Hjertet utsettes for oksidativt stress når det får tilbake full oksygentilførsel (reperfusjon) etter en periode med iskemi, for eksempel ved et akutt hjerteinfarkt. Dette kan blant annet skade mitokondrielt DNA i hjertecellene, arvestoffet som finnes i de energiproduserende mitokondriene. Reperfusjonsskade kan dermed potensielt svekke funksjonen til hjertemuskelcellene.

Mitokondrie-DNA har imidlertid evnen til å reparere seg selv etter at det er utsatt for skade. Dette skjer først og fremst ved hjelp av ei gruppe enzymer som kalles DNA-glykosylaser, blant annet OGG1 og MYH. Forskere i Oslo har nå studert skadene og reparasjonen av mitokondrie-DNA ved iskemisk reperfusjon i normale musehjerter, og i musehjerter som mangler genene for å produsere ett av eller begge disse enzymene.

Resultatene viste skader på mitokondrie-DNA etter kort tid med reperfusjon i alle gruppene, men musene som manglet OGG1 hadde størst skade. Imidlertid ble skadene reparert til samme nivå som før infarktet i alle musegruppene etter 60 minutter med reperfusjon, og det ble heller ikke observert økte skader på mitrokondie-DNA-et i noen av gruppene seks uker senere. Forskerne så økt kopiering av mitokondrie-DNA i musehjertene som manglet OGG1, og tror dette kan være en kompensatorisk mekanisme ved økt DNA-skade hos mus med OGG1-mangel.

Mangel på enzymene var ikke forbundet med infarktstørrelse, hjertefunksjon eller hypertrofi i musehjertene seks uker etter iskemi. Dette kan tyde på at enzymene som reparerer mitokondrie-DNA ikke er viktige for disse parametrene, i hvert fall ikke når den iskemiske skaden er moderat. Forskerne hadde en hypotese om at andre DNA-glykosylaser ble oppregulert i mangel på OGG1 og MYH, men så ingen klare tegn til det i denne studien.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply