Arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati medfører destruksjon av hjertemuskelceller og økt mengde fett og bindevev i hjertet. Over tid endrer sykdommen hjertets struktur og funksjon, og kan forårsake alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Milde og tidlige tilfeller av sykdommen er vanskelig å oppdage, men strukturforandringene som kjennetegner sykdommen kan avdekkes med MR-bilder av hjertet. Manuell vurdering av MR-bilder er imidlertid både tidkrevende og gir rom for personlige feil. Nå har forskere ved Center for Cardiological Innovation i Oslo utviklet en ny modelleringsalgoritme basert på hjerte-MR som analyserer formen på hjertet automatisk.

– Metoden er en ny tilnærming til bildediagnostikk ved ARVC der man vurderer den tredimensjonale strukturen til hjertekamrene og kvantifiserer grad av unormal fasong. Med de metodene som benyttes i dag vurderer man bare ventrikkelfunksjon og hjertekammerets diametre. Metoden kan hjelpe oss til å forstå hvordan ARVC utvikler seg og kan også være nyttig for å holde øye med sykdomsutviklingen hos hver enkelt pasient, sier førsteforfatter Kristin McLeod.

Høy treffsikkerhet

27 pasienter med ARVC ble inkludert i studien. Ved hjelp av den automatiske metoden ble 26 av de 27 pasientene riktig klassifisert med ARVC. Forskerne undersøkte også hjertene til 21 friske, eldre personer, og blant disse ble 19 % feilaktig kategorisert med ARVC.

– Ved ARVC er det viktigste å fange opp personer som faktisk har sykdommen, ettersom den har potensielt livstruende konsekvenser. Resultatene våre er svært lovende, og tyder på at metoden kan brukes som ett ledd i å bekrefte en ARVC-diagnose, sier McLeod.

Kan potensielt avsløre ventrikkelflimmer-risiko

Analysen av MR-bildene viste fem faktorer ved strukturen til høyre hjertekammer som skiller seg fra normale hjerter. Den viktigste var utvidet eller krympet hjertekammer, spesielt i området rundt hjertespissen (apex). Dette er fra før kjent som et tidlig tegn på ARVC. Denne strukturforandringen korrelerte med EKG-kriteriene for ARVC, som også er kjent som et tidlig sykdomstegn.

Videre hadde pasientene forlenget eller forkortet utløpstrakt fra høyre ventrikkel, en tiltende skillevegg (septum) mellom høyre og venstre hjertekammer, lengre eller kortere indre diameter av hjertekammeret, og unormal bul eller innsnevring både ved innløps- og utløpstrakten til ventrikkelen. De to siste avvikene fra normal hjertestruktur var de minst vanlige, men hang til gjengjeld tett sammen med alvorlige kliniske episoder som ventrikkelarytmier.

– Resultatene baserer seg på få pasienter, men funnene kan være en indikasjon på at modellen kan si noe om hvilke pasienter med ARVC som har størst risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, sier McLeod.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply