I dag disputerer Christine Tørris for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I fire studier har hun undersøkt sammenhengen mellom det å spise fisk og forekomst av eller framtidig risiko for metabolsk syndrom, en tilstand hvor faren for hjerte- og karsykdom er kraftig økt. Nærmere én av fire voksne nordmenn har metabolsk syndrom. Studiene til Tørris indikerer at risikoen er lavere for de som spiser fisk, og spesielt mager fisk.

Mager eller feit fisk?

I 2014 publiserte Tørris og medarbeiderne en oppsummering av tidligere forskning på feltet. Den inkluderte sju studier, hvorav fire antydet at høyere inntak av fisk var forbundet med mindre metabolsk syndrom, særlig hos menn. Mange av studiene manglet imidlertid justering for andre relevante faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom fiskeinntak og metabolsk syndrom. I sin videre forskning på temaet benyttet Tørris informasjon fra Den fjerde og sjette Tromsøundersøkelsen, som nettopp inneholder informasjon om mange slike faktorer. Om lag ni av ti deltakere i de to studiene oppgav at de spiste fisk minst en gang i uka, og flesteparten av disse spiste også mager fisk ukentlig.

I analysene fra Tromsø 4 i 1994 og 1995 fant forskerne 36 % lavere forekomst av metabolsk syndrom blant personer mellom 60 og 70 år som spiste fisk minst én gang i uka, sammenlignet med de som spiste fisk sjeldnere. Nærmere analyser viste at sammenhengen gjaldt for inntak av mager fisk, men ikke for feit fisk. Resultatene stod seg også etter at forskerne justerte analysene for utdanningsnivå, selvrapportert fysisk aktivitet og samlivsforhold. I de yngre aldersgruppene var det ingen sammenheng mellom inntak av fisk og sannsynligheten for å ha metabolsk syndrom. Forskerne fant derimot en sterkere sammenheng mellom å spise mager fisk og redusert sannsynlighet for metabolsk syndrom da de gjennomførte de samme analysene på deltakere fra Tromsø 6 i 2007 og 2008. Både kvinner og menn i alle aldre som spiste mager fisk minst én gang i uka hadde 17–19 % lavere risiko enn de som spiste fisk sjeldnere. Totalt inkluderte analysene i de to studiene nesten 37 000 personer.

De fem risikofaktorene som inngår i metabolsk syndrom er høyt midjemål (over 88 cm for kvinner og 102 cm for menn), høyt blodtrykk (over 130/85 mmHg), høyt fastende blodsukker (over 5,6 mmol/l) og dårlig fett- og kolesterolprofil (triglyserider over 1,7 mmol/l og HDL-kolesterol lavere enn 1,03 mmol/l for menn og 1,29 mmol/l for kvinner). I begge tverrsnittstudiene så også forskerne på sammenhengen mellom fiskeinntaket og hver enkelt av disse risikofaktorene. I analyser som var justert for totalt energiinntak og alder var høyere inntak av fisk hver uke forbundet med lavere nivåer av triglyserider og høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet.

I en tredje artikkel fra Tromsøundersøkelsen viste Tørris og kollegene redusert risiko for å utvikle metabolsk syndrom innen Tromsø 6 for Tromsø 4-deltakere som spiste mager fisk til middag minst en dag i uka. Inntak av mager fisk var også koblet til mer fordelaktig endring i nivåene av triglyserider og HDL-kolesterol i blodet for både kvinner og menn gjennom de 13 årene. Summen av risikofaktorer fra første til siste måling økte for begge kjønn, men økningen var mindre for de som oppgav å spise mager fisk til middag. Overraskende nok fant forskerne det motsatte for personer som spiste feit fisk til middag minst en dag i uka: De hadde en større økning i summen av risikofaktorer over 13 år enn personer som ikke spiste feit fisk ukentlig.

LES MER: Hjertebloggen har tidligere omtalt alle de tre artiklene i egne saker:

Eldre som spiser fisk har sjeldnere metabolsk syndrom

Fiskespisere har sjeldnere metabolsk syndrom

3. Magre fiskemiddager kobles til redusert hjerte- og karrisiko mange år senere (punkt 8)

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply