I dag disputerer Peder Langeland Myhre for sin doktorgrad ved Universitet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Han har studert blodprøver av pasienter med hjertestans og pasienter med akutt respirasjonssvikt, og vist at tre ulike biomarkører i blodet kan bidra med viktig tilleggsinformasjon om hvordan det vil gå med disse kritisk syke pasientene.

NT-proBNP og hjertestans

Doktorgraden benytter data om pasienter fra de finske FINNRESUSCI-og FINNALI-studiene. Første artikkel viser at man ved å måle nivåene av hjertesviktmarkøren NT-proBNP i blodet til pasienter som er gjenopplivet etter en hjertestans utenfor sykehus, bedre kan identifisere de som har høyest risiko for å dø i løpet av det neste året.

Studien inkluderer 155 pasienter som hadde blitt lagt inn etter hjertestans med sjokkbar hjerterytme. Nivåene av NT-proBNP i blodet signaliserer strekk på hjertemuskelen, og forskerne målte nivåene fire ganger de første tre døgnene for et flertall av pasientene. Det viste seg at de 59 deltakerne som døde i løpet av det neste året hadde vesentlig høyere NT-proBNP-nivåer enn de som fortsatt levde, og dødeligheten var 56 % høyere selv etter at forskerne hadde justert analysene for andre variabler som påvirket sammenhengen. Videre viste studien at NT-proBNP-nivåene økte gjennom det første døgnet for et flertall av pasientene, og at risikoen var markant økt også hos disse pasientene sammenlignet med de som ikke opplevde en slik økning.

(saken fortsetter)

LES MER:

Høye nivåer av hjertesviktmarkør identifiserer risikopasienter etter hjertestans

Secretoneurin, kromogranin B og pustesvikt

De to øvrige artiklene tar for seg pasienter med akutt respirasjonssvikt. En av dem inkluderer 584 pasienter, hvorav 169 døde i løpet av de første 90 dagene etter sykehusinnleggelse. Dødeligheten var høyere jo høyere nivåer pasientene hadde av kromogranin B i blodet ved innleggelse, også etter at forskerne tok hensyn til andre forhold som øker dødeligheten. Kromogranin B er et protein, og nivåene i blodet øker i situasjoner der hjertet eller resten av kroppen utsettes for stress. Videre analyser viste at risikovurderingen av pasientene ble forbedret når kromogranin B ble lagt til i en etablert risikomodell for denne pasientgruppa.

Studien som så på den lovende nye biomarkøren secretoneurin inkluderte 490 pasienter, hvorav 209 hadde respirasjonssvikt etter hjertekirurgi eller som følge av akutt hjertesvikt. Totalt døde en drøy fjerdedel av pasientene i løpet av de neste 90 dagene. Både blant pasienter med og uten hjerterelatert respirasjonssvikt var dødeligheten høyere jo høyere nivåer de hadde av secretoneurin i blodet ved innleggelse. Men bare blant hjertepasientene var secretoneurin egnet til å forutsi død etter at forskerne tok hensyn til andre forhold som øker dødeligheten, inkludert NT-proBNP, alder, kjønn, BMI, røyking, blodtrykk, diabetes, KOLS og tidligere hjertesykdom.

Hjertebloggen intervjuet Myhre om secretoneurin-studien da den ble presentert på ESC-kongressen i London i 2015:

LES MER:

Secretoneurin forutsier død ved akutt respirasjonssvikt

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply