kamskjell

Tidligere har forskere ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Universitetet i Bergen vist at fire uker på en diett rik på mager sjømat kan forbedre kolesterolprofilen og senke nivåene av fett i blodet. Nå viser en ny artikkel at dietten også gav positiv effekt på nivåene av flere stoffer som kan si noe om risikoen for å utvikle type 2-diabetes.

– Blant annet ble forholdet mellom nivåene av triglyserider og HDL-kolesterol i blodet forbedret sammenlignet med etter en sjømatfri diett. Denne ratioen er et godt mål på insulinfølsomhetDerfor mener vi funnene kan tyde på at friske personer kan redusere risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdom ved å spise mager fisk, sier førsteforfatter Eli Kristin Aadland, som tidligere i år disputerte for sin doktorgrad om temaet.

60 % av diettprotein fra sjømat

De 20 friske personene som fullførte studien spiste etter myndighetenes kostholdsråd de tre siste ukene før den første diettperioden startet. Deretter ble halvparten tilfeldig fordelt til å spise en diett der 60 % av proteininntaket var fra mager sjømat (lunsj og middag basert på torsk, lyr, sei og kamskjell), mens resten spiste 60 % av proteinene fra andre kilder (kylling, biffkjøtt, svin, egg og magre melkeprodukter). Alle middagsmåltidene i ukedagene ble spist på Høgskolen i Bergen, hvor deltakerne også fikk med seg ferdig tilberedt lunsj til hver dag og middag til helgedagene. Samtidig ble deltakerne instruert til å holde seg unna annen fisk og omega-3-tilskudd, alkohol, godteri, kaker, kjeks, fast food og probiotika mens de fulgte dietten, og fikk individuelt tilpassede måltidsplaner for frokost, mellommåltid og kvelds. Dette kostholdet fulgte de i fire uker. Deretter spiste de igjen etter helsemyndighetenes anbefalinger i noen uker før de byttet gruppe og startet på en ny fireukersperiode med den andre av de to intervensjonsdiettene.

Mens triglyserid:HDL-ratioen ble redusert med 13 % etter sjømatdietten, økte ratioen med 30 % som følge av dietten uten mager sjømat. Deltakerne ble undersøkt både fastende og i timene etter at de hadde inntatt et balansert måltid, og også etter måltidet så forskerne positive endringer i forholdet mellom triglyserid og HDL-kolesterolnivåer da deltakerne hadde spist mager sjømat.

– Ettersom vi så en økning i ratioen som følge av dietten uten sjømat, kan en del av forskjellen mellom diettene også forklares av at denne dietten forverret insulinfølsomheten, sier Aadland.

Flere positive endringer

Forskerne fant ingen forskjell i endringen i blodsukkernivåene ut fra hvilket kosthold deltakerne fulgte. Etter sjømatdietten var imidlertid nivåene av C-peptid etter et måltid signifikant lavere enn etter den sjømatfri dietten. C-peptid skilles ut i like store mengder som insulin fra bukspyttkjertelen, og høye nivåer er ansett som en tidlig indikator for insulinresistens.

– Det at sjømatdietten førte til lavere C-peptidnivåer uten at blodsukkeret ble påvirket, tyder på at en diett med mye mager sjømat bedrer eller bevarer insulinfølsomheten i større grad enn et kosthold uten sjømat, sier Aadland. C-peptid har vesentlig lengre levetid i blodsirkulasjonen enn insulin, noe som kan forklare hvorfor forskerne så en statistisk signifikant forskjell mellom diettene når det gjaldt C-peptid-nivåene etter et måltid, men ikke insulinnivåene.

I tillegg reduserte sjømatdietten nivåene av laktat i blodet etter et måltid sammenlignet med kontrolldietten. Ved god insulinfølsomhet tas sukker i stor grad opp fra blodet og lagres som glykogen i ulike kroppsvev, mens denne lagringen er hemmet ved insulinresistens. Da vil en større andel av karbohydratene fra kostholdet brytes ned via glykolyse, noe som øker konsentrasjonen av laktat i blodet etter et måltid.

– Våre funn kan dermed tyde på mager sjømat gir økt kapasitet til å lagre glukose som glykogen hos friske voksne, et tegn på bedre insulinfølsomhet, sier Aadland.

Hvorfor sjømatdietten viste tegn på bedret insulinfølsomhet sammenlignet med kostholdet uten sjømat kan ikke denne studien gi svar på. Nivåene av aminosyrene glysin og taurin var imidlertid høyere i sjømatdiettene, og har tidligere blitt koblet til gunstige effekter på insulinfølsomhet. Forskerne undersøkte også en rekke andre indirekte mål for insulinfølsomhet, som ikke viste tegn til å endre seg forskjellig ut fra hva deltakerne spiste. Det samme gjaldt nivåene av glukagon og adiponektin og flere metabolitter som kan knyttes til insulinresistens og diabetesrisiko.

LES OGSÅ:

Mager sjømat kan redusere hjerte- og karrisiko

Fiskespisere har sjeldnere metabolsk syndrom

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply