høy BMI

I 1972 og 1973 deltok nesten 15.000 40–49 år gamle menn i Oslo-undersøkelsen, hvor de blant annet fikk målt kolesterol, triglyserider, blodtrykk, BMI og blodsukker. Fysisk aktivitetsnivå og røyking ble også registrert. Innen utgangen av 2011 hadde nærmere 10.000 av deltakerne dødd. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus undersøkt hvordan risikofaktorene påvirket sannsynligheten for å dø i løpet av henholdsvis 0–15, 16–29 og 30–39 år. Alle analysene ble justert for de andre risikofaktorene, slik at ikke disse skulle påvirke resultatet.

Røyking

Den sterkeste sammenhengen med dødelighet fant forskerne for sigarettrøyking. Om lag halvparten av mennene i Oslo-undersøkelsen var røykere, og de som røykte mer enn 25 sigaretter daglig hadde nesten tredoblet risiko for å dø i løpet av de 15 første årene sammenlignet med de som ikke røykte. Også for de som røykte mindre var risikoen signifikant økt sammenlignet med ikke-røykerne.

Etter 15–29 år og 30–39 år var risikoen fremdeles signifikant høyere for alle kategorier røykere enn for ikke-røykere, men sammenhengen var noe svekket i forhold til de første 15 årene. Ifølge forskerne er dette en naturlig utvikling, blant annet fordi andelen røykere i Norge har sunket betraktelig siden 1990-tallet.

Blodtrykk

Systolisk blodtrykk høyere enn 146 mmHg var assosiert med mer enn fordoblet dødsrisiko de første 15 årene, sammenlignet med et blodtrykk lavere enn 122 mmHg. Blodtrykksverdier mellom 130 og 146 mmHg økte også risikoen, men i noe mindre grad.

I de to siste periodene ble sammenhengen mellom høyt blodtrykk og økt dødelighet markant redusert, men var forsatt signifikant for verdier over 136 mmHg. Da forskerne undersøkte et utvalg av deltakerne på nytt i år 2000, oppdaget de at sammenhengen mellom blodtrykksverdiene på 1970-tallet og 28 år senere ikke var spesielt sterk. Dette indikerer at blodtrykket hos mange har endret seg over tid, noe som ifølge forskerne trolig delvis skyldes innføringen av blodtrykksregulerende medisiner. Dette kan også forklare hvorfor sammenhengen mellom blodtrykk og dødelighet ble svakere etter hvert som årene gikk.

Lipider

For alle de tre tidsperiodene var både høyere nivåer av totalkolesterol og triglyserider forbundet med økt dødelighet. Innføringen av kolesterolsenkende medikamenter på 1990-tallet kan ifølge forskerne ha bidratt til å senke kolesterolnivåene blant deltakerne i den siste perioden, noe som kan forklare hvorfor sammenhengen mellom høye nivåer og dødelighet ble svekket over tid.

BMI

Den laveste dødeligheten fant forskerne hos deltakerne med BMI mellom 22,5 og 25, men i kontrast til de andre risikofaktorene var det ingen signifikant sammenheng mellom høy BMI og økt risiko for å dø i løpet av de første 15 årene. Dette gjaldt også for BMI-verdier over 35, som regnes som fedme klasse II. Imidlertid var risikoen for å dø i løpet av denne tidsperioden mer enn doblet for personer med undervekt (BMI under 18,5), sammenlignet med referansekategorien på 22,5–25.

Etter 15 år økte risikoen forbundet med høy BMI, og etter 30–39 år var det signifikant høyere dødelighet i alle andre BMI-kategorier sammenlignet med de som hadde BMI mellom 22,5 og 25. Dødeligheten var høyest – tre–firedoblet – blant de som hadde BMI over 35 i 1972 og 1973.

Gjennomsnittlig BMI har i motsetning til risikofaktorer som røyking, blodtrykk og kolesterol økt i befolkningen de siste tiårene. Forskerne fant også en sterk sammenheng mellom BMI-nivåer på 1970-tallet og i 2000, noe som tyder på at personer med høy BMI i 1972 hadde enda høyere BMI 28 år senere. Studien indikerer at middelaldrende menn kan tolerere ekstrem overvekt i flere tiår uten å ha økt risiko for å dø, men at risikoen øker kraftig sammenlignet med normalvektige når de blir enda eldre. Dette kan ifølge forskerne tyde på at vektnedgang over tid er tilstrekkelig for å redusere dødeligheten blant disse personene.

Fysisk aktivitet

Fysisk inaktivitet var forbundet med signifikant økt dødelighet sammenlignet med både lett og moderat fysisk aktivitet i løpet av de første 15 årene, og for moderat aktivitet gjaldt dette også fram til 29 år etter datainnsamlingen. Blant deltakerne som rapporterte høyt aktivitetsnivå kunne ikke forskerne gjøre presise estimater fordi såpass få deltakere oppgav at de trente så mye.

Samlet sett kunne forskerne konkludere med at sigarettrøyking var den sterkeste risikofaktoren for å dø i løpet av alle tre oppfølgingperiodene fram til 39 år etter Oslo-undersøkelsen. BMI var den eneste risikofaktoren som ble kraftigere jo lengre fram i tid man undersøkte.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

4 Comments

  1. Helge Bull-Engelstad

    Hei
    Er interessert i å vite om det er planlagt forskningsprosjekter på høyt blodtrykk og effekten av riktig trening og ernæring her i Norge.
    Kan dere si noe om det?
    Mvh

    • Anders

      Hei Helge.

      Vi har dessverre ikke kjennskap til om det er planlagt nye, norske forskningsprosjekter innen det du etterspør.

      Men du er kanskje klar over at det finnes en god del forskning på området allerede? Neste uke omtaler vi for eksempel en studie fra Oslo, som viser at å spise tre kiwi om dagen kan ha en effekt mot høyt blodtrykk (http://unikard.org/kiwi-er-bra-for-blodtrykket/). Andre studier viser lignende effekt av rødbeter og bær. For øvrig er redusert saltinntak, moderat alkoholforbruk og høyere inntak av fettfattige melkeprodukter og kalium (for eksempel via frukt og grønnsaker) vanlige forskningsbaserte anbefalinger ved høyt blodtrykk.

      Når det gjelder trening viser en studie fra NTNU som ble publisert i 2011 at høyintensiv utholdenhetstrening etter 4×4-metoden er mer effektivt enn trening med moderat intensitet for å senke blodtrykket blant personer med høyt blodtrykk (140-179/90-109 mmHg). Etter 12 uker hadde forsøkspersonene i intervalltreningsgruppa i gjennomsnitt senket det systoliske blodtrykket med 12 mmHg, mens det diastoliske blodtrykket var redusert med 8 mmHg.

      Vh. Anders, UNIKARD

      • Helge Bull-Engelstad

        Hei Anders
        Vi hadde kontakt i mai i år, da jeg lurte på om du kjente til noe forskningsprosjekt som skulle igang vedr. hjerteflimmer/høyt blodtrykk. Kunne vært interessant å delta om noe var planlagt, så jeg sjekker med deg igjen. Jeg bor i Drammen.
        mvh Helge


Leave a reply