Maksimerer helsegevinst med intensiv intervalltrening (uke 14)

1. Anbefaler intervalltrening for bedre hjertehelse

«Vi tror at intervalltrening med høy intensitet kan være en effektiv måte å forbedre helsa og redusere dødeligheten for over to milliarder fysisk inaktive voksne verden over, spesielt med tanke på at mangel på tid er en av de mest rapporterte hindringene for fysisk aktivitet.» Slik konkluderer forskere ved CERG og Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin sitt omfattende review om effekten av intensiv intervalltrening for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdom.

Artikkelen tar først for seg dokumentasjonen som viser at høyt fysisk aktivitetsnivå og høy fysisk kapasitet henger tett sammen med redusert risiko for tidlig død og lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Reviewet oppsummerer deretter studier som indikerer at høyere treningsintensitet gir større helsegevinst, før forskerne redegjør for en rekke av studiene som har vist at intensiv intervalltrening er mer effektivt enn kontinuerlig trening med moderat intensitet med tanke på å øke den fysiske kapasiteten både ved hjertesvikt, hjerteinfarkt/angina, metabolsk syndrom, høyt blodtrykk, fedme, type 2-diabetes og etter hjertetransplantasjon.

Forskerne definerer intensiv intervalltrening som trening mellom 85 og 95 % av maksimal hjertefrekvens, avløst av pauser med lavere intensitet. Det mest kjente eksempelet på slik trening er 4×4-intervaller, og i artikkelen går forskerne nøye gjennom hvordan man gjennomfører ei slik treningsøkt i praksis. De illustrerer også hvordan treningsmetoden er gjennomførbar både for eliteutøvere og hjertepasienter. Samtidig tar artikkelen for seg utfordringer med å gjennomføre slik intervalltrening med riktig intensitet for pasienter, og understreker også betydningen av å øke belastningen etter hvert som man blir sprekere.

Til slutt forklarer forskerne at intensiv intervalltrening ser ut til å være forbundet med relativt lav risiko, og at den noe økte risikoen under trening mer enn oppveies av de gunstige treningstilpasningene man oppnår. I løpet av mer enn 46 000 treningstimer med overvåket og forskningsbasert 4×4-trening hos norske pasienter med koronarsykdom, var det for eksempel kun to tilfeller av hjertestans, og begge pasientene overlevde. Likevel understreker forskerne at det er behov for flere studier som ser på sikkerheten av intensiv intervalltrening for personer med høy hjerte- og karrisiko.

Studie: Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training For Maximizing Health Outcomes. Progress in Cardiovascular Diseases.

2. Aktive 10-åringer reduserte hjerte- og karrisiko

700 10-åringer er inkludert i denne studien fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. Aktivitetsnivået deres ble målt ved hjelp av aktivitetsmålere, og forskerne målte også blodtrykk, midjemål, kolesterolverdier, blodsukker og insulinnivåer i blodet. Alle målingene ble gjort to ganger med sju måneders mellomrom. Det viste seg at moderat-til-intensiv og intensiv fysisk aktivitet var koblet til lavere nivåer av risikofaktorene samlet sett sju måneder senere, og at statistisk justering for forskjeller i midjemål svekket disse assosiasjonene. Hvor mye barna satt stille i løpet av et døgn var derimot ikke avgjørende for hjerte- og karrisikoen deres.

Forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet, men ikke stillesittende tid, er forbundet med framtidig hjerte- og karrisiko hos 10 år gamle barn. For å forbedre barns risikoprofil for hjerte- og karsykdom, bør derfor helsemyndighetene etterstrebe tiltak som kan øke det fysiske aktivitetsnivået til minst moderat intensitet framfor å redusere stillesittende tid.

Studie: Skrede, T., Stavnsbo, M., Aadland, E., Aadland, K. N., Anderssen, S. A., Resaland, G. K., & Ekelund, U. (2017). Moderate-to-vigorous physical activity, but not sedentary time, predicts changes in cardiometabolic risk factors in 10-y-old children: the Active Smarter Kids Study. The American Journal of Clinical Nutrition, ajcn150540.

3. Tett kobling mellom midjemål og kondisjon

For hver centimeter større midjemål menn i denne studien hadde, hadde de 0,48 ml/kg/min lavere maksimalt oksygenopptak. For kvinner var reduksjonen i fysisk kapasitet 0,27 ml/kg/min for hver økte centimeter rundt midja. Videre var aktivitetsnivået målt med aktivitetsmåler høyest hos både menn og kvinner med midjemålverdier i normalområdet, henholdsvis under 94 centimeter for menn og 80 centimeter for kvinner. Både midjemålverdier tilsvarende overvekt og fedme var koblet til lavere aktivitetsnivåer. Midjemål er en av de fem risikofaktorene for hjerte- og karsykdom som inngår i tilstanden metabolsk syndrom.

Studie: Dyrstad, S. M., Edvardsen, E., Hansen, B. H., & Anderssen, S. A. (2017). Waist circumference thresholds and cardiorespiratory fitness. Journal of Sport and Health Science.

Øvrige studier:

4. Høyt kolesterol kan øke infarktrisikoen mest for menn

Menn har omtrent dobbelt så høy risiko for å rammes av hjerteinfarkt som kvinner, selv etter justering for forskjeller i de tradisjonelle risikofaktorene. I denne studien hadde menn høyere infarktrisiko enn kvinner med samme kolesterolnivå, uansett hvor høye eller lave nivåene var. Det samme gjaldt for det gode HDL-kolesterolet, og for systolisk og diastolisk blodtrykk. Risikoforskjellen mellom menn og kvinner økte imidlertid jo høyere kolesterolnivåene var, mens den minket jo høyere blodtrykk deltakerne hadde. Derimot hadde menn omtrent dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt som kvinner uansett hvor høye eller lave nivåer av HDL-kolesterol de hadde. Dermed tyder studien på at høye nivåer av ikke-HDL-kolesterol er en mer betydningsfull risikofaktor for hjerteinfarkt for menn, mens høyt systolisk og diastolisk blodtrykk er mer betydningsfulle risikofaktor for kvinner. Studien baserer seg på informasjon om nesten 34 000 deltakerne i Tromsøundersøkelsen, hvorav 2746 fikk hjerteinfarkt i løpet av oppfølgingsperioden.

LES OGSÅ: Hvorfor har menn størst risiko for hjerteinfarkt?

Studie: Albrektsen, G., Heuch, I., Løchen, M. L., Thelle, D. S., Wilsgaard, T., Njølstad, I., & Bønaa, K. H. (2017). Risk of incident myocardial infarction by gender: Interactions with serum lipids, blood pressure and smoking. The Tromsø Study 1979–2012. Atherosclerosis.

5. Kobler høyt blodtrykk til økt risiko for livmorkreft

Endometriekreft er den vanligste formen for livmorkreft, og begynner i slimhinnen på den indre overflaten i livmoren. I denne metaanalysen av relevante observasjonsstudier viser forskerne 63 % høyere risiko for slik kreft hos kvinner med høyt blodtrykk. Analysen inkluderer seks prospektive studier som har målt blodtrykket på ett tidspunkt og sett hvem som har fått kreft på et senere tidspunkt, og 19 kasus-kontrollstudier hvor man har sammenlignet blodtrykket hos ei gruppe kreftpasienter med blodtrykket til kvinner uten kreft. De prospektive studiene viste 32 % økt risiko for kvinner med høyt blodtrykk, mens kasus-kontrollstudiene viste 73 % økt risiko. Også studiene som hadde justert for forskjeller mellom gruppene når det gjaldt røyking, BMI, p-pillebruk og antall fødsler viste en sammenheng mellom høyt blodtrykk og kreftrisiko, om enn noe svakere enn i studiene som ikke hadde justert for dette. Forskerne konkluderer derfor med at metaanalysen tyder på at kvinner med høyt blodtrykk har økt risiko for endometriekreft, men at flere studier med mer omfattende justering trengs for å bekrefte koblingen.

Studie: Aune, D., Sen, A., & Vatten, L. J. (2017). Hypertension and the risk of endometrial cancer: a systematic review and meta-analysis of case-control and cohort studies. Scientific Reports, 7, 44808.

6. Saksagliptin kan dempe betennelse hos hjertepasienter med diabetes 2

Diabetesmedisinen saksagliptin kan oppregulere genuttrykket for det betennelsesdempende proteinet interleukin-10 hos pasienter med både type 2-diabetes og koronar hjertesykdom, ifølge denne studien fra Oslo universitetssykehus. Nivåene av betennelsesdannende proteiner etter tre måneder var derimot ikke forskjellig fra hos pasientene som hadde blitt tilfeldig fordelt til å få placebo istedenfor saksagliptin. Studien indikerer dermed at diabetesmedisinen kan virke anti-inflammatorisk for denne pasientgruppa, men ettersom den kun inkluderer 12 deltakere understreker forskerne at resultatene må undersøkes nærmere i større studier.

Studie: Njerve, I. U., Åkra, S., Weiss, T. W., Solheim, S., Øvstebø, R., Aaas, H. C. D., Byrkjeland, R., Arnesen, H., & Seljeflot, I. (2017) A double blinded randomized study investigating a possible anti-inflammatory effect of saxagliptin versus placebo as add-on therapy in patients with both type 2 diabetes and stable coronary artery disease. Mediators of Inflammation

7. Skiller fotballhjerter fra syke hjerter

Idrettshjertet kan ligne på hjertet til pasienter med hjertemuskelsykdommen hypertrofisk kardiomyopati. I denne studien har forskerne undersøkt hjertene til 103 norske elitefotballspillere, og sammenlignet med 46 like gamle friske personer. De beskriver flere særtrekk ved den systoliske og diastoliske funksjonen i fotballhjertene, og mener funnene både kan bidra til å karakterisere idrettshjertet i seg selv og til å skille det fra hypertensiv eller hypertrofisk kardiomyopati.

Studie: von Lueder, T. G., Hodt, A., Gjerdalen, G. F., & Steine, K. (2017). Left ventricular biomechanics in professional football players. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

8. Diskuterer nye retningslinjer for pleie av pasienter med høy risiko for plutselig hjertedød

I denne artikkelen tar tre eksperter for seg den nyeste dokumentasjonen for hvordan sykepleiere skal være involvert i pleie og omsorg av pasienter med ventrikkelarytmier og høy risiko for hjertestans. I 2015 kom nye europeiske retningslinjer for behandling av denne pasientgruppa, og disse fokuserer i større grad enn tidligere på å tilpasse omsorgen til pasienten og familien, blant annet gjennom at de får individtilpasset informasjon, opplæring og rådgivning av helsepersonell med ulik fagbakgrunn både før, under og etter at de får implantert en automatisk hjertestarter. Retningslinjene anbefaler også at alle behandlingsstrategier blir diskutert med pasienten og familien til pasienten. Ekspertene med UiB-professor Tone Merete Norekvål i spissen anbefaler sykepleiere å benytte et nytt online-verktøy som er utviklet i etterkant av at de nye retningslinjene ble publisert.

Studie: Norekvål, T. M., Kirchhof, P., & Fitzsimons, D. (2017). Patient-centred care of patients with ventricular arrhythmias and risk of sudden cardiac death: What do the 2015 European Society of Cardiology guidelines add?. European Journal of Cardiovascular Nursing, 1474515117702558.

9. Ekstraslag mer utbredt ved akutt forverring av kols

Mange ekstraslag var mer vanlig hos kolspasienter med akutt forverring enn hos pasienter med stabil sykdom, også etter justering for variabler som karakteriserer stabil sykdom. Studien fra Akershus universitetssykehus inkluderer 74 stabile pasienter og 45 pasienter med akutt forverring av kols. Justering for puls og nivåer av hjerteskademarkøren troponin T og betennelsesmarkøren CRP svekket sammenhengen. Ettersom dette er faktorer som kjennetegner pasienter med akutt forverring av kols, mener forskerne det er sannsynlig av stress på hjertet eller inflammasjon kan være involvert i mekanismene som forårsaker hyppige ventrikulære ekstrasystoler hos disse pasientene. De observerte ikke noen signifikant forskjell på andre typer ventrikkelarytmier mellom de to gruppene pasienter, som alle gikk med en Holter-monitor for å overvåke aktiviteten i hjertet i et helt døgn.

Studie: Einvik, G., Bhatnagar, R., Holmedahl, N. H., Neukamm, A., Omland, T., & Søyseth, V. (2017). Premature Ventricular Complex is More Prevalent During Acute Exacerbated than Stable States of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, and Is Related to Cardiac Troponin T. COPD: Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 1-6.

10. Ratio gir bedre mål på B-vitaminstatus hos hjertepasienter

Forholdet mellom homocystein og henholdsvis cystein og kreatinin i blodet var bedre markører for B-vitaminstatus i blodet enn nivåene av homocystein alene. Og homocystein:cystein:kreatinin-ratioen gav tilnærmet åtte ganger mer presis informasjon om B-vitaminstatus enn kun homocystein. Studien baserer seg på blodprøver fra mer enn 4000 menn og kvinner med stabil hjertekrampe (angina), og forskerne benyttet en samlet score av B-vitaminene folat (B9), kobalamin (B12), betain, PLP (B6) og riboflavin (B2) for å beregne B-vitaminstatusen til pasientene.

Studie: Ulvik, A., Hustad, S., McCann, A., Midttun, Ø., Nygård, O. K., & Ueland, P. M. (2017). Ratios of One-Carbon Metabolites Are Functional Markers of B-Vitamin Status in a Norwegian Coronary Angiography Screening Cohort. The Journal of Nutrition, jn244657.

11. Har MS-pasienter økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom?

Pasienter med multippel sklerose kan ifølge denne studien forvente å leve til de blir 75 år, noe som er sju år kortere enn folk flest. Den vanligste dødsårsakene etter selve MS-diagnosen viste seg å være hjerte- og karsykdom og sykdommer i hjernen, som utgjorde om lag 15 % av alle dødsfallene. Dødeligheten totalt, men ikke for hjerte- og karsykdom eller andre årsaker spesifikt, var signifikant høyere enn i befolkningen generelt. Studien baserer seg på alle 1388 som ble registrert med MS i Hordaland mellom 1953 og 2012, hvorav 291 hadde dødd innen utgangen av 2012.

Studie: Lunde, H. M. B., Assmus, J., Kjell-Morten, M., Bø, L., & Grytten, N. (2017). Survival and cause of death in multiple sclerosis: a 60-year longitudinal population study. J Neurol Neurosurg Psychiatry, jnnp-2016.