Venøs blodpropp er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen i industrialiserte land, kun overgått av hjerteinfarkt og hjerneslag. Sykdommen innebærer blodpropp som tetter blodårer i beina (dyp venetrombose) eller transporteres med blodet til årene i lungekretsløpet (lungeembolisme). Det er ikke nødvendigvis enkelt å diagnostisere venøs blodpropp, men nå viser en ny studie fra TREC – senter for tromboseforskning i Tromsø at nivåene av mikromolekyler i blodet kan skille pasienter med blodpropp fra friske personer.
De omtalte molekylene heter mikro-RNA, og er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene. Det finnes trolig mer enn 1000 ulike typer mikro-RNA-molekyler, og det er ikke usannsynlig at de aller fleste genene våre styres av disse mikromolekylene. Mikro-RNA kan fungere som biomarkører og prognostiske markører for blant annet hjerteinfarkt, åreforkalkning og hjertesvikt, og altså potensielt også for venøs blodpropp.
De 20 pasientene som deltok i studien hadde vært behandlet for uprovosert blodpropp, det vil si blodpropp som ikke skyldes årsaker som nylig operasjon, hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, graviditet, lang tids sengeleie eller lignende. Forskerne matchet hver pasient med én sammenlignbar frisk person fra Tromsø 5-undersøkelsen. De undersøkte 742 ulike mikro-RNA, og inkluderte de 97 mikro-RNA-ene som var uttrykt hos samtlige forsøkspersoner i analysene sine. Ni av disse mikromolekylene var uttrykt signifikant annerledes ved blodpropp – for fem av dem var nivåene høyere, mens for de fire siste var de lavere enn hos friske. Basert på funnene kunne forskerne lage en mikro-RNA-profil som indikerte høy eller lav risiko for å ha blodpropp.
Denne studien gir ikke svar på hvorvidt den endrede mikro-RNA-profilen er årsak til eller konsekvens av blodproppen. Forskerne understreker også at det er en relativt liten studie, og at funnene må bekreftes i større studier i tida framover.
Leave a reply