA. Sammenhengen mellom høye nivåer og dødelighet skyldes sannsynligvis at sirkulerende kjerne-DNA reflekterer graden av skader på vev og celler. Forskerne ble imidlertid overrasket av at det motsatte var tilfelle for mitokondrielt DNA, hvor 11 av de 15 døde var blant halvparten med lavest nivåer i blodet.

– Vi lurer på om det kan bety at man har en beskyttelseseffekt av mitokondrielt DNA, og at denne beskyttelseseffekten skjer via aktivering av immunreseptoren toll-lik-reseptor 9 (TLR9), sier Vinge.

Flere tidligere studier har vist at mitokondrielt DNA kan aktivere betennelsessignalering gjennom TLR9, og at slik aktivering er oppregulert ved hjertesvikt. Forskergruppa ved Oslo universitetssykehus har tidligere gjort funn som indikerer at aktivering av TLR9 over tid både er delaktig i forverring av sykdommen og øker risikoen for tidlig død ved diastolisk hjertesvikt. I den nye artikkelen spekulerer de i at de tilsynelatende motstridende resultatene kan forklares av at stimuleringen av TLR9 var kunstig høy i den forrige studien, og at mer moderat aktivering ved hjertesvikt hos mennesker kan tenkes å være gunstig.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply