eplehjerte

– De som har dårlig livsstil ved femtiårs alder og klarer å endre det til det sunnere, senker faktisk dødeligheten med 69 prosent før de er 68 år, forteller forsker Paula Berstad til NRK.

I studien benyttet Berstad og forskerkollegene en livsstilsscore fra 0 til 4 poeng. Full pott ble gitt til normalvektige ikke-røykere som oppgav at de mosjonerte minst 20 minutter hver dag, og som i tillegg spiste fem om dagen av frukt, grønnsaker og bær, feit fisk minst én dag i uka og rødt eller bearbeidet kjøtt mindre enn fire dager i uka. For hvert av disse kriteriene man ikke oppfylte ble man trukket ett poeng, og forskerne kategoriserte personer som fikk en livsstilsscore på 0 eller 1 som usunne.

Nær halvert risiko for hjerte- og kardød

Til sammen svarte 3498 av 7000 inviterte 50–54 år gamle menn og kvinner fra Telemark og Oslo på et spørreskjema i 2001 og på et identisk skjema i 2004. Innen utgangen av 2013 hadde 149 av dem dødd. 49 % av dødsfallene skyldtes kreft og 14 % skyldtes hjerte- og karsykdom.

Deltakere som hadde forbedret livsstilsscoren sin med ett poeng mellom 2001 og 2004 hadde 48 % redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, 38 % redusert risiko for å dø av kreft, og også 38 % redusert dødelighet totalt sett sammenlignet med de som ikke hadde endret livsstil. Ettersom det var såpass få hjerte- og karrelaterte dødsfall var imidlertid ikke risikoreduksjonen statistisk sikker for disse dødsfallene.

19 % av de 1761 deltakerne som ble kategorisert med en usunn livsstil (0 eller 1 poent) i 2001 endret til en sunnere livsstil (2 poeng eller mer) innen 2004. For disse var altså risikoen for å dø redusert med hele 69 % sammenlignet med de som hadde en usunn livsstil på begge tidspunktene. De 1078 personene som hadde en sunn livsstil i både 2001 og 2004 hadde dessuten 55 % lavere dødelighet enn de som var sunne i 2001, men reduserte livsstilsscoren sin til 1 eller 0 innen 2004.

Best å legge et godt grunnlag tidlig

– Så vidt vi vet er dette den første forskningsrapporten som viser en effekt på dødelighet etter en helhetlig livsstilsendring hos middelaldrende voksne. Funnene understreker hvilket potensial livsstil og livsstilsendringer har med tanke på å forhindre død før 68 års alder, heter det i tidsskriftartikkelen som nylig ble publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

Berstad påpeker at den relativt lille gruppa som endret til en gunstigere livsstil sannsynligvis var veldig motiverte personer som gjennomførte livsstilsendringene av egen fri vilje. Like fullt var det de som levde sunt både i 2001 og 2004 som hadde aller høyest sannsynlighet for å overleve oppfølgingsperioden.

– Det viser igjen at helse, livsstil og dødelighet er knyttet tett sammen – og at det er fornuftig å legge et godt grunnlag tidlig, sier Berstad i en sak publisert på hjemmesidene til Kreftregisteret.

Røykere og overvektige utsatt for hjerte- og kardød

Forskerne så også på hvilke faktorer fra spørreskjemaet i 2001 som var knyttet til dødelighet. Til sammen 226 av de 4211 som svarte på dette spørreskjemaet døde innen 31. desember 2013.

– Vi fant ut at dødeligheten var lavest hos de som svarte at de levde sunt, mens de som ikke oppfylte noen anbefalinger hadde den høyeste dødeligheten. Dette gjaldt død på grunn av både kreft og hjerte- og karsykdommer, forklarer Berstad. Faktisk var hvert poeng høyere livsstilsscore forbundet med 21 % lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden.

BMI tilsvarende overvekt og spesielt fedme hang sammen med økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. De som aldri hadde røykt hadde dessuten lavere risiko enn de som røykte eller var tidligere røykere, og risikoen var høyere jo flere sigaretter man oppgav å røyke hver dag. Selvrapportert fysisk aktivitet og kosthold påvirket derimot ikke risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom, men regelmessig trening og et høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker var forbundet med lavere risiko for å dø av kreft.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply