blodprøve

– Da disse markørene ble brukt sammen med Framingham Risk Score, som er en mye brukt modell for å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom, kunne vi med langt større presisjon forutsi hvem som kom til å bli rammet av dødelig hjerteinfarkt, forteller Anja Bye. Hun er forsker ved Cardiac Exercise Research Group ved NTNU, og førsteforfatter av forskningsartikkelen som nå er publisert i Journal of Molecular and Cellular Cardiology.

Forskerne analyserte blodprøver som hadde blitt tatt av 112 friske personer da de deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) mellom 1994 og 1996. Halvparten av dem døde som følge av hjerteinfarkt i løpet av de neste ti årene, og de 56 resterende deltakerne ble valgt ut ved at hver infarktpasient ble matchet enkeltvis med en person som hadde samme kjønn, alder, BMI og kolesterolnivåer, men som ikke hadde fått hjerteinfarkt i tiårsperioden.

– Nivåene av 12 av de 179 mikro-RNA-molekylene vi analyserte var signifikant forskjellig i de to gruppene. Vi undersøkte disse 12 markørene i blodet til 100 nye HUNT2-deltakere som ble plukket ut på samme måte, og kunne bekrefte resultatene for ti av markørene, forklarer Bye.

Mikro-RNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene våre. Det finnes flere tusen ulike typer mikro-RNA-molekyler, og det er ikke usannsynlig at de aller fleste genene våre styres av disse mikromolekylene. Koblingen til hjerte- og karsykdom kan for eksempel skyldes at mikro-RNA regulerer betennelsesprosesser og kolesteroltransport som kan være viktig for utvikling av åreforkalkning. Via statistiske metoder fant forskerne fram til den kombinasjonen av fem ulike mikro-RNA-molekyler som i størst grad kunne bidra til å identifisere risikopasienter, og ved å legge disse til Framingham Risk Score ble altså risikovurderingen markant forbedret.

– Funnene tyder på at mikro-RNA-modellen kan bidra med mer informasjon enn de tradisjonelle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, sier Anja Bye. På en skala hvor verdien 1,0 viser perfekt treffsikkerhet, mens 0,5 indikerer at det er helt tilfeldig om modellen forutsier hjerteinfarkt eller ikke, ble verdien hele 0,91 i modellen som inkluderte mikro-RNA. Uten mikro-RNA i modellen endte denne AUC-verdien på 0,72.

Tross de lovende resultatene tror ikke forskerne mikro-RNA blir en del av risikovurderingen for hjerte- og karsykdom blant friske med det aller første.

– For å finne ut om disse biomarkørene er gode nok til å bli vurdert for klinisk bruk må man reprodusere funnene i flere nye studier. Derfor har vi satt i gang et nytt prosjekt i samarbeid med Karolinska Institutet for å analysere disse fem mikro-RNA-ene i et stort antall blodprøver samlet i Sverige og Norge, sier Bye i en sak publisert på CERGs egen blogg.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply