Metabolsk syndrom forbundet med økt risiko for magekreft

Inntil en av fire voksne nordmenn har metabolsk syndrom, som innebærer høy risiko for hjerte- og karsykdom. Nå viser en ny studie basert på elleve norske befolkningsundersøkelser at også risikoen for magekreft er høyere hos personer med metabolsk syndrom enn hos andre. Kreft i magesekken tar livet av drøyt 300 nordmenn i året.

Cohort of Norway (CONOR) er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og universitetene i Tromsø, Trondheim (NTNU), Bergen og Oslo, og har en database med informasjon om over 180 000 nordmenn som har deltatt i en av ti store norske befolkningsundersøkelser siden 1994. I tillegg inkluderte forskerne deltakere fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), som ikke var inkludert i CONOR da studien ble gjennomført. Via Kreftregisteret kunne de dermed undersøke risikoen for å utvikle kreft hos nærmere 193 000 nordmenn fram til utgangen av 2010.

373 av deltakerne fikk magekreft i løpet av perioden, mens til sammen 126 fikk kreft i spiserøret. Mens metabolsk syndrom var forbundet med 44 % høyere fare for å få magekreft, var tilstanden ikke sikkert forbundet med økt risiko for spiserørskreft. Forskerne undersøkte også hver enkelt av de fem risikofaktorene som utgjør metabolsk syndrom, og så at både høyere midjemål, høyt blodtrykk og høyere blodsukkernivåer var forbundet med økt risiko for magekreft hos kvinner. Høyere midjemål var også forbundet med økt risiko for spiserørskreft.

Les også: Risikoen for tarmkreft øker ved magefedme og metabolsk syndrom

Forskerne tror den økte risikoen for magekreft kan skyldes at metabolsk syndrom og risikofaktorene som definerer tilstanden medfører kronisk betennelse. Andre mekanismer kan være problemer med mage-tarm-motorikken, nedsatt insulinfølsomhet og endringer i det hormonelle miljøet. Risikoen for spiserørskreft kan skyldes økt grad av sure oppstøt ved fedme.

En styrke ved studien er at forskerne har kunnet justere analysene for en lang rekke faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom metabolsk syndrom og kreft. I tillegg baserer resultatene seg på standardiserte målinger av alle risikofaktorene og pålitelig informasjon om kreftdiagnoser fra Kreftregisteret. Det relativt lave antallet personer som fikk kreft i løpet av oppfølgingsperioden reduserer imidlertid sannsynligheten for å oppdage svakere sammenhenger, og forskerne kan ikke utelukke at det er flere koblinger mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og utviklingen av kreft i magesekk og spiserør enn det som ble påvist i denne studien.